Mens Støre venter på Nord Universitet

Etter gjennomgangen tror jeg ikke der vil være så ulike oppfatninger, verken blant fagfolk, eller ved Nord universitet, skriver professor emeritus Karl Øyvind Jordell.

UNDER PRESS: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), her på vei til å dele ut prisen Årets demensvennlige kommune tidligere i uken. Foto: Javad Parsa
UNDER PRESS: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), her på vei til å dele ut prisen Årets demensvennlige kommune tidligere i uken. Foto: Javad Parsa

Jeg har vært fullmektig en student ved Universitetet i Agder, som på ett av tre anklagepunkter om fusk hadde oppgitt kilde, men ikke satt fire anførselstegn. Hun var også anklaget for et tilfelle av selvplagiering, som anses som mindre alvorlig; et tredje anklagepunkt viste seg å være falskt. For dette ble hennes eksamensbesvarelse annullert, og hun ble utestengt i ett pluss ett semestre.

TV 2 publiserte 24. januar klokken 19.44 en liste på 53 uregelmessigheter i statsråd Kjerkols (og en medforfatters) masteroppgave.

Samme kveld opererte VG med 67 uregelmessigheter, men disse er ikke nummerert, og derfor vanskeligere å referere til.

Utestengt for én

I det følgende skal jeg se bort fra de tilfeller hvor det i TV 2s oversikt sies at Kjerkol har oppgitt kilde, men hvor der likevel er uregelmessigheter, særlig av samme type som hos Agder-studenten, at det ikke er satt anførselstegn. 

Men Agder-studenten ble utestengt på grunn av én enkelt feil av denne typen; hos Kjerkol foreligger det cirka 35. Agder-studenten gikk opp til en bachelor-eksamen med sterk tidsbegrensing. På masternivå, der Kjerkol var, bør kravene kunne stilles strengere. Man har en frist for innlevering, som man kan søke utsettelse fra.

Jeg ser også bort fra et fåtall uregelmessigheter hvor Kjerkol redegjør for metoden som er brukt, med helt eller nesten helt de samme ord som i en annen masteroppgave, som ikke er oppgitt som kilde. Ett av disse punktene (4) er likevel rart, fordi Kjerkol bruker helt de samme ordene om sin vurdering av funnenes generaliserbarhet, som forfatterne av den andre oppgaven. Når man formidler en vurdering, er det naturlig å bruke egne ord. Og velger man å bruke andres, må det klargjøres.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus i pedagogikk. Foto: UiO
Karl Øyvind Jordell, professor emeritus i pedagogikk. Foto: UiO

I det følgende dreier det seg altså om punkter der kilde ikke er oppgitt, og som derfor fremstår som plagiat. Nord Universitet presiserer på en side om ‘Fusk og plagiat’: «Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet: Å presentere andres publiserte eller upubliserte arbeid som sitt eget.» Dette gjaldt nok også da Kjerkol tok eksamen.

Rart

På to punkter (8 og 10) har Kjerkols informanter nesten helt sammenfallende synspunkter som informanter i to andre masteroppgaver. Det er vel om disse to tilfellene at Kjerkol har sagt «… vi ser nå at formuleringer på to steder ble stående igjen – og da uten referanse til tidligere oppgave. Det burde ikke skjedd.» 

Et tredje punkt (53) er av samme type, men med noe større avstand i formuleringer, og er altså heller ikke inkludert i Kjerkols forklaring.

Ett punkt (41) omhandler oppgavens perspektiv; et annet (51) dreier seg om oppgavens resultater («våre funn», 51). Særlig på dette siste punktet er det rart at Kjerkol ikke benytter anledningen til styrke sin forskningsmessige posisjon ved å presisere at andre har funnet det samme som henne.

De aller fleste tilfellene av plagiat finnes ved gjennomgangen av relevant litteratur. Mens det å stjele formuleringer i beskrivelsen av metode kanskje ikke er så alvorlig (jf. ovenfor), er det som en forfatter skriver om den litteraturen hen har lest, resultatet av en intellektuell innsats, som man må kreditere. Når det ikke gjøres, foreligger det plagiat, hos Kjerkol elleve tilfeller (pkt. 12-16, 18, 29, 32-34, 43).

Denne gjennomgangen har den svakhet at jeg ikke har sett hvordan angjeldende avsnitt står i teksten. For punktene 12–16 kunne man tenke seg at det sto en innledende formulering av typen «i det følgende baserer vi oss på en masteroppgave fra UiO». Men TV 2s fem journalister skriver: «I en diskusjon om filosofi i masteroppgaven til Kjerkol og medstudenten dukker det opp flere passasjer som ligner en masteroppgave som ble levert ved UiO i 2014. Heller ikke denne masteroppgaven fins det referanser til i oppgaven som Kjerkol og medstudenten leverte.»

Ble svært overrasket

I en seanse som fremsto som noe nær et angrep fra ihuga journalister 24.1. fikk Kjerkol spørsmålet «Er du en jukser?» Hun svarte: «Jeg føler meg ikke som det.» Det kan jeg godt forstå; jeg ble svært overrasket da jeg i saken fra UiA så hvor strengt regelverket er, og hvor strengt det praktiseres. Dessverre tas det lite hensyn til studentenes følelser i slike saker.

I saken har statsministeren betonet de formelle forhold: «Jeg har sett i mediene at det er ulike oppfatninger fra ulike fagfolk om dette, og da tillegger det universitetet graden er tatt ved, som er Nord universitet, i tråd med sine prosedyrer, som også er forankret i lovverket, å behandle den saken.»

Etter gjennomgangen ovenfor tror jeg ikke der vil være så ulike oppfatninger, verken blant fagfolk, eller ved Nord universitet.

Selvfølgelig må saken gå sin gang. Men hvis Støre fortsatt vil vente med å trekke de politiske konklusjoner, etter at det nå er dokumentert cirka 50 tilfeller, hvor mange er så alvorlige at en student hadde fått annullert oppgaven og blitt utestengt i minst et halvt år på grunnlag av ett enkelt tilfelle, kan man ikke beskylde ham for å være realpolitiker i denne saken.