Sexkjøpsloven krenker samtykkeretten
Om det å ha få valg gjør en ufri, vil det å frata fattige sexarbeidere et av de få valgene de har gjøre dem mer ufri.
Når Straffelovrådets forslag om å avkriminalisere sexkjøp diskuteres på 8. mars er det de negative konsekvensene av sexkjøpsloven som må være fokuset.
«Beate» er en fattig kvinne fra Øst-Europa som kom til Norge for å selge sex, via et nettverk som skaffet henne flybillettene, relevant informasjon om Norge, en leilighet og kunder.
«Beate» føler seg relativt trygg på kundene som nettverket setter henne i kontakt med og er glad for at nettverket ikke er langt unna leiligheten det selges sex fra, om det skulle skje noe.
Det betyr samtidig at hun må håndtere flere kunder for mindre utbytte, siden nettverket krever en god del av fortjenesten for dette nærværet og diskresjonen for politiet.
Nettverket løy til henne om de reelle kostnadene for reisen og oppholdet, men siden alternativet er å selge sex alene på gaten – og dermed mer voldsutsatt – går «Beate» med på å betale det nettverket krever.
«Beatrice» selger sex på gata. Frykten for at politiet skal ta fra henne inntektskilden gjør at hun ikke har tid til å gjøre sikkerhetsvurderinger av kundene, før hun hopper inn i bilen til der han bestemmer.
Spytt, kvelning og slag. «Beatrice» har opplevd vold fra noen av mennene som kjøper sex av henne, men har valgt ikke å anmelde dette.
Debatt: – Det må bli lovlig å kjøpe sex
«Beatrice» vil nemlig ikke risikere at politiet går etter de øvrige kundene hennes.
Utrygg hverdag
«Beate» og «Beatrice» er fiktive figurer basert på, blant annet, stemmene til sexselgende kvinner intervjuet i Vista Analyses evaluering av sexkjøpsloven (2014).
Som forteller at de etter innføringen av sexkjøpsloven opplever en mer utrygg hverdag, og ikke lenger anmelder kriminalitet til politiet.
I forbindelse med parolemøtet 1. februar, til 8. Mars komiteen i Oslo, har PION derfor sendt inn hovedparoleforslaget «Sexkjøpsloven krenker samtykkeretten -fjern paragraf 316!».
En støtte til Straffelovrådet, som 19.12. leverte sin rapport der de anbefaler å avkriminalisere sexkjøp som ikke innebærer seksuelle krenkelser.
Forslaget støttes av Inkluderende Feminisme, Tryggere Ruspolitikk, Unge Venstre, Venstres Kvinnelag, Preventio og HivNorge.
Kvinnefronten reagerer derimot negativt på Straffelovrådets anbefaling.
Frp-Ellingsen: – Sexkjøpsrapporten kan ikke brukes
De siterer en studie av Melissa Farley m. fler, om at 90 prosent av mennesker i prostitusjon ønsker seg ut.
De skriver at «… den største driveren inn i prostitusjon langt ifra er frivillighet, men heller fattigdom», og at «Mens vi opplever fattigdom i større omfang enn vi har gjort i Norge på årtier, anbefales vi å avkriminalisere sexkjøp, altså å gjøre det lovlig å kjøpe en annens kropp.» (Aftenposten 2.1.23).
Kvinnefrontens leder, Cathrine Linn Kristiansen bygger videre på dette i Klassekampen (30.12.22), under tittelen «Ekte samtykke er gratis».
Samtykkekompetente
Samtykke har da heller aldri vært til salgs, og antydningen til Kvinnefronten er at sexselgere ikke er samtykkekompetente.
En alvorlig anklage, men et ledd i en strategi der radikalfeminister prøver å overbevise opinionen om at de av oss som faktisk rammes av prostitusjonslovgivningen ikke bør lyttes til.
Slik som den gjentagende stråmannen om at «daglige krenkelser i prostitusjon oversees til fordel for ønskene til en liten «prosent av den globale sexindustrien som ønsker å selge sex» (Aftenposten 2.1.23).
Lyst til å selge sex har aldri hatt noe med saken å gjøre. Fagorganisasjoner hadde ikke eksistert om alle hadde elsket jobbet sin. De eksisterer fordi det er utnyttelse å bekjempe.
Derfor ønsker også Sexarbeidernes Interesseorganisasjon (PION) Straffelovrådets anbefaling velkommen. Fordi det viktigste å verne sexarbeidere mot vold og utnyttelse.
En voksende mengde internasjonale studier anbefaler avkriminalisering av sexkjøp for å beskytte sexarbeidere mot vold og hiv.
«Nikki» selger sex til norske menn
Kondomer som bevis
Niina Vuolajärvi (2020) viser for eksempel at tross sexkjøpsforbudet, er det selgersiden som rammes av politiets lov håndhevelse.
Dette svekker forhandlingsposisjonen deres opp mot kundene, som – sammen med det at politiet konfiskerer kondomer som bevis på sexkjøp - øker hivsmitterisikoen.
Smittes sexarbeidere med hiv, øker risiko for senere å bli utsatt for vold (The Lancet 2015).
At sexkjøpsforbudet har bidratt til å redusere tilliten sexselgere har til politiet gjør at kriminelle opplever sexarbeidere som fritt vilt for kriminalitet.
Fordi de vet at det er lite sannsynlig at kriminalitet anmeldes. Ikke bare dokumenterer Amnesty International dette i sin rapport (2016) om norsk prostitusjonslovgivning.
Dette ligger også til grunn for FNs kvinnekomité sin kritikk av sexkjøpsloven (2017) for å gjøre sexarbeidere sårbare for kriminalitet.
Om det å ha få valg gjør en ufri, vil det å frata fattige sexarbeidere et av de få valgene de har gjøre dem mer ufri.
Rammer sexselgere
Som eksemplet med Beate viser gjør hensynet til diskresjon sexarbeidere mer avhengig av tredjepart, noe som betyr mer sexsalg for mindre utbytte.
Sexkjøpere i kø da TV 2 sendte ut «Helene»
I det radikalfeministiske kampskriftet Nei til kjøp av sex og kropp! (2010) innrømmer Sosialistisk Venstrepartis Kirsti Bergstø: «Når sant skal sies, er det ikke sikkert at den enkelte prostituerte hjelpes direkte av et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, dersom hun er avhengig av å selge seg og ikke har andre alternativer. Det betyr ikke at et samfunn der kvinnekroppen er salgsvare kan aksepteres».
I stedet for å stikke i hodet i sanden for hvordan sexkjøpsloven rammer sexselgere negativt bør også Kvinnefronten innrømme at en forhøyet risiko for at vi kan utsettes for vold og voldtekt, med dårligere tilgang til rettsvesenet, er en pris de er villig til å betale for deres visjon om et samfunn uten prostitusjon.
PION mener derimot at det er de negative konsekvensene av sexkjøpsforbudet som må være fokus for feministisk debatt om Straffelovrådets forslag, på årets 8. mars.
Om all prostitusjon er en krenkelse hjelper det ikke med en sexkjøpslov som sementerer fattigdom, bidrar til mer sexsalg og som krenker samtykkeretten til sexarbeidere.
Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no