Norge opplever en alvorlig forverring av trusselbildet
Russland har brukt mye tid på innhenting og kartlegging i fredstid og sitter trolig på mye informasjon de nå kan bruke i det vi går over i en konfliktfase.
Norge er ikke i krig med Russland slik Ukraina er. Samtidig har Europa gått fra en lang periode med fred til konflikt med Russland.
Dette merker vi særlig godt nå som Russland øker sin brutalitet i Ukraina og skrur opp presset på vestlige støttespillere gjennom å skape frykt og usikkerhet.
Hva har Nord Stream-sabotasjen, kuttede internettkabler i Frankrike og skadde undersjøiske kabler til Shetland og Færøyene til felles med droner ved militær og kritisk infrastruktur i Norge, Sverige og Finland, jamming i Danmark og missilavfyring like ved britisk militærfly i Svartehavet?
Hendelsene peker alle i ulik grad mot Russland, men er svært vanskelig å bevise. Enten at Russland er direkte involvert eller mer indirekte ved at Russland benekter at aktiviteten er ondsinnet.
Det kontraintuitive er at disse hendelsene trolig er russiske forsøk på å hindre eskalering utenfor Ukraina (hvor Russland tydelig eskalerer).
Det vil si at de utfører aktiviteter i gråsonen med det mål for øye å skremme Ukrainas vestlige partnere fra å involvere seg ytterligere i krigen.
Sagt annerledes: Forhindre at NATO blir en delaktig part i krigen. En måte å gjøre dette på er ved å tydelig markere at en vet hvor viktig infrastruktur ligger, og at en evner å ødelegge den.
Grusomhetene i Ukraina
Slik aktivitet egner seg godt til eskaleringskontroll siden det har stor kommunikasjonsverdi samtidig som at det er krevende å slå fast hvem avsender er.
Slikt skaper usikkerhet og uro.
Frykt knyttet til hendelser i eget land kan også bistå Russland i den forstand at det fjerner vestlig oppmerksomhet fra brutaliteten og grusomhetene i Ukraina.
Kall det gjerne hybrid krigføring - russerne kaller det informatsionnoye protivoborstvo (IPb), eller informasjonskonfrontasjon.
Gråsoneaktivitet kan kombineres med åpen og skjult aktivitet. Åpen, blant annet i form av skremsel med atomvåpen, militærøvelser, bruk av diplomatiet og andre kanaler som sprer russiske narrativer og desinformasjon.
Skjult aktivitet kan ta form av operasjoner i cyberdomenet og etterretningsvirksomhet.
Russland har brukt mye tid på innhenting og kartlegging i fredstid og sitter trolig på mye informasjon de nå kan bruke idet vi går over i en konfliktfase.
Dette er relativt effektive og billige virkemidler som får økt betydning i det Russland svekkes økonomisk, politisk og - ikke minst – militært.
Russisk tilnærming
Det er aktivitet som utgjør en sentral del av russisk strategisk tenking og som formes av fortellingen om at Russland står i en vedvarende konfrontasjon med Vesten.
I Norge er det skrevet mye om droner i det siste. Disse er ikke hovedproblemet, men utgjør en liten og synlig del av russisk tilnærming og bør sees i en større sammenheng.
De er effektive hva gjelder å skape frykt, men trolig enklere å håndtere enn for eksempel IKT-systemer.
Er for eksempel norske kommuner, fylkeskommuner, statlige og private etater klare til å håndtere mer offensive cyberangrep, spionasje og eventuell sabotasje?
En er ikke sterkere enn det svakeste passordet, den mest klikkivrige ansatte eller minst oppdaterte PC-en.
Norge opplever en alvorlig forverring av trusselbildet og er del av en region som har fått økt strategisk verdi for Russland.
Noen tar til orde for at det er ubehagelig at deres dronebruk mistenkeliggjøres og at «vanlige russere diskrimineres».
Slike bekymringer skal ikke avfeies, men de bommer på hva dette egentlig dreier seg om, og tar fokus vekk fra hva som kan bli konsekvensene om Norge ikke reagerer resolutt overfor nabolandet sitt.
Skjønner tegninga
Tiltak må på plass for å sikre oss selv og ikke minst vår og Vestens videre støtte til Ukraina.
Dessuten tror jeg de fleste «vanlige russere» eller norsk-russere lever helt fint med at de akkurat nå ikke kan fly droner rundt omkring.
De fleste skjønner tegninga og at dette ikke handler om dem, men det russiske regimet.
Vi bør alle stålsette oss for mer synlig aktivitet og tilnærminger vi ikke før har opplevd. Ikke fordi vi skal endevende livene våre, eller Russland har uendelig med kapasitet de kan bruke mot oss.
Likevel, en god dose realitetsorientering kommer en langt med.
Russland viser høy villighet til å ta risiko, særlig i Ukraina, men også i signalene overfor Vesten.
Dette, og grepene Kreml har tatt de siste ukene med mobilisering, militær unntakstilstand og økt brutalitet, tyder på at Putin ikke har tenkt å gi seg med det første.
Det vil vi alle merke.