Mot drømmescenario for Putin

Krisestemningen er i ferd med å sette inn – både i presidentpalasset i Kyiv og i Det hvite hus i Washington.

De amerikanske bevilgningene som skulle hjelpe Ukraina gjennom enda en tøff krigsvinter er snart brukt opp.

Republikanerne i kongressen nekter foreløpig å bevilge mer, og nå slår sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan alarm.

– Vinduet er i ferd med å lukke seg, advarte han på en pressekonferanse denne uken.

– For hver uke som går, blir det vanskeligere og vanskeligere for oss å gi Ukraina de redskaper og kapasiteter de trenger for å forsvare sitt territorium, sa Sullivan.

Milliarder til krigen

Selv om over 50 land er med i koalisjonen som har lovet å støtte Ukraina mot Russlands brutale angrepskrig, har ingen gitt så mye som USA.

Siden invasjonen 24. februar 2022 har amerikanske skattebetalere bidratt med nesten 1000 milliarder kroner til våpen, humanitær hjelp og andre tiltak.

Men krigen har nå vart lenger enn mange hadde forestilt seg. Den ukrainske motoffensiven har ikke gitt de ønskede resultater. Og Russland mobiliserer stadig flere soldater.

Nå gjenstår bare småpenger av Kongressens bevilgninger for 2023. Det reflekteres i at de månedlige overføringene fra USA, ifølge Radio Free Europe, er på sitt laveste nivå siden krigen begynte.

Putin gnir seg i hendene

Krigen mellom Israel og Hamas passet perfekt inn i Vladimir Putins planer.

For i USA har situasjonen i Midtøsten nærmest utradert mediedekningen av Ukraina.

På nyhetskanalen CNN omtales for eksempel Ukraina nesten ti ganger sjeldnere enn før Hamas' terrorangrep 7. oktober.

Ute av syn, ute av sinn.

Amerikanske politikere er nå mest opptatt av støtten til Israel.

Imens kan Putin gni seg i hendene.

Dette er det han har ventet tålmodig på gjennom snart to år med enorme russiske tap.

Gode nyheter i kø

Men nå kan de gode nyhetene snart stå i kø for Putin.

Sanksjonene har ikke hatt den ødeleggende effekt på Russlands økonomi, som vestlige ledere hadde håpet på.

Russerne har lydig funnet seg i krigen, og det har ikke vært omfattende uro eller protester.

Putin selv stiller til gjenvalg for en ny seksårsperiode i mars – uten reelle motkandidater. Og i USA leder den langt mer russlandsvennlige Donald Trump over Joe Biden på meningsmålingene.

Og nå skjer altså det den russiske presidenten trolig med rette har ventet på; stadig flere amerikanere er i ferd med å bli lei av å sprøyte penger inn i en krig de bryr seg lite om, i et land de sannsynligvis kun unntaksvis er i stand til å finne på kartet.

Tålmodighet betaler seg

Vladimir Putin har vist seg å ha noe få vestlige ledere kan påberope seg; tålmodighet.

I et land han har ledet nærmest eneveldig i 24 år, plages ikke han av brysomme krav fra velgerne eller kritikk i mediene.

Putin trenger ikke å forklare seg overfor noen, uansett om hundre tusen eller én million russiske soldater forgår på slagmarken.

Selv om ønsketenkning og mange dårlige vurderinger lå bak krigens innledende faser, vet han at han fortsatt har mer enn nok av russiske menn og billig stål å ta av.

I motsetning til i Vesten, der byråkrati og budsjettbekymringer gjør at man ikke engang klarer å få fart på produksjonen av artilleriammunisjon, går de russiske våpenfabrikkene så det griner.

Putin vet at vi nå går inn i det som kan bli den avgjørende krigsvinteren og har allerede startet angrepene på livsviktig ukrainsk infrastruktur.

Tålmodig kan han lene seg tilbake og vente på at forfrosne og utarmede ukrainere tvinges til forhandlingsbordet, mens det nå er Vestens ledere som lar seg forlede av ønsketenkning.

Krigssynserne forbløffes

Det er likevel for tidlig å avskrive ukrainerne.

Deres mot, motstandsvilje og oppfinnsomhet har forbløffet krigssynserne gang på gang.

For ukrainerne vet hva slags fiende de står overfor. En fiende som aldri vil gi seg. En fiende som ikke vil vise nåde, verken i tap eller seier. Ukrainerne kjemper bokstavelig talt for sine liv.

Men i Vesten har man totalt glemt lærdommene fra den kalde krigen, skriver Eugene Rumer og Andrew Wise i et essay i Wall Street Journal denne uka.

– Det bør ikke finnes noen illusjoner om at ulike kombinasjoner av kortsiktige tiltak vil tvinge Putin til å gi opp krigsinnsatsen, skriver de to russlandskjennerne.

Deres konklusjon er at Vestens politikere må slutte med ønsketenkning og i stedet få sine velgere til å forstå at det å bekjempe Russlands erobringstrang blir en langvarig innsats.

En kamp der partipolitikk ikke har noen ting å gjøre. Og der våre egne demokratiers eksistens kan stå på spill hvis vi ikke utviser samme grad av tålmodighet som Putin.

Vi har hørt det før, men nå er det mer aktuelt enn noensinne:

Det å hjelpe Ukraina å forsvare seg, er å forsvare oss selv.