Nå skyter de barn og kvinner – hva gjør egentlig Norge?

Bakgrunnen for dagens omfattende og landsdekkende demonstrasjoner i Iran er det brutale drapet på en uskyldig kvinne begått av Irans moralpoliti.

Deres arrestasjon og påfølgende voldsbruk resulterte i at 22 år gamle Mahsa Amini ble frarøvet livet.

Mahsa var ikke i Teheran for å demonstrere, hun var ikke en politisk aktivist, ei heller en provokatør som regimet liker å kalle sine motstandere.

Hennes eneste feilsteg var at hun ikke var tildekt slik regimet mener kvinner skal dekke seg til.

I rammen av debatten om tildekking og hijab her hjemme, virker det som nå utfolder seg i Iran noe fjernt og uforståelig.

Vi har i lang tid av eksperter, aktivister, politikerne og andre blitt fortalt at tildekking i islam er høyst frivillig, men det er tydelig at det ikke nødvendigvis er tilfellet.

Iranske kvinner har siden de første dagene etter revolusjonen kjempet mot tildekningskravet.

Demonstrasjonene som fant sted 8. mars 1979, mindre enn tre uker etter revolusjonen ble fullbyrdet, er et godt eksempel på dette.

Brøkdel av volden er synlig

Selv om dagens demonstrasjoner har sin rot i en lang og blodig kamp for kvinners rettigheter i Iran, ser det denne gangen ut til å handle om så mye mer. Iranere i alle aldre, fra bygdene og byene har tatt til gatene.

Den utløsende faktoren er voldsbruken som resulterte i Aminis død, men det stikker mye dypere enn som så.

Flere iranske journalister i eksil har gitt klart uttrykk for at den volden som er synlig, kun er en brøkdel av den volden som utøves.

Brutaliteten til det iranske moralpolitiet er dokumentert gjennom utallige videoer og bilder.

Det som er dokumentert er voldsbruken som skjer på åpenlyst dag. Man kan kun spekulere i hva som skjer bak lukkede dører og høye murer.

Dette er bakgrunnen for situasjonen i Iran akkurat nå. Mange av slagordene som ropes, er slagord vi har hørt tidligere, som «ned med tyrannen».

Men det ropes også mer spesifikke slagord rettet mot Irans øverste leder, Ali Khamenei, samt regimets islamistiske fundament.

Der hvor politiet har forsøkt å stoppe demonstrantene, har de fått massivt motbør. En rekke videoer viser at politifolk blir møtt med fysisk motmakt.

Dreper barn

Demonstrantene sier klart fra om at intet annet enn regimets fall er akseptabelt. Dialog er ikke aktuelt.

Dagens demonstranter vil ikke trekke seg tilbake.

Dette vet de styrende herrer i Teheran. I møtet med slagordene og motstanden har regimet satt inn sine mest lojale våpendragere, de velkjente og brutale antiopprørsstyrkene.

Sonyas kusine ble drept: – Hun var en godhjertet person

En militær enhet som aller helst skyter først og spør etterpå.

Ei heller nøler de med å drepe barn.

Det rapporteres allerede om over 100 drepte, hundretalls skadde. Et stort antall av disse er barn og tenåringer.

De som tar til gatene, risikerer alt for frihet og rettferdighet. Det minste vi kan gjøre er å gi klart uttrykk for at vi står sammen med dem i denne kampen.

Den islamske republikkens øverste ledelse har gitt klart uttrykk for at regimet har ingen ønske om å moderere seg.

Det uttales at dersom man reduserer krav til dekning og påleggene forbundet med dette, vil det ha en dominoeffekt, og regimets fundament kan forvitre.

Forstår ikke

Norge må derfor ta en klar rolle mot brutaliteten og uretten i Iran.

Dessverre vitner ikke utenriksministerens respons om at den norske regjeringen forstår de grunnleggende utfordringer med det iranske presteskapet.

Utenriksminsteren har ved flere anledninger sagt og skrevet at hun fordømmer det iranske regimets voldsbruk, dette er viktig og på sin plass.

Gharahkhani om demonstrasjonene: – Uakseptabelt

Men, når hun i fortsettelse sier og skriver at «Irans håndhevelse av hijab-påbudet er et brudd på kvinners menneskerettigheter» blir det litt mer problematisk.

Rotårsaken til at kvinner har tatt til gatene er ikke håndhevelsen av loven, men selve loven.

Lovens pålegg om tildekning fra tidlig alder er det som sanksjonerer oppsettet av en moralpoliti med vide fullmakter.

De samme fullmaktene som resulterte i Mahsa Amini og tiltalls andre kvinners død.

Fest og moro

Vi har også mulighet til å gjøre mer enn å fordømme.

Et stort antall familiemedlemmer til det iranske regimets ledelse og deres samarbeidspartnere har funnet veien til Vesten, inkludert Norge.

Disse har tatt med seg midler som det iranske regimet urettmessig har tilrøvet seg og sine.

Ofte er det de samme midlene som anvendes for å sponse diverse ondsinnede aktiviteter i vestlige land, og andre ganger går penge til fest og moro.

Derfor demonstrerer de

Det sist nevnte er jo også forbudt og forfølges med hard hånd av det iranske moralpolitiet.

Dette handler om hvilken side av historien vi ønsker å stå på, og hvilken innsats vi er villig til å vise overfor dem som nå risikerer sitt eget liv i kampen for et fritt samfunn.

Demonstrantene må vite at vi støtter dem, og slike erklæringer kan være det som trengs for å opprettholde demonstrasjonene og på denne måten skape de endringer som trengs i Iran.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no