Samrøre av jobb og privatliv
Er det greit at statsministeren bruker Norges ambassaderesidens i London som privat feriebolig for seg og sin familie?

Det spørsmålet stilte neppe Jonas Gahr Støre til seg selv før han to ganger i fjor tok med seg familien og bodde gratis i Norges fasjonable ambassaderesidens i London.
Den ene gangen bodde han der sammen med kona si, to av sønnene sine og en svigerdatter, den andre gangen sammen med en av sine sønner. Begge gangene på privat ferietur.

Han betalte ikke for oppholdene, og mottok med det et gode, verdsatt til 42.000 kroner. Støre fikk dermed økt sin lønn med tilsvarende i fjor, et beløp som han naturligvis betaler skatt for.
Støre forsvarer seg med at han på forhånd sjekket med eget embetsverk om han kunne ta imot invitasjonen fra ambassadør Wegger Chr. Strømmen, noe han fikk beskjed om at han kunne. Jusseksperter sier til TV 2 at dette heller ikke er i strid med lovverket.
Men i stedet for å spørre de ansatte på eget kontor, kunne Støre kanskje spurt seg selv om en statsminister og partileder som gikk til valg på at «det er vanlige folks tur», bør utnytte et system og ta imot fordeler som vanlige folk bare kan drømme om.
Regelverket for å motta gaver i tjenesten ble kraftig strammet inn etter avsløringene i 2010 om at Støre (!) og andre statsråder tok imot dyre gaver privat. Regelverket gjelder derimot bare for gaver som gis fra en tredjepart. Støre mottok denne fordelen, til en verdi av 42.000 kroner, av Norges ambassadør til Storbritannia. Han er offentlig ansatt og dermed ingen «tredjepart». Jeg har ingen grunn til å betvile ambassadør Wegger Chr. Strømmens intensjoner, men spekulasjoner om hensikt vil fort komme når en slik gest blir offentlig kjent. Og det er neppe en ulempe for en ambassadør å ha et godt personlig forhold til landets statsminister.
Derfor er det uklokt av en ambassadør å invitere en statsminister og hans familie til å bruke Norges offisielle representasjonsbolig og ambassaderesidens på privat ferietur. Og tilsvarende uklokt av statsminister å takke ja, i hvert fall når du heter Jonas Gahr Støre og har en historikk med mye utenompolitisk støy:
- I 2010 kunne VG avsløre at Støre hadde tatt imot fem teppegaver til en verdi av 20.000 kroner fra afghanske regimetopper mens han var utenriksminister.
- I 2012 avslørte Dagbladet at UD ga seks millioner kroner til en stiftelse initiert og ledet av Støres barndomsvenn, milliardæren og rederen Felix Tschudi, uten at daværende utenriksminister Støre fikk sin habilitet vurdert. Saken endte med kontrollhøring i Stortinget.
- Valgkampen i 2017 ble delvis ødelagt av Dagbladets avsløring om at Støre hadde investert deler av formuen sin i et omstridt eiendomsprosjekt sammen med milliardæren og Høyre-bidragsyteren Stein Erik Hagen, og at det ble brukt såkalte løsarbeiderkontrakter, som Ap og fagbevegelsen var svært kritiske til.
- Samtidig avslørte Dagens Næringsliv at Støre eide andeler i et omstridt fond som hadde plassert penger i atomvåpenproduksjon.
- Og så sent som under valgkampen i 2019 kunne NRK avsløre at Støres formue var plassert i fond som indirekte hadde eierskap i privat eldreomsorg. Støre, som hadde erklært krig mot slike selskaper med «sugerør inn i statskassen», måtte erkjenne at han selv hadde tjent penger på dette, selv om det dreide seg om svært små beløp.
Hver avsløring om privatøkonomien gjorde at Støre solgte seg ut og flyttet formuen sin rundt. Nå har han solgt seg ut av alle aksjefond og heller satt pengene i banken, etter i årevis å ha ignorert klare råd og regelrette bønnfalinger fra partifeller om å gjøre nettopp det.
Selv om Støre nødvendigvis ikke bryter lover eller regler, er det bemerkelsesverdig hvor ofte han klarer å gjøre seg sårbar for kritikk.
Når TV 2 kan fortelle at Støre to ganger i fjor har brukt den fasjonable ambassade-residensen i Kensington i London som fritidsbolig på private ferieturer for seg og sin familie, virker det ikke som han tar lærdom av tidligere saker, heller.
Med sin bakgrunn, bør Støre være uhyre forsiktig med å motta noen som helst fordeler som vanlige folk bare kan drømme om. En ambasaderesidens er ikke en firmahytte for ansatte i staten.