Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV2
OSLO 20210303. 
Erna Solberg, Abid Raja og Berit Kjøll møter pressen etter møte om situasjonen for norsk idrett i lys av koronapandemien.
Foto: Berit Roald / NTB
DUELL: Zaineb Al-Samarai og Berit Kjøll ser ut til å bli konkurrenter i kampen om idrettspresidentvervet. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV2 / Berit Roald / NTB

Maktkampen er i gang

Denne våren kan vi få en enormt interessant maktkamp i Norges Idrettsforbund. Slik ting ligger an nå, ser det ut til at kampen om presidentvervet kommer til å stå mellom Berit Kjøll og Zaineb Al-Samarai.

Kontrastene mellom de to kandidatene kunne knapt vært større. Valget mellom de to er et veivalg for norsk idrett.

I det ene hjørnet har vi den 67 år gamle seileren bosatt på Nesøya i Asker. Kjøll hadde en rekke toppjobber i næringslivet og styreverv før hun ble idrettspresident. Jobben som idrettspresident har de siste årene bestått av langt mer krisehåndtering enn festtaler og som president har Kjøll stått ved roret gjennom flere ekstraordinære kriser.

I det andre hjørnet har vi den 35 år gamle fotballspilleren, politikeren og flyktningen fra Holmlia. Hun som for noen år siden beskrev seg selv som en kaffeflekk på en hvit duk fordi det var så få andre med minoritetsbakgrunn i ledende posisjoner i idretten.

Kjøll har allerede varslet offentlig at hun stiller til gjenvalg. Al-Samarai har ikke villet si noe offentlig, men vi vet at hun har blitt foreslått fra flere hold.

Det er ikke vanskelig å finne folk som mener Kjøll bør få fortsette som idrettspresident. De trekker gjerne fram Kjølls solide erfaring fra både næringslivet og som toppleder, i tillegg til at hun er godt kjent med idrettens utfordringer og pågående prosesser etter fire år som president.

Samtidig vet vi at det lenge har murret i hennes eget idrettsstyre. Det siste året har idretten stått overfor flere krevende saker som har skapt stor friksjon og frustrasjon internt i idrettsstyret. Flere av dem som sitter i idrettsstyret ønsker å bytte ut Berit Kjøll på sommerens idrettsting. TV 2 er kjent med at enkelte styremedlemmer vurderer å ikke sitte i styret videre om Kjøll blir innstilt som president.

Mange opplever Kjøll mer som en slags administrerende direktør i et selskap enn som en inkluderende leder for en av Norges største demokratiske organisasjoner. Enkelte har også reagert på at Kjøll i for stor grad kjører et sololøp når det kommer til representasjonsoppdrag.

De siste årene har det også blitt åpenbart at Kjøll seiler best i medvind. Hun er flink til å fremstå med entusiasme og ukuelig optimisme på idrettens vegne. Hennes stil i møte med politikerne, i hvert fall på den åpne scenen, har hele tiden vært å spille på lag med makthaverne og snakke opp det gode samarbeidet med myndighetene.

Det er selvsagt nyttig å ha et godt forhold til politikerne som sitter med pengesekken, men den positive og diplomatiske stilen har også sine ulemper. Av og til må man stille hardt mot hardt. Man må stille tydelige krav på idrettens vegne, også når det gjør at man blir upopulær i departementet.

Jeg er ikke alene om å mene at Kjøll har vært for defensiv på idrettens vegne både gjennom pandemien og gjennom strømkrisen.

VIL FORTSETTE: Berit Kjøll er president i Norges idrettsforbund, men kritiseres før valget Foto: Kristin Grønning / TV 2
VIL FORTSETTE: Berit Kjøll er president i Norges idrettsforbund, men kritiseres før valget Foto: Kristin Grønning / TV 2

En presidentkamp mellom Kjøll og Al-Samarai vil være en god anledning til å diskutere hva idretten faktisk bør se etter når de skal velge sin fremste leder.

Hvilke kvaliteter, perspektiver, erfaringer og egenskaper er det man ønsker seg fra en president?

Ønsker man seg først og fremst en styreleder og administrator eller har man mer bruk for en tydelig idrettspolitiker?

Hva er idrettens største og viktigste utfordringer i årene fremover, og hvem har best forutsetninger for å løse dem?

Jeg tror den norske idrettsbevegelsen må bli mer politisk i årene fremover. I tider der det er hard kamp om politikernes penger og oppmerksomhet, både lokalt og nasjonalt, må idretten ha en leder som skjønner det politiske spillet. Der har Al-Samarai en fordel som tidligere byrådssekretær i Oslo og vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet.

MULIG UTFORDRER: Zaineb Al-Samarai er en het kandidat til å utfordre Berit Kjøll. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV2
MULIG UTFORDRER: Zaineb Al-Samarai er en het kandidat til å utfordre Berit Kjøll. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV2

De to andre store utfordringen idretten er helt nødt til å løse, er kampen mot at barn og unge stenges ute på grunn av dårlig råd og kampen for å bli mer inkluderende og få større mangfold i hele idrettsbevegelsen. De to tingene henger tett sammen.

Det aller viktigste man kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn med i idretten er å fjerne så mange økonomiske barriere som mulig. I tillegg må hele organisasjonen ha inkluderingsperspektivet i ryggmargen hver dag, ikke bare når et nytt inkluderingsprosjekt skal lanseres. I disse to helt sentrale spørsmålene har Al-Samarai høy troverdighet.

Hvilke bakgrunn du har preger hvilke perspektiver du har med deg og hvilke erfaringer du bringer inn til styrebordet. Hvis du selv har vært et av minoritetsbarna med dårlig råd, er det lettere å ha det perspektivet langt framme i bevisstheten hele veien. Det er derfor representasjon er så viktig. Det er enorm forskjell på å skjønne en utfordring teoretisk og det å ha følt det på kroppen selv. Al-Samarai kan snakke de fattige barnas sak og minoritetsbarnas sak med større troverdighet enn Kjøll.

Det er fortsatt lenge til valgkomiteen kommer med sin innstilling, men kampen om makten i norsk idrett er allerede i gang. Og det kan bli en symboltung maktkamp mellom det etablerte og det nye Idretts-Norge.