Nå mangler bare én ting

Søndag kveld og natt illustrerer godt den ekstreme generasjonen individuelle utøvere lille Norge nå har fått fram. Noen timer etter at en småpjusk Jakob Ingebrigtsen løp inn til VM-gull på 5000-meter vant Viktor Hovland det prestisjetunge PGA-tourmesterskapet.

Akkurat nå er jeg sjeleglad for at jeg ikke sitter i juryen som skal bestemme hvem som fortjener heder og ære når idrettsåret 2023 skal oppsummeres på Idrettsgallaen. Selv jeg som på ingen måte er noen golfekspert skjønner at det Hovland nå har levert er en helt eksepsjonell prestasjon.

25-åringen fra Ekeberg har rett og slett vært verdens beste golfer de siste ukene. Med nattens triumf har han hele golf-verdenen for sine føtter. Og dette er sannsynligvis bare starten på det som kan bli et helt vanvittig eventyr av en idrettskarriere.

Hovland er en del av en generasjon unge norske idrettsutøvere som pløyer helt ny mark i store internasjonale sommeridretter. Klisjeen “nordmenn flest skjønner ikke hvor stort dette er” kan stadig oftere brukes med god grunn. Vi er ikke vant til å ha utøvere helt i verdenstoppen i idretter som golf, tennis og løping.

Kun fire år etter at han tok steget fra amatør til profesjonell golfspiller er det eneste Hovland nå mangler en seier i en av de fire store majors-turneringene. Det ville være det siste, definitive spranget opp på tronen blant de aller største.

Hovland vant gigantsum: Så kom Northug-referansen

Casper Ruud har vist oss hvor krevende det kan være å ta det siste steget helt opp. I en individuell idrett har du ingen lagkamerater å lene deg på. Du er helt alene når det virkelig gjelder, fullt og helt ansvarlig både for triumfene og nederlagene. Tre ganger har Ruud spilt finale i en Grand Slam-turnering. Tre ganger har han revet på siste hinder. Toppidretten er nådeløs, men bare det å være i posisjon til å vinne en Grand Slam-turnering eller en majors-turnering er helt enestående.

Hovland har så langt ikke vært like nær å kunne kjenne lukta av den ultimate triumfen, men nå fremstår det mer og mer som et spørsmål om tid før hele Norge plutselig sitter oppe halve natta for å heie frem en norsk triumf i en major-turnering.

Og på samme måte som Casper Ruud har gitt Norge et snev av tennisfeber, er Viktor Hovland i ferd med å gjøre golf til allemannseie blant sportsinteresserte nordmenn.

Golf har vært en av de raskest voksende idrettene i Norge de siste årene. Golf har klatret opp som Norges tredje største idretter målt i antall aktive, kun slått av fotball og håndball. Golfforbundet rapporterer at økningen er spesielt stor blant de som er under 35 år.

Det er ingen grunn til at denne bølgen skal gi seg nå som vi har fått en utøver med norsk pass i den ypperste verdenseliten.

Gutten som vant kongepokalen allerede som 16-åring har definitivt blitt mann. Hovland viser en mental styrke som er helt vanvittig, også når uværet herjer og presset er aller størst. Når man ser den avslappede selvtilliten og tryggheten han utstråler, er det åpenbart at han er laget av noe helt spesielt.

Etter nattens triumf er det lov å begynne å drømme om at vi med tiden kan få en norsk verdensener. Og til tross for at mange år i USA har gjort ham nesten mer amerikansk enn norsk, har Hovland så definitivt potensialet til å virkelig vinne det norske sportspublikummets hjerter.

Så langt har han sannsynligvis en større stjerne utenfor Norges grenser enn her hjemme. Han er ikke en aktiv del av et norsk landslag eller særforbund og hans hjemmebane er på et helt annet kontinent. Det er kanskje noe av grunnen til at han så langt har havnet litt i skyggen av de andre stjernene født på siste del av 90-tallet og starten av 2000-tallet.

Men nattens prestasjon bør hylles hele veien fra hull én på Bogstad til hull 18 på East Lake i Atlanta. Det er en milepæl i norsk idrettshistorie. Verken mer eller mindre.