Electricite de France (EDF) sitt atomkraftverk i Belleville-sur-Loire i Frankrike denne uken. Frankrike får store mengder av sitt energibehov dekket av kjernekraft . Foto: Benoit Tessier
Electricite de France (EDF) sitt atomkraftverk i Belleville-sur-Loire i Frankrike denne uken. Frankrike får store mengder av sitt energibehov dekket av kjernekraft . Foto: Benoit Tessier
Strømkrisen:

På høy tid å revurdere kjernekraft

Om du hadde plassert alt brenselet fra amerikanske kjernekraftverk, som har hatt slik produksjon siden 50-tallet, på en fotballbane, vil du bli overrasket over hvor høyt det hadde blitt.

Utbygging av fornybare energikilder som sol- og vindkraft har de siste tiårene vært Norge og Europas viktigste tiltak for å kutte i klimagassutslippene fra produksjon av elektrisitet.

Men det er en utslippsfri energikilde som stort sett har vært oversett, og det er kjernekraft.

Fornybare energikilder bidrar positivt til å kutte utslippene av CO2 fra kraftproduksjon, men dessverre kun når det er riktig vær.

Steffen Oliver Sæle Foto: Privat
Steffen Oliver Sæle Foto: Privat

Når været ikke passer, er det kull og gass som ofte må ta stafettpinnen.

I det siste har vi i Norge og Europa kjent på en aldri så liten energikrise, delvis som følger av denne vær- og fossilavhengigheten.

Tidligere har vi blitt reddet fra dette uføret av regn og vind, og vil blir sikkert reddet igjen denne gangen. Men det vil være uklokt å håpe på at dette vil skje hver gang.

Når riktig vær ikke kommer til unnsetning, er første virkemiddel å balansere forbruk og tilgjengelighet med økte priser.

Uproblematisk

For noen er dette fullstendig uproblematisk, men ikke for alle. Neste virkemiddel, som tidvis benyttes i regioner med stor væravhengighet, som i Tyskland, er strømbrudd.

Konsekvensene omfatter da ikke «bare» økonomi, men også liv og helse.

Energi er ferskvare, lagring svært vanskelig og lite sol, vind og vanntilsig kan inntreffe på store områder på samme tid.

Utenlandskabler kan tidvis være avlastende, men ikke dersom regionene vi tilknyttes også er rammet av samme mangel.

Dette er en problemstilling som må adresseres i langt større grad enn den blir i dag. Med en forlengelse av dagens energistrategi, er det ikke denne sesongens vinter som bør skape bekymring, men den om ti år.

Økende behov

Kjernekraft som alternativ ble her til lands vurdert på 70-tallet, men ble den gangen skrinlagt.

Behovet var lite prekært, og det var stor uutnyttet kapasitet i vannkraften.

I dag foreligger fremdeles potensiale for økt kapasitet, men ikke nok til å dekke behovet de kommende tiårene.

Statnett har anslått en behovsøkning på 80 TWh fram mot 2050. Til sammenligning bruker vi i dag rundt 135 TWh elektrisitet og 337 totalt.

Noe kapasitet kan også skaffes til veie ved vind-, vann- og solkraft, i tillegg til energisparing, men selv dette strekker ikke til.

Kraftbehovet de neste tiårene henger i stor grad sammen med hva vi ønsker å foreta oss, som naturligvis gjør det å forutse mengden til en utfordrende øvelse.

Men mye av det vi ønsker å gjøre er fornuftige ting som elektrifisering, batteri- og hydrogenproduksjon og økt grad av selvforsyning.

Og om vi ønsker å erstatte enkelte plastprodukter med produkter av tre, mais eller annet nedbrytbart materiale, krever også dette mer energi.

Det er altså mange forståelige grunner til å ønske mer lavutslippsenergi. Et lands tilgang til energi henger også i stor grad sammen med landets velstand, som her i Norge blant annet innebærer «gratis» skole og sykehus.

Ny viten kan ikke ignoreres

Men selv om tilgang til mye energi er fordelaktig, har alle energiformer også ulemper.

