KROPP: Eline Sukkestad (16) har skrevet et svar på Sanna Sarromaa sin kronikk i VG: «Skal vi virkelig hylle alle kropper». Foto: Frode Sunde / TV 2
KROPP: Eline Sukkestad (16) har skrevet et svar på Sanna Sarromaa sin kronikk i VG: «Skal vi virkelig hylle alle kropper». Foto: Frode Sunde / TV 2

Se de fjortenåringene inn i øynene og si at deres kropp ikke er verdt å verdsette

Vær så snill, Sanna Sarromaa, prøv å forstå hvor mange mennesker, ikke minst ungdommer og kanskje til og med barn (!) du tråkker på tærne.

Jeg hadde akkurat spist ferdig middagen min, da jeg tittet innom VG og kom over kronikken til Sanna Sarromaa.

Jeg ble mildt sagt sjokkert da jeg leste overskriften «skal vi virkelig hylle alle kropper», men det kan ikke måle seg med den utelukkende avskyen jeg følte for denne damens ytringer da artikkelen var ferdig lest.

Jeg er en 16 år gammel tenåringsjente, snart 17.

I flere år har jeg slitt med spiseforstyrrelsen anoreksi, faktisk var jeg bare et barn da spiseforstyrrelsen sakte begynte å ta grep om meg.

De siste årene har bestått av behandling, både en innleggelse på ungdomspsykiatrisk og et langt og vanskelig poliklinisk forløp.

REAGERER: Eline Sukkestad har selv hatt spiseforstyrrelser og ble sjokkert da hun leste overskriften på Sanna Sarromaa sin kronikk i VG. Foto: Frode Sunde / TV 2
REAGERER: Eline Sukkestad har selv hatt spiseforstyrrelser og ble sjokkert da hun leste overskriften på Sanna Sarromaa sin kronikk i VG. Foto: Frode Sunde / TV 2

Når det gjelder Sannas kronikk, kjente jeg at hjertet mitt bristet i brystet for både meg selv, og alle de andre der ute som kjemper en daglig kamp mot sitt eget speilbilde.

Alle de menneskene som på tross av at de føler seg som ingenting, absolutt null står opp om morgenen og spiser frokosten sin.

Store og små, tynne og tykke. For det er jo nemlig sånn at vi blir lært helt fra vi går i barnehagen at alle er like mye verdt? Eller?

Først og fremst, jeg er ingen motstander av en sunn livsstil.

Bobler inni meg

Jeg har som de fleste andre vett nok i topplokket til å forstå at røyking selvfølgelig ikke er noen helsegevinst, og at sykelig fedme kan medføre stor risiko, men det kan sannsynligvis en god del andre ting du gjør hver dag også.

De kunstige søtningsstoffene i den energidrikken du drakk med lunsjen er kanskje ikke det beste du får, men hallo den er jo sukkerfri og dermed «bedre» ikke sant?

Nei. Nei det er ikke det og jeg kjenner det bobler inni meg av å tenke på at mat har pådratt seg en slags «moralverdi», bra eller dårlig. For sånn skal det ikke være.

SYKEHUS: Alvorlig undervekt har gjort at Eline ble innlagt på sykehus. Foto: Frode Sunde / TV 2
SYKEHUS: Alvorlig undervekt har gjort at Eline ble innlagt på sykehus. Foto: Frode Sunde / TV 2

Ifølge en haug forskningsstudier, har undervektige personer STØRRE risiko for død enn sykelig overvektige.

Men det kan vel ikke stemme, for de som er undervektige spiser jo lite. De spiser sikkert kjempesunt hele gjengen, fordi tynn = sunn? Nei. Det er ikke det, og jeg skal fortelle deg hvorfor.

Som sagt, er jeg syk med anoreksi. Jeg har selv vært i andre enden av skalaen med en alvorlig undervekt som fikk meg innlagt på sykehus.

Lavmål

Og jeg kan virkelig love deg, med hånden på hjertet- det er ingenting, absolutt INGENTING med det som er sunt.

Sanna skriver, og jeg siterer «Carlsen dro det så langt som å si at en slank kropp hadde lite med sunnhet å gjøre».

Carina Carlsen, kronikkforfatter av en nylig artikkel om at alle kropper er like gode. En skikkelig rå dame som jeg har skikkelig respekt for, og sier meg svært enig med.

Jeg vil påstå at det i denne situasjonen er Sarromaa som drar det milevis utenfor mål, ved å komme med den ytringen at å være slank betyr å være sunn. Lavmål.

Da jeg lå på barneavdelingen med EKG på brystet for å passe på hjertet mitt fordi jeg hadde sultet kroppen min i månedsvis var det absolutt alt annet enn sunt.

Jeg var slank, for all del, men den versjonen av meg er nok den mest usunne som har eksistert.

Et år senere hadde jeg en normalvektig, men slank kropp. Jeg kastet opp maten min, hver dag.

Hev innpå litervis med vann rett før jeg skulle veies hos legen, så vektnedgangen ikke skulle syntes.

Blodet mitt ble tynnet ut, og blodprøvene mine viste at kroppen min ikke hadde det noe bra. Jeg var virkelig ALT. ANNET. ENN. SUNN.

