OMKOM: Hana Mazi Jamnik (19) gikk bort i en rulleskiulykke i Rogaland torsdag. Foto: Slovenias langrennslandslag
OMKOM: Hana Mazi Jamnik (19) gikk bort i en rulleskiulykke i Rogaland torsdag. Foto: Slovenias langrennslandslag

«Nordmenn er verst i klassen»

Torsdag ble den slovenske landslagsløpere Hana Mazi Jamnik (19) påkjørt og drept på rulleskitrening i Norge.

Ungjenta var i sitt første år på det slovenske A-landslaget. Sammen med lagkameratene var hun invitert til Norge for å delta på Blinkfestivalen. Hjemreisen blir uten den lovende ungjenta, som så sent som i fjor høst ble verdensmester på rulleski.

Antallet dødsulykker der rulleskiløpere er involvert er heldigvis ikke mange, men ett liv tapt er ett for mye. Gjengangeren er påkjørsler eller kollisjoner med biler. Det samme gjelder syklister og andre myke trafikanter som omkommer i trafikken. Som regel er utfallet et resultat av en duell mellom en menneskekropp og noen tonn metall som treffer deg i høy fart, en duell menneskekroppen er dømt til å tape.

Noe må skje

Dette dødsfallet bør markere starten på en markant endring. Jeg føler meg trygg på at jeg snakker på vegne av alle myke trafikanter som ferdes på og langs norske veier. Så sent som i dag gikk jeg snaue seks mil på rulleski, og bare på denne turen alene var jeg bare tilfeldigheter unna enten å miste eget liv eller å være vitne til en dødsulykke. Dette skjer hver eneste dag.

KLAR TALE: Petter Soleng Skinstad er TV 2s langrennsekspert. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
KLAR TALE: Petter Soleng Skinstad er TV 2s langrennsekspert. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Det er nok nå. Endringer må til. Rulleskivettreglene utarbeidet av Skiforbundet, Statens Vegvesen og Trygg Trafikk er en god start, men det må hardere lut til. Anbefalinger og råd er vel og bra, men anbefalinger redder ikke liv. Det og regler redder liv. Nå er det på tide å endre loven!

På den ene siden, bør rulleskiløpere og andre myke trafikanter få egne regler å forholde seg til. Trener du på rulleski og sykkel bør du bevege deg som bilene og følge reglene deretter. Ingen av oss hører hjemme på gangveiene, der farten er altfor høy og skadepotensialet for stort. Der utgjør vi en reell fare for gående. Sykkelvei er det eneste som nytter, men i Norge er dette sjelden vare.

Samtidig bør det komme klare og tydelige regler knyttet til sikkerheten. Et påbud om hjelm med tilhørende straffer fremstår rimelig åpenbart. Det samme gjør regler knyttet til bekledning, enten i form av synlige farger, refleks eller begge deler. Kanskje bør det også bli påbudt med et lys på hjelmen, drikkebeltet eller sekken, lik det røde lyset syklister er påbudt å ha under setet i enkelte land.

Bilistene må se seg selv i speilet

Den viktigste endringen må imidlertid komme hos de som sitter bak rattet. Bilistene eier ikke veien, enten du kjører lastebil, buss eller personbil. Det er ikke din vei eller min vei. Det er vår vei, og denne må vi dele på enten du liker det eller ikke.

Selv kjører jeg rundt 30.000 kilometer i året, i store deler av Europa. Samtidig går jeg over 5.000 kilometer på rulleski. Det jeg ser langs veien som myk trafikant er skremmende, og nordmenn er verst i klassen. Jeg har gått på rulleski rundt om i Norden, i Alpene og i mindre kjente langrennsland som Spania, Tyrkia og Hellas. Ironisk nok oppleves det tryggere å gå på rulleski jo lenger unna Norge du kommer. Tygg litt på den når du sitter og heier frem vinterheltene til nye medaljer.

Bilistene må som de myke trafikantene få nye og tydelige regler å forholde seg til. Dagens regler fungerer overhodet ikke, i den grad de er i nærheten av å overholdes. Det bør innføres klare regler for forbipassering av myke trafikanter, der halvannen meter er et naturlig sted å begynne. Da må man uansett over i motsatt kjørefelt for å passere, og dermed kan man heller ikke sette livet til andre bilister i fare. Dette ser jeg oftere enn noe annet.

Regler for avstand til myke trafikanter bør også gjelde for hvor nært du har lov til å ligge bak. Går jeg på snørra i en sprekk i asfalten foran deg, kan jeg love deg at jeg stopper mye fortere enn det noen bil klarer. Det samme gjelder selvsagt skolejenta som sykler hjem fra skolen for første gang.

Selv var jeg nære å miste faren min tre-fire dager etter jeg ble født, da han ble påkjørt bakfra og kvestet av en bilist. Idiotene er heldigvis i kraftig mindretall, men det trengs bare én idiot for å ta et menneskeliv. Lover og regler vil gjøre det vanskeligere å være idiot.

Det må bygges nytt

Før eller senere må også myndighetene på banen. Derfor bør det bygges mye, mye mer gang- og sykkelveier. Dette vil ikke bare gjøre det tryggere for de myke trafikantene og enklere for bilistene. En stadig tyngre og mer usunn befolkning vil ha godt av tilretteleggingen, og det samme vil miljøet. Kall det gjerne en vinn-vinn-vinn-situasjon.

Samtidig bør det bygges langt flere rulleskianlegg, særlig i områdene der det bor mye folk eller veiene ikke legger til rette for myke trafikanter. Skiforbundet har gjort en fantastisk jobb de siste årene. På få år er antallet rulleskianlegg mangedoblet og nå har det passert 100.

Flertallet av disse er imidlertid for krevende for barn, ungdom, mosjonister og nybegynnere, så her bør det gjøres en bedre jobb med tilretteleggingen. Forbundet og klubbene klarer ikke dette alene, og er avhengige av drahjelp fra myndighetene. Skisporten har ingen flere å miste.

Enn så lenge er det imidlertid bare én ting vi kan gjøre. Del veien, smil og ta hensyn til hverandre. Det viktigste er tross alt at vi alle kommer frem dit vi skal til slutt.

Hilsen Petter Soleng Skinstad, langrennsekspert og myk rulleskitrafikant.