Når tall overskygger menneskeliv

Bak tall og statistikk, bortenfor møter i bystyret og budsjettdiskusjoner, er det en usynlig krise som fortsetter å true liv i Norge.

Erfaringskonsulent Marte-Laurence Fremstad mener utviklingen i rusomsorgen berører ikke bare de som er direkte involvert, men hele samfunnet. Foto: Privat
Erfaringskonsulent Marte-Laurence Fremstad mener utviklingen i rusomsorgen berører ikke bare de som er direkte involvert, men hele samfunnet. Foto: Privat

I vår travle hverdag er det lett å bli distrahert av en endeløs strøm av dystre nyheter og bekymringer. Men i skyggen av dette utspiller det seg en oversett krise som trenger vår umiddelbare oppmerksomhet.

Rusomsorgen i Norge er en hjerteskjærende realitet som berører tusenvis av liv i det skjulte. I en tid hvor prinsippene om rettferdighet, likeverd og individuelle rettigheter er bærebjelker i vårt velferdssystem, er det en påfallende mangel på koordinering og ansvarsfordeling når det gjelder omsorgen for rusavhengige. Budsjettkuttene og byråkratiet må adresseres, ansvar må fordeles og en mer helhetlig omsorg må etableres. For en sterk rusomsorg gagner oss alle.

Regjeringen og bystyret i Oslo kommer stadig med lovord om økt satsing på rusfeltet. En satsing som gir et løfte om å forbedre tilbudet til rusavhengige og gi den støtten de trenger. Dessverre innebærer realiteten en utvikling hvor budsjettene reduseres, tilbud avvikles og ansvaret for rusomsorgen blir kastet mellom etat og bydel.

Vi ser at etatene med sine økonomiske begrensninger, kutter tilbud og legger ansvaret over på bydel. Bydelene mangler ofte kapasitet og ressurser til å håndtere den økte belastningen. Og resultatet er en ond sirkel hvor rusavhengige står igjen uten nødvendig støtte og omsorg.

Når vi ser på konsekvensene av disse budsjettreduksjonene, ser vi en avvikling av viktige behandlings- og støttetilbud som tidligere spilte en avgjørende rolle i omsorg for rusavhengige. Dette har skapt en farlig ubalanse mellom behovet for omsorg og tilgjengelige ressurser. Det helhetlige tilbudet faller bort og mangel på helhetlig omsorg fører til en fragmentert tilnærming til rusbehandling.

Mange rusavhengige står nå derfor uten tilgang til den nødvendige behandlingen og støtten de så sårt trenger. Dette skaper en situasjon der rusavhengige forblir svingdørspasienter, faller mellom to stoler og opplever en potensiell stor forverring i deres livssituasjon og sykdom.

Det medisinske blikket på rusavhengighet har utvilsomt vært et stort fremskritt, og det eksisterer i dag mange gode somatiske tilbud til pasientgruppen. Men det er fortsatt en vei å gå når det gjelder å anerkjenne de psykologiske aspektene ved denne komplekse sykdommen.

Rusavhengighet fører ofte med seg psykisk uhelse, eller har underliggende psykologiske årsaker. Og dessverre er det tjenester som støtter disse aspektene som forsvinner, og med det forsvinner det helhetlige blikket på sykdommen.

Budsjettreduksjonene har som nevnt ført til at en rekke nødvendige tjenester har forsvunnet. Døgnplasser, som er essensielle for de som trenger å stabiliseres i trygge omgivelser, har blitt redusert eller kuttet helt. Andre viktige behandlingstilbud, som ettervern og støttetjenester, har også blitt rammet av økonomiske begrensninger. Oslo har ikke engang lenger en kommunal ruspoliklinikk, som tidligere unikt kunne tilby lavterskel terapeutisk rusbehandling.

Dette betyr at rusavhengige står overfor en stadig trangere vei for å motta den støtten som trengs for tilfriskning. Som samfunn må vi anerkjenne at disse tjenestene er livsnødvendige for de som berøres av rusavhengighet, og at kutt i budsjettene har hatt og vil fortsette å ha ødeleggende konsekvenser for rusomsorgen. I verste fall kan det føre til en økt pasientgruppe med forverret sykdomstrykk. Dette kan ha mange negative samfunnsmessige konsekvenser, inkludert økte kostnader knyttet til et overbelastet helsevesen, større behov for akuttbehandling og en oppadgående kriminalitetsrate.

Budsjettreduseringer og krisen i rusfeltet er to sider av samme alvorlige problemstilling. Bak tall og statistikk skjuler det seg menneskeliv som påvirkes av beslutningene som tas i møter om offentlige budsjetter. Det er på høy tid at vi ser på disse tallene og budsjettreduksjonene ikke bare som økonomiske beslutninger, men som valg som direkte påvirker menneskeliv.

For å endre denne kritiske situasjonen, må det først og fremst anerkjennes at kuttene i rusfeltet er en alvorlig trussel mot samfunnets velferd og verdier. Det er et presserende behov for økte budsjetter i rusomsorgen, en tydelig definert ansvarsfordeling og det må prioriteres å gjenopprette og styrke de viktige helhetlige tjenestene.

Man bygger ikke et sterkt samfunn ved at kortsiktige økonomiske gevinster prioriteres og langsiktige gevinster oversees. Men, det er oppskriften på fremtidige samfunnsøkonomiske kriser.