TV 2s fotballekspert Solveig Gulbrandsen ønsker å se Ada Hegerberg tilbake på landslaget. Foto: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN
TV 2s fotballekspert Solveig Gulbrandsen ønsker å se Ada Hegerberg tilbake på landslaget. Foto: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN

Norge trenger Ada, og Ada trenger Norge

Et håp om at fem års fravær kan være over.

Det nærmer seg jul, og de fleste har tankene rettet mot jula. Men en del må allerede nå begynne å tenke for alvor på det som skal skje i juli.

For det norske kvinnelandslagets del har det nemlig skjedd en del de siste ukene av stor interesse forut for EM i England neste sommer.

  • Lisa-Marie Utland legger opp med umiddelbar virkning etter at hun ikke har fått fornyet kontrakt i RBK.
  • Ada Hegerberg er tilbake etter et to år langt skademareritt, og putter mål som om hun aldri har vært borte.
  • Lise Klaveness, som er direktør for toppfotball og landslag i NFF, er observert på Ada Hegerbergs Champions League-kamper i Lyon og Lisboa.
  • Martin Sjögren ønsker å ha med de beste spillerne til EM.
STORFORM: Ada Hegerberg har fortsatt å bøtte inn mål til tross for et svært langt skadeavbrekk. Foto: PEDRO NUNES
STORFORM: Ada Hegerberg har fortsatt å bøtte inn mål til tross for et svært langt skadeavbrekk. Foto: PEDRO NUNES

Det er nå snart fem år siden den store EM-nedturen i Nederland i 2017, der Norge røk ut i gruppespillet for første gang i historien.

I forlengelsen av dette mesterskapet valgte Ada Hegerberg å gå ut av landslaget, og det ble en konflikt mellom Team Hegerberg og NFF som var vanskelig for utenforstående å forstå.

Siden har Norges største fotballstjerne på kvinnesiden stått utenfor landslaget. Det er ikke i tvil om at Hegerberg-søstrene var misfornøyd med det sportslige, og med trenerteamet, under EM.

I tillegg stilte Ada spørsmål og krav til NFFs organisering og holdning rundt kvinnefotballen.

Siden den gang har det skjedd veldig mye positivt. Laget har tatt sportslige steg, og tok seg til kvartfinalen i VM to år etter EM-nedturen til tross for at de manglet spilleren som året før fikk Gullballen i konkurranse med hele resten av verden.

HISTORISK: Ada Hegerberg ble tidenes første kvinnelige vinner av Ballon d'Or i 2018. Foto: ROMAIN LAFABREGUE
HISTORISK: Ada Hegerberg ble tidenes første kvinnelige vinner av Ballon d'Or i 2018. Foto: ROMAIN LAFABREGUE

De tydeligste grepene har kanskje likevel skjedd utenfor banen, der det nå er en eliteavdeling med Lise Klaveness i spissen hvor NFF satser på kvinnelige trenere. Alle yngre jentelandslag har ansatt kvinnelige trenere, og flere er på vei.

Så er det en gang slik at noen ganger i livet skal man stå resolutt ved sine prinsipper, og det vil være riktig å krige for en god sak.

Men det som også er fakta, er at fotballivet er veldig kort. Det kan være over før man vet ordet av det. I mine øyne handler det derfor om å utnytte det til det fulle.

Så jeg mener at det nå er på tide at Ada tar fighten fra innsiden.

Det norske landslaget trenger en hærfører og en tydelig leder. Vi trenger en angrepsspiller på det høyeste nivået for å ha en sjanse til å levere i et mesterskap. Og vi har henne.

Om hun bare vil.

Norge er per i dag nummer 16 på FIFA-rankingen, med seks europeiske lag foran oss. Det vil si at vi i et EM kan nå en semifinale, og kanskje til og med en finale, om vi presterer maksimalt og er heldige på veien dit. Det er langt ifra noen umulighet.

På herresiden har vi sett Cristiano Ronaldo og Zlatan Ibrahimovic. Spillere som i ung alder var opptatt av egne prestasjoner og utvikling. Det er absolutt ikke en hemmelighet at de ikke bidro til å gjøre sine landslag og lagspillere bedre i starten av karrieren.

Dette kan jeg si, fordi jeg har vært der selv!

Men så blir man mer voksen og erfarer: Skal man lykkes, må man få med seg hele laget. De ble begge kapteiner og gikk foran på en måte som gjorde lagene bedre. De var ledere som tok ansvar og tok av mye en del av presset til laget og over på sine skuldre. Og de lyktes.

FINALEN: Ikoniske bilder av en energisk – og skadet – Cristiano Ronaldo som støttet lagkameratene fra sidelinjen. Foto: Massimo Insabato
FINALEN: Ikoniske bilder av en energisk – og skadet – Cristiano Ronaldo som støttet lagkameratene fra sidelinjen. Foto: Massimo Insabato

Dette førte til at Portugal vant EM i 2016, mens Sverige med Zlatan på laget deltok i fem av seks mulige sluttspill mellom 2002 og 2012.

På samme måten trenger Norge Ada Hegerberg. En klasseangriper som kan score de avgjørende målene, og en kvinne med en personlighet som automatisk har lederegenskaper.

Ada er en som tar rommet, hun er den som blir «bestis» med matrialforvalteren og autografjagerne som står time etter time ved treningsfeltet. Hun vet hva som må til for å bli best, og hun setter standarden. Så lenge hun har sulten, selvfølgelig.

For Ada trenger også Norge. Det å spille med flagget på brystet er en ære. Det å bidra til at et lag får oppleve mesterskap og komme til sluttspill, er en drøm.

FORRIGE GANG: Ada Hegerberg under landskampen mot Danmark i 2017. Foto: Berit Roald
FORRIGE GANG: Ada Hegerberg under landskampen mot Danmark i 2017. Foto: Berit Roald

Personlig har jeg ikke vunnet mye med landslaget, men fy fader så gøy det har vært å oppleve å slå store nasjoner. Vinne straffekonkurranser. Slå nedenifra. Komme lengre enn man forventer sammen med noen fantastiske jenter som jeg alltid vil ha som mine venner.

Men det har handlet om et knallhardt arbeid i et system, og jeg har ikke alltid kunnet skinne som den offensive spilleren jeg var. Jeg har til tider sett elendig ut, og ikke vært i nærheten av å ha ballen i beina, spesielt når man møter nasjoner som Frankrike og Spania.

Så Ada må ville dette selv.

Hun må være motivert til å gjøre en jobb for Norge. Hun må være klar for at det blir tøft.

Men er hun det, kan hun være akkurat det som skal til for å vippe det norske laget enda et hakk oppover på rangstigen igjen. Og da kan det bli gøy å være norsk fotballkvinne igjen neste sommer.

Kom igjen da, Ada. Ta utfordringen!