KREVER RASKERE HJELP: De økte økonomisk utfordringene i Norge skaper nå økt fattigdom, skriver artikkelforfatterne. Foto: Sara Johannessen / NTB
KREVER RASKERE HJELP: De økte økonomisk utfordringene i Norge skaper nå økt fattigdom, skriver artikkelforfatterne. Foto: Sara Johannessen / NTB

Neste høst finnes ikke for barn som havner utenfor nå

Barna som opplever økt fattigdom nå trenger en regjeringe som stiller opp for dem nå.

De økte økonomisk utfordringene i Norge skaper nå økt fattigdom. Barna som opplever dette, kan ikke vente på at neste ekspertutvalg leverer en rapport eller på tiltak som virker først om mange måneder eller år. De trenger en regjering som stiller opp for dem nå.

Barna vil fryse denne høsten

Under pandemien skrev daværende helseminister Bent Høie at «Neste sommer finnes ikke når du er ung», med ordene «Når du er ung, bryr du deg bare om det som skal skje i dag og i morgen».

Høies ord handlet om forventninger, som forelskelse og fotballcup. Ordene kan også beskrive det barn som lever i fattigdom opplever. Det er i dag og i morgen som teller.

Både neste års statsbudsjett og regjeringens ekspertgruppe på barnefattigdom, som skal levere i 2024, er langt utenfor den virkeligheten de kan forholde seg til her og nå.

For disse ungene er sultne nå. Disse ungene kommer til å fryse allerede om noen uker, når sommervarmen er over. Disse ungene er de som vil oppleve å måtte bli hjemme når vennene skal på trening, fordi pengene til nye fotballsko og kontingent ikke finnes.

Inn i en dyrtid

Unicef, Fellesorganisasjonen (FO) og Nasjonalforeningen for folkehelsen krever nå strakstiltak for å sikre at barn ikke faller ut av aktivitet eller må gå sultne. Strakstiltakene må skreddersys for å treffe barnefamilier. På lengre sikt er det behov for sterkere universelle ordninger som forebygger fattigdom som går på helse og levekår løs.

Vi krever fortgang i innføring av gratis og sunn skolemat, slik regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen, økt barnetrygd, økte sosialsatser og bostøtte. Det er også viktig med særskilte tiltak for de som trenger det mest, som kommunale støtteordninger for barnefamilier som har havnet i fattigdom og støtte til frivillige aktører som kan tilby gratis aktivitet for barn.

Vi er inne i en situasjon vi ikke har hatt på flere tiår, og som få hadde sett for seg skulle skje igjen. Noen kaller det allerede dyrtid. For de fleste er dette noe som gjør at man følger litt mer med på økonomien, skrur ned strømmen, utsetter planen om ferie og ny sofa, og strammer litt til. For noen er det som skjer nå det som fører til at de fra å ha kontroll på hverdagen, nå mister denne kontrollen. Minst 115 000 barn lever i lavinntektsfamilier. Det er all grunn til å tro at situasjonen vi står i vil føre til enda flere familier som må velge mellom mat på bordet og penger til fotballtrening.

Dette bekymrer oss som jobber med folkehelse og barns levekår kraftig, fordi vi vet at dette påvirker helsen vår, på kort og lang sikt.

Fattigdom gir dårligere helse og levekår

Den økonomiske krisen rammer mange, men rammer hardest dem som hadde store sosiale problemer fra før. Vi må gjøre det vi kan for at den ikke skal gå utover barn og unge. For dette vet vi: Fattigdom og frykt for at pengene ikke strekker til går utover både helse, sosial trygghet og trivsel.

Det trengs en plan for å beskytte barnefamiliene mot å rammes av fattigdom, for det vil gå utover ungene våre.

Dårlig økonomi gjør mye med evnen vår til å ta vare på helsen og sosiale relasjoner. Det påvirker muligheten til å handle inn den sunne maten eller delta på trening, men først og fremst gjør det noe med overskuddet og evnen til å ta gode livsvalg både sosialt og helsemessig.

I en slik situasjon kjennes det ofte som et bedre valg å kjøpe den billige og usunne maten som metter sultne mager her og nå, enn å investere i nok vitaminer og fiber for å følge kostrådene. Konstant frykt for at pengene ikke skal strekke til er heller ikke bra for den psykiske helsen og sosialt velvære.

Det trengs en plan for å beskytte barnefamiliene mot å rammes av fattigdom, for det vil gå utover ungene våre.

Barn må beskyttes

Vi hører om aktiviteter etter skolen der barn spør om det finnes noe mat til overs etter serveringen, mat som de kan ta med hjem. Vi hører om barn som ikke har råd til å være med på aktiviteter. De mister både fysisk aktivitet og fellesskap, som er viktig for å ta vare på dem.

Det trengs nå strakstiltak for å sikre at barn ikke faller ut av aktivitet eller må gå sultne. De kan ikke vente på et statsbudsjett eller en langtidsplan. Hva som skjer neste år, teller ikke. Det er her og nå som gjelder, for å beskytte barna og barndommen deres. Gratis skolemat sikrer at alle får et måltid om dagen som er sunt og næringsrikt. Frivilligheten som får støtte til aktivitet der alle har mulighet til å delta, forhindrer utenforskap og bidrar til aktivitet. Økt økonomisk støtte til familiene gir trygghet.

Selvsagt må det i tillegg til strakstiltak også jobbes langsiktig. Fokus på bolig, arbeid, helse og sosiale forhold er viktige områder der det trengs planer for å sørge for at færre vokser opp i fattigdom. Økt barnetrygd har vist seg å være noe av det mest målrettede vi kan gjøre for å hjelpe. Dette må både økonomene i Finansdepartementet og ekspertene i barneministerens utvalg jobbe med.

Men for den jenta eller gutten som står på sidelinjen når vennene løper ut på banen denne høsten, teller ikke neste år. Det er her og nå som teller, og det er her og nå det gjelder å hjelpe dem.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no