«Økonomi handler om helse»

Etter sommeren skulle vi dypdykke i tallene våre for å sjekke hvordan folk har hatt det det siste året. Svaret: Ikke særlig godt.

 Foto: Kåre Breivik / TV 2
Foto: Kåre Breivik / TV 2

Samtidig med at Norge satte i gang hjulene etter sommerferien satte vi i gang med en av våre faste oppgaver i Kirkens SOS: Nemlig å tolke statistikkene vi fører på daglig basis.

For hver henvendelse som kommer inn krysser vi av i en boks: Ensomhet, selvmordstanker og vold er bare noen av overskriftene for disse. Statistikkene vi fører signaliserer til oss hvordan folk har det i Norge. Vi besvarer nærmere 170 000 henvendelser hvert eneste år fra mennesker som befinner seg i ulike krisesituasjoner.

Da vi skulle tolke tallene hittil i år sammenlignet med i fjor så fikk vi oss en støkk. For skulle ikke livet egentlig gå på skinner nå for de aller fleste? Tross alt var det slutt med koronarestriksjoner. Arbeidsledigheten er lav. Avisene skriver at «Norge går så det griner».

Krisen er bredere og dypere

Men i analysene vi gjør så ser vi noe helt annet: Europa er i krig, mange har ikke funnet tilbake til livet sitt etter pandemien, inflasjonen har tatt noen byks vanlige mennesker ikke kunne forutse og rentene har vært skrudd opp i et jevnt kjør.

Tidligere denne uken fortalte Aftenposten om familier som ved skolestart ikke har råd til å kjøpe helt vanlig skoleutstyr til barna sine.

I podcasten Forklart fikk vi denne uken høre om en alenefar som stod i fare for å bli kastet ut av hjemmet sitt fordi en regning på kommunale avgifter hadde gått til inkasso. Hva denne faren gjør nå? Han har fire (4)! jobber for å få livet til å gå rundt.

En rapport fra Forbruksforskningsinstituttet som ble publisert rett før sommeren påpeker at «krisen er bredere og dypere» og kanskje verst av alt- folk står nå i fare for å miste hjemmene sine.

Økonomisk stress

Hva sier de som tar kontakt?

Hvordan merker vi disse tendensene hos oss? Det er bredt dokumentert at psykisk helse og økonomi henger sammen. Dette diskuterte vi sist på Arendalsuka hvor vi var invitert inn i et panel sammen med blant annet allmenlegeforeningen og inkassoselskapet Kredinor. Og her ble det dokumentert noen svært ubehagelige tall: hele 60 prosent kjenner nå på økonomisk stress, mellom 5-10 prosent av alle som jobber har lønnstrekk.

Med alt dette som bakteppe, hva er så våre funn når vi sammenligner perioden januar- august 2022 med samme periode i år?

På telefon: Relasjonsproblemer har steget med 13,6%. Selvmord som tema har steget med 14 prosent.

I aldersgruppen 20-29 ser vi at folk med selvmordstanker er gått opp med 12 prosent.

I gruppen 30-39 har den gått opp med 24 prosent.

Skam og dårlig selvfølelse

Sistnevnte gruppe er mennesker som er akkurat i etableringssituasjon. Nye familier blir skapt, nye barn skal til verden og nå er det den første store investeringen skal gjøres i form av en bolig. Men i en realitet hvor kostnadene bare akselererer er det mange nå som ikke klarer utgiftene sine. Lønningen rekker kanskje ikke mer enn 14 dager. Lånet har blitt tusenvis av kroner dyrere. Og matprisene har steget kraftig.

Dårlig økonomi og psykisk helse henger sammen.

Det å ha en dårlig økonomi er forbundet med mye skam og dårlig selvfølelse. Det å gjøre opp for seg er en viktig verdi for de fleste mennesker. At man fikser økonomien sin signaliserer at man har livet på skinner. Men hos oss som møter folk på sitt mest sårbare så vet vi nå at folk sliter mer enn noensinne.

Handler om helse

Det er grundig dokumentert at dårlig psykisk helse og dårlig økonomi henger sammen. For meg som leder en stor organisasjon som er tuftet på å hjelpe mennesker i krise, er det hardt å vise frem så elendige statistikker og peke på fakta og annen kunnskap om sammenhengen mellom økonomi og helse. Men det er jobben min å fortelle om tilstanden bak fasaden.

Hva jeg foreslår? Vi må begynne å snakke åpent om økonomi, og om at folk som sliter psykisk får det enda verre når de ikke får betalt regningene sine. Vi må sørge for at barn og unge i hjem som er utsatte får målrettet hjelp. Og vi som samfunn må ta på alvor den alvorlige statistikken jeg forteller om nå. Økonomi handler om helse. Og når jeg ser en slik stigning i antall mennesker som tar kontakt med oss fordi de har alvorlige selvmordstanker er det god grunn til å rope varsku.