Denne avveiningen av fordeler og ulemper er utgangspunktet for EUs vurdering av en energikilde eller teknologi som «grønn».

På oppdrag av EU-kommisjonen utarbeidet og publiserte EUs vitenskapspanel (JRC) nylig en rapport der kjernekraft ble gått i sømmene.

Rapporten er kanskje den mest omfattende av sitt slag og konkluderer tydelig med at kjernekraft må anses som minst like grønn og bærekraftig som andre nullutslippskilder til energi.

Det er gode grunner til at kjernekraft blir vurdert som bærekraftig. Naturligvis har dette sammenheng med at kraftproduksjonen skjer uten klimagassutslipp, men også at kjernekraften har svært høy energitetthet.

Denne energitettheten gjør at materialbehovet blir noen hundredeler av fornybare alternativers behov, per energienhet.

Arealbehovet er kun tusendeler, og faktisk så lavt at rundt fem «industriparker» (les: kvadratkilometer), avhengig av ønskelig konfigurasjon, vil være tilstrekkelig for å møte kraftbehovet vårt frem mot 2050.

Brukt brensel

Dersom behovet skulle være større etter 2050 kan også kapasiteten utvides uten at dette må gå på bekostning av villmark.

Det å ha et «brensel» her, uran, og kanskje en dag uran via thorium, er heller ikke å forakte.

Energi for flere år kan dermed lagres ved kraftverket, og forsyningen blir frigjort fra været. Og selv om vi kan magasinere deler av vår vannkraft, er også denne kilden væravhengig.

Etter et par år i reaktoren, blir brenselet riktignok til avfall, eller mer korrekt: delvis brukt brensel, som en dag kan brukes i andre kraftverk.

Til motsetning fra klimagasser fra fossilkraft, som slippes rett ut i atmosfæren, er dette avfall som håndteres.

Etter noen hundre år i deponier noen hundre meter under bakken, der det skal ligge til evig tid, er dette avfallet omtrent like farlig som bly. Uten at bly eller andre tungmetaller omgis med samme mystikk og dramatikk som nukleært avfall av den grunn.

Fotballbane

Og enda en fordel med stor energitetthet: avfall blir det svært lite av.

Plasserer du alt det brukte brenselet fra amerikanske kjernekraftverk, som har hatt slik produksjon siden 50-tallet, på en fotballbane, vil ikke stabelen nå høyere enn fire meter.

Dette er naturligvis håndterbare mengder, og kan på ingen måte være et hinder for kjernekraft også i Norge.

Et annet vanlig og forståelig ankepunkt mot kjernekraften har vært oppfatningen av dens sikkerhetsprofil.

Men også her kunne JRC-rapporten konkludere med, som flere andre studier tidligere har gjort, at eksisterende kjernekraftverk er minst like trygge som vindturbiner.

Og akkurat som med biler og fly fra 60-tallet, er kraftverk som bygges i dag enda tryggere. Morgendagens kraftverk, som også vi i Norge vil kunne ha glede av, er enda tryggere enn dette igjen.

Dersom lav risiko skulle være den viktigste parameteren for et energisystem, er altså spalting av atomkjerner å foretrekke.

På samme måte som vitenskapens budskap om klimaendringer, kan ikke våre folkevalgte og miljøorganisasjoner ignorere vitenskapelige funn om kjernekraft som en trygg energikilde.

Om du vil skru inn hundre skruer, kan du nok gjøre dette med et skrujern. Men om du har en drill i boden, er det nok lettere å bruke den.

Skrujernet er likevel et nyttig verktøy, og kan tidvis være å foretrekke for andre operasjoner. Det er et lignende forhold mellom kjernekraft og annen nullutslippsteknologi.

Selv om kjernekraften har betydelige fordeler, er den ingen mirakelteknologi og kan ikke løse klimakrisen alene. Den må gjerne suppleres med energisparing, fornybart og andre fabelaktige teknologier.

Men det er på høy tid at kjernekraft, som det mest potente og bærekraftige virkemiddelet, diskuteres på en seriøst og ærlig måte på nasjonalt nivå.

Pålitelig og trygg energi uten klimagassutslipp er for viktig til å la være.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no