Prozac Nation for husdyrene våre

For noen uker siden ble jeg kontaktet av en ferierende hundeeier. Hennes beste venn hadde bodd hos slektninger mens hun var på reise. Hunden var sosial og med god oppførsel før avreise, men litt ivrig etter å hilse på andre hunder mens de var på tur. De bor i landlige omgivelser og hunden fikk ofte gå uten bånd. Eieren hadde vært flink med kurs og oppdragelse. Hun tok kontakt med meg da hun kom hjem fra reise for å spørre om noen tabletter hunden hadde blitt tilskrevet mens hun var borte. Slektningene hadde opplevd hunden som stresset og uhåndterlig mens de var på tur. De bodde på Grønland i Oslo med mange nye inntrykk og mennesker. En veterinær hadde skrevet ut resept på tabletter som ville gjøre hunden medgjørlig og rolig.

Kastet tablettene

Virkestoffet i tablettene - Fluoksetin, en antidepressiva også kjent som Prozac, hadde blitt skrevet ut for å dempe angst. Vi kastet umiddelbart tablettene og jeg begynte å undersøke omfanget rundt bruken av slike tabletter på hunder. Jeg kontaktet kollegaer, atferdsspesialister, farmasøytiske produsenter og andre husdyreiere med resept på disse tablettene. Jeg forstod raskt at denne typen medikamenter (psykofarmaka) blir i stadig økende grad brukt for å «behandle» atferdsproblemer på både hunder og katter.

Bruken av antidepressiva på husdyrene våre har skutt i været de siste 10 årene. Medikamentene brukes til behandling av separasjonsangst, generell angst, stress og aggressivitet. Til og med stereotypisk atferd som 'halejaging' blir behandlet med antidepressiva. Ikke bare er det alarmerende hvor hyppig slike medikamenter utskrives for dyr, men det er bekymringsverdig at de utskrives for 'atferdsproblemer' som bare er dyrenes naturlige reaksjonsmønster. Ikke alle dyr vil passe inn eller trives i folkemylderet i Oslo sentrum.

Bekymring

En annen bekymring er lettheten antidepressiva blir utskrevet uten at man er belyst om effekten og potensielle bivirkninger slike medikamenter kan ha. Vi mennesker kan uttrykke oss verbalt og fortelle legen hvordan vi føler oss. Blir vi mer tilfreds som husdyreiere med en hund som tidligere var rastløs hjemme alene, men som nå heller vil sove hele dagen. Er da problemet løst?

Hvis hunden er redd, ikke liker å hilse på andre hunder eller mennesker som den møter, er det ofte naturlig skepsis og beskjedenhet. Hvis hunden bjeffer mye og er utagerende, er det kanskje en nysgjerrig hund eller en som vil beskytte eieren sin. Hvis en gjeterhund blir stresset når dere er på tur, løper rundt og napper i sko eller virker truende, er dette som regel helt normal atferd for rasen.

Hunderaser som er flokkdyr blir fort destruktive etter lengre perioder hjemme alene ettersom de er redde for å bli forlatt av flokken. Hvis katten din som bor i leiligheten plutselig angriper tærne dine, oppfører seg rart eller angriper besøkende, er den kanskje bare frustrert over et liv innendørs uten stimulans. Katter er tross alt ville dyr.

Menneskeskapte problemer

Det kan virke som at en stor del av «atferdsproblemene» husdyrene våre har er menneskeskapt og kun symptomer på mistrivsel i det livet vi gir dem. Er det da etisk riktig å behandle disse problemene med psykofarmaka medikamenter, når løsningen kanskje ligger i at dyrene ikke bor under riktige forhold og bør omplasseres?

Kanskje hunden med separasjonsangst hadde hatt et fantastisk liv sammen med noen som kan være hjemme med den eller ta den med på jobb eller bo under andre omstendigheter. For noen uker siden ble en artikkel publisert i Danmark hvor man konstaterte at mange hunder er deprimerte ettersom de er mye alene. Dette er livet vi gir dem. Behandler vi dyrene for deres eget velvære eller for oss selv?