Ada Hegerberg er tilbake i den norske landslagstroppen for første gang siden 2017. Foto: PEDRO NUNES
Ada Hegerberg er tilbake i den norske landslagstroppen for første gang siden 2017. Foto: PEDRO NUNES

Norsk fotballs mest etterlengtede comeback!

For første gang på snart fem år skal Ada Hegerberg trekke den norske landslagsdrakten over hodet. En av norsk fotballs mest omtalte konflikter er endelig over.

Alle har tapt på at Ada Hegerberg har stått utenfor landslaget i årevis. Sportslig sett vil man selvsagt at de aller beste spillerne skal være med. Det norske landslaget har ikke råd til at en av de beste spillerne Norge noensinne har produsert ikke vil være en del av landslaget. Om vi skal klare å hevde oss nå som stadig flere nasjoner satser tungt på kvinnefotball, må vi ha våre største profiler med på laget.

Timingen på Ada Hegerbergs comeback er høyst interessant. Nyheten kommer rett etter at Ståle Solbakken har forklart hvorfor landslaget må behandle Erling Braut Haaland annerledes enn andre spillere fordi han er den ubestridt største stjerna. På herrelandslaget er det tydeligvis aksept for at enkelte spillere kan stille tydelig krav uten at det blir dårlig stemning av den grunn. Landslagsledelsen skal tvert imot legge best mulig til rette for at superspissen skal få best mulig arbeidsforhold både på og utenfor banen.

Tonen var en helt annen fra kvinnelandslagets ledelse da Ada Hegerberg stilte tydelige krav. Der måtte man se langt etter den samme forståelsen og velviljen til å strekke seg litt ekstra langt for en ekstraordinær spiller. Kvinnelige fotballspillere har ikke hatt det samme rommet for å være kravstore som sine mannlige kollegaer.

Ada Hegerberg kom fra en klubbhverdag i Lyon som var gjennomprofesjonalisert. Den franske klubben var tidlig ute med å gi sine kvinnelige spillere best mulig forutsetninger for å lykkes. Hegerberg var vant til en helt annen standard enn den hun møtte på landslaget. Det ble til slutt full kræsj. I etterkant ble Hegerberg fremstilt som krevende.

Hegerberg var visstnok også for direkte i sine tilbakemeldinger til de rundt seg. I dag fortalte Ståle Solbakken hvordan gråt og krangling i garderoben etter tapet mot Nederland ga han troen på at Norge skal nå EM:

“Etter Nederland-kampen var det veldig mye emosjoner. Folk gråt, folk kastet ting, folk var sinte og folk ville spille kampen på nytt med en gang. For meg er det en bevisstgjøring og en bekreftelse på at vi er på rett vei”

Mannlige spillere som stiller krav og blir synlig frustrert over dårlige resultater er vinnerskaller. Kvinnelige spillere som gjør det samme blir fort fremstilt som bortskjemte primadonnaer eller “vanskelige”.

Det er mulig at noe av kritikken Ada Hegerberg kom med i 2017 var urettferdig eller unyansert. Likevel var det svært skuffende å se at landslagsledelsen og NFF avfeide den blankt. I all kritikk ligger det en mulighet til å lære og bli bedre. I stedet for å gå i full forsvarsposisjon burde de gjort sitt ytterste for å forstå hvorfor kritikken kom og på hvilke punkter de selv hadde forbedringspotensiale.

Derfor er det heller ikke tilfeldig at Hegerbergs comeback skjer kort tid etter at Lise Klaveness ble valgt til fotballpresident. Klaveness har hele veien vært langt mer villig til å lytte til Hegerbergs kritikk enn sine kollegaer.

Noe av det første Lise Klaveness gjorde som direktør for norsk elitefotball var å sende et hun tydelig signal om at hun ville jobbe for å få Hegerberg tilbake på landslaget. Mens landslagstrener Martin Sjøgren mente at det var Lyon-spilleren selv som måtte ta initiativ hvis hun ville spille for landslaget igjen, sa Klaveness at hun selvsagt skulle opprette dialog med Hegerberg så fort som mulig. Det gjorde hun også, og den dialogen har pågått jevnlig siden 2018.

I en fastlåst konflikt med mye såret stolthet, trenger man ofte noen som kommer inn fra sidelinjen uten personlig prestisje som står på spill. Lise Klaveness forsto det som burde ha vært en selvfølge for alle i NFF, nemlig at det ville være tjenesteforsømmelse å ikke prøve å få en spiller av Hegerbergs kaliber tilbake på landslaget.

I Klaveness har Hegerberg også funnet en samtalepartner som har vært langt mer lydhør for hennes innspill og kritikk enn Martin Sjøgren og co var da konflikten oppsto. Da det stormet som verst i 2017 skrev Klaveness en kronikk der hun ga sin støtte til superspissen. I samme kronikk kom hun med kraftig kritikk av NFF og landslagsledelsens håndering av konflikten. Et sitat det er verdt å bite seg merke i er følgende:

“Min påstand er at det generelt er vanskelige kår for kvinner i NFF som kommuniserer tydelig, både i tale og ved kroppsspråk, hvilke ambisjoner de har.”

Som fotballpresident har Klaveness nå mulighet til å heve takhøyden for kvinnelige spillere med store ambisjoner og høye krav til både seg selv, lagvenninnene og apparatet rundt.

Det var ikke uten grunn at mange håpet at Lise Klaveness var den som hadde best forutsetninger for å bane vei for Ada Hegerbergs comeback. I dag kan den nyvalgte fotballpresidenten innkassere sine første store seier. Det er en seier veldig mange har ventet på.