«Så enkelt fikk vi glade, nysgjerrige og lykkelige barn»

Hvilke gode minner sitter vi igjen med fra vår barndom?

Ute dagen lang, lek, utforsking, sosialt med venner, skrubbsår på knærne, mestringsfølelse og utfordring av skjebnen.

Og hvilke minner vil våre barn sitte igjen med?

Sitte inne og chatte med venner og game i cyberverden, måtte tvinges ut av onde foreldre, for så å sitte på venninnenes mobil å se på YouTube bak et tre, og vet ikke forskjellen på en kråke og en måke?

Den tanken fikk oss til å våkne opp. Og prosjekt «Tilbake til 1985» ble en realitet.

Nå skulle barna få se hvordan vi hadde det da vi vokste opp, på godt og vondt!

Livet uten skjerm hjemme har siden begynnelsen av januar gitt oss barna våre tilbake.

Nå er den eneste skjermen (utenom på skolen) barne-TV fra 18-19, eller 14-15 de dagene de trener.

Skjerm-detox har blitt innført på hele familien, inkludert oss voksne.
Vår skjermtid er redusert med hele 85 prosent (ifølge min mobil).

Vi voksne får se tv eller surfe på nett etter barna har lagt seg eller når de ikke er hjemme.

Etter kun to uker:

• matlysten er bedre
• mer opplagt
• sover bedre og lengre
• krangler mindre
• flere gode samtaler
• mer kreative
• leker ble gøy igjen
• roligere og mer positive
• fått en ny konsentrasjon
• høfligere og lytter mer

Eneste negative er at huset er mer rotete og hodet mer slitent.

Men, vi valgte å få barn selv, og heller et rotete hus enn paralyserte barn.

Å ja, det blir vill krig og sinte barn ved oppstart når skjermene forsvinner!

Men «hang in there», det går over om man er flink å finne på mer ting sammen og hjelper dem litt i gang

Og om det blir virkelig ille, er det en pekepinn på hvor avhengige barna faktisk er, og enda viktigere å ta kampen.

Nå har det gått en måned, og barna har sluttet helt å spørre etter iPad eller gaming.

Det har blitt byttet ut med «kan vi dra på biblioteket», «kan vi spille brettspill» og «vi stikker ut og leker, ha det».

Til og med å skru opp og utforske ødelagte elektroniske leker har blitt gøy.

Spesielt gøy at pappa kunne starte motoren igjen med ledninger og et batteri.

Barna har blitt langt mer selvstendige, og maset etter å finne på noe, har stilnet.

Alle punktene som vi så etter to uker har bare blitt forsterket.

De har blitt mye flinkere å regulere seg selv og å bruke ordene sine, i stedet for å smelle med dører og trampe i gulvet.

TV-tiden på en time blir også veldig ofte byttet ut med lek i stedet – de har ikke tid å avslutte leken.

Utfordringene vi har møtt på underveis, er at andre barn får jo fortsatt lov å spille, så da våre dro på besøk, ble dette litt urettferdig.

Men vi har valgt å gi beskjed til andre foreldre at våre barn ikke får game – om det blir problematisk, så er dørene våre alltid åpne.

Så løsningen ble åpent hus hos oss. I starten måtte vi gjerne hjelpe litt ekstra til å sysselsette dem i lek eller finne på aktiviteter.

Frykten var at våre barn skulle havne utenfor på grunn av våre strenge skjerm-regler, men det motsatte har skjedd.

Barna får oftere besøk, selv om besøket må legge fra seg mobilen og gå og leke.

Vårt hus og våre regler har blitt tatt godt imot av både andre barn og foreldre.

Hardest har det vært for oss som foreldre, som også måtte leve i den virkelige verden igjen.

Vi måtte virkelig gå i oss selv og jobbe hardere enn vi hadde trodd.

I tillegg måtte vi senke vår egen standard hva gjelder hvor ryddig huset vårt skal være.

Huset fullt av barn blir fort kaotisk.

I starten var vi så slitne at vi ville gi opp.

Etter hvert som tiden har gått, har vi også klart å snu om på vår tankegang.

Bakende barn og et kjøkken fullt av mel er ikke lenger et stort «nei, uff».

I stedet for å se rotet, ser vi lykkelige barn som har lekt og vært kreative.

Gleden av å se kreativitet og mestringsfølelse vokse er uvurderlig.

Vi lager gode minner!

Vi bruker TID sammen!

Rydde kan vi gjøre en annen dag…

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no