Ordene motiverte meg til å bli sykere
Jeg brukte alle som var sykere enn meg som motivasjon. Målet var å bli den aller sykeste.
Da jeg var 12 år gammel hadde jeg allerede trodd at jeg var overvektig i flere år.
Dagen jeg fylte 13 meldte jeg meg inn på treningssenter, der målet var å bli «tynn nok».
For to år siden fikk jeg diagnosen «a-typisk anoreksi», som vil si at man ikke oppfyller alle krav for sykdommen.
Jeg var altså ikke «syk nok».
Disse ordene ble en motivasjon til å bli syk nok til å passe inn i vanlig anoreksi. Jeg brukte alle som var sykere enn meg som motivasjon og målet ble å bli den aller sykeste.
Fikk et dårlig tips
For en stund tilbake hadde jeg en personlig trener (PT)-konsultasjon (PT). Jeg informerte om at jeg hadde en spiseforstyrrelse og hadde startet prosessen for å bli frisk.
Men jeg trengte tips til å forholde meg til mat og vite at jeg får i meg nok næring uten at det skal ta over livet mitt.
Når jeg dør, er det ikke kroppen min jeg vil bli husket for
Svaret jeg fikk var «begynn å telle kalorier og pass på å ikke overstige kalorimålet».
Lite visste han om at det å telle kalorier var den største faktoren til at jeg fikk en spiseforstyrrelse. Jeg forklarte at dette altså var et dårlig tips i min situasjon og det tror jeg gjelder mange andre også.
Han fortalte at han egentlig ikke visste noe om spiseforstyrrelser, noe jeg syns er veldig rart da det er SÅ relevant på et treningssenter.
Overraskende mange på treningssenteret trener, nettopp fordi de har en spiseforstyrrelse, kanskje de tvinger seg selv på trening hver dag i flere timer og kanskje uten noe næring i kroppen.
Jeg var en 13 år gammel jente som hadde mer skjeggvekst enn de ansatte på skolen
Dette gjaldt blant annet meg i sju år før jeg klarte å rette fokuset på å heller trene for å bli frisk og for en bra psykisk helse.
PT-ene mangler kunnskap
På treningssenteret finnes det også et annet vanlig fenomen, nemlig «kroppsdysmorfi» eller bedre kjent som «bodydismorphia».
Det handler om at bildet du har av deg selv ikke stemmer med overens med virkeligheten.
Dette kan ofte være starten på en spiseforstyrrelse. Hvis en kunde som meg som slet med kroppsdysmorfi kommer og en PT gir feil råd kan det være det siste som skulle til for at kunden snur livet sitt på hodet og kanskje blir alvorlig syk.
Vi må snakke om elefanten i rommet
Jeg får inntrykk av at spiseforstyrrelser og «bodydismorphia» er et altfor lite tema på mange PT-utdanninger eller kanskje ikke et tema en gang, selv når det er så relevant.
Jeg mener at personlige trenere må lære seg mer om spiseforstyrrelser og liknende sykdommer så de kan hjelpe de som sliter og ikke sende dem i feil retning.
Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no