USUNN: Selv om Eline var normalvektig hadde hun et usunt kosthold. Foto: Frode Sunde / TV 2
USUNN: Selv om Eline var normalvektig hadde hun et usunt kosthold. Foto: Frode Sunde / TV 2

Se for deg at jeg plasserer to mennesker foran deg.

Normalvekt

En overvektig, og en slank. Du får ikke vite noe om vedkommendes helsetilstand, din eneste oppgave er å fortelle meg hvem av disse som er sunnest.

Majoriteten av befolkningen vil instinktivt svare meg at den overvektige personen er usunn, og vice versa.

La meg fortelle deg at dette overvektige mennesket, har hatt denne kroppen hele livet. Vi kaller henne Anne.

Anne har vært i den større enden av skalaen siden hun ble født, og det er på denne vekten kroppen har hatt det bra.

Kostholdet er bedre enn majoritetens, alle blodprøver er helt fine og hun elsker å ta sykkelen til jobb hver morgen.

Hele familien har samme kroppsfasong, det ligger i genene at Anne ikke er ment til å ha en kropp som tilsier det vi kaller «normalvekt».

Til sammenligning, presenterer jeg den slanke personen vi kaller Tone.

Tone har et hektisk liv, og hun stresser utrolig mye. Så mye at hun har forhøyet kortisol, som er kroppens naturlige stresshormon.

Hun er overdrevent opptatt av å beholde sin slanke figur, og presser seg selv på gymmen 6 av 7 dager i uka.

Innsauset i diettprat

Dette putter et ekstremt nivå av stress på Tones kropp, noe som har gjort at menstruasjonen hennes uteblir.

Det har den gjort i flere år, og det er usikkert om hun vil kunne få barn i fremtiden.

På toppen av det hele har ikke Tone tid til å lage så mye mat, så hun spiser mye masseprodusert ferdigmat og proteinshake hun ikke aner hva inneholder for å holde musklene på plass.

For å dempe søtsuget røyker hun. Men, hun er jo tynn. Gudskjelov hun er tynn, da må vel det bety at det livet hun lever er sunt?

Poenget jeg skal frem til, er at Anne sin vekt ikke automatisk betyr at hun er mindre sunn enn Tone, det er rimelig tydelig hvilke av disse livsstilene mesteparten av oss hadde valgt.

Det er det i hvert fall for meg.

Er vi virkelig blitt så innsauset i diettprat, kostholdsråd og slankepiller at vi har glemt at alle skal være likeverdige, et så enkelt prinsipp som femåringer klarer helt fint å forstå?

Er verden og denne grusomme utviklingen faktisk gått så langt at tallet på badevekta er definisjonen på vår helse, vår rett til å feire at vi er akkurat vi, og å være stolt av den kroppen vi ble tildelt.

Fordi når alt kommer til alt, tviler jeg sterkt på at 90 åringene på eldrehjemmet sitter og snakker om hvor mye de veide da de var 30 år på kaffetreffet sitt.

Kjære Sanna Sarromaa, kroppspositivitet handler ikke om at noen skal presse overvekt over på noen andre, det handler ikke om å anbefale fedme.

Det handler i hvert fall ikke om at noen på død og liv ønsker å «forbli tykke» som du selv sier.

SKADELIG: 16 år gamle Eline mener Sanna Sarromaa sin kronikk kan ha en skadelig effekt på unge mennesker. Foto: Frode Sunde / TV 2
SKADELIG: 16 år gamle Eline mener Sanna Sarromaa sin kronikk kan ha en skadelig effekt på unge mennesker. Foto: Frode Sunde / TV 2

Kroppspositivitet handler om å akseptere sin egen kropp, uavhengig av tallet som står på kleslappen.

Rett og slett litt flaut

Det handler om å gi slipp på den troen om at «jeg er ikke god nok på grunn av et uvesentlig tall på en firkant på badegulvet».

Det handler om at jeg som individ velger å trosse ditt unødvendige utsagn om at «ikke alle kropper skal snakkes om i positivt ordelag».

For det skal de faktisk. Og når jeg som 16-åring mestrer utmerket å fortelle min overvektige venninne at hun ser nydelig ut i den nye kjolen sin, så er det rett og slett litt flaut hvis du som voksen dame ikke klarer å gjøre det samme.

Til slutt, vær så snill; vær så snill Sanna Sarromaa, gå i deg selv og prøv å forstå hvor mange mennesker, ikke minst ungdommer og kanskje til og med barn (!) du tråkker på tærne ved å skrive i Norges største nettavis at du «nekter å være med å hylle overvektige kropper».

Se for deg å se de fjortenåringene inn i øynene og si at deres kropp ikke er verdt å verdsettes, at de hadde blitt hyllet mer om de trakk et annet lodd i DNA-lotteriet. Se for deg det.

Da håper jeg at du ser hvilken skadelig og vond effekt dette har på unge mennesker.

Sanna Sarromaa er fremlagt kritikken og skriver i en epost at hun ikke har noe behov for å kommmentere den (journ.anm).


Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no