Må vise verden at de kan vinne

22. august 2023, dag 545 etter invasjonen

Den 16. august la den ukrainske 35. marinebrigade endelig ut en etterlengtet video. Hele landsbyen Urozhaine var frigjort. En liten landsby i Donetsk fylke som tilsynelatende var uten spesielt stor strategisk betydning.

Kostnaden for ukrainerne var trolig skyhøy målt i menneskeliv. Så hvorfor denne begeistringen?

Etter svært harde kamper, i over to måneder etter at sommeroffensiven ble annonsert i begynnelsen av juni, har ukrainske styrker slitt med å skape resultater som vi i vesten kunne legge merke til.

Utstyrt med vestlige stridsvogner og artilleri må ukrainerne kunne prestere overfor oss i media, som følger krigen med argusøyne.

En betydelig framgang ved fronten er viktig for å rettferdiggjøre fortsatt vestlig våpenstøtte. Ukraina må vise at de kan vinne.

Men det eneste vi fram til nå har fått se fra motoffensiven, er små glimt fra ukrainske førstehjelpsposter og artillerienheter. Ellers ganske lite.

Russisk media har til og med kunne skryte og vise at mange vestlige, donerte kjøretøy ble skutt opp og ødelagt i denne vanskelige kampen rundt de russiske forsvarsstillingene i Donetsk og Zaporizjzja fylke.

Et bittert skue for alle som mente at vestlige kampkjøretøy nærmest var usårlige mot russiske våpen.

For å hemmeligholde alle ukrainske troppebevegelser og all informasjon rundt hvordan Ukraina gjennomfører sin forsvarskrig og sommeroffensiv mot Russland, har vi journalister hatt et generelt forbud mot å rapportere fra de fleste stedene ved fronten.

Ved frontlinjebyen Orikhiv i Zaporizjzja fylke, blir alle journalister nå stoppet lenge før de når fram. I Kherson er det også vanskelig å komme forbi de militære sjekkpostene. I Donetsk blir journalister generelt ikke stoppet, men uten spesiell avtale med ukrainske styrker, det vil si selve forsvarsledelsen i Kyiv, får vi ikke møte noen av dem som kjemper ved fronten.

Ukrainske myndigheter ønsker å utøve full kontroll over informasjon fra hele den lange fronten på 1200 kilometer, fra Mykolajiv i sør til Kharkiv i nord.

På en måte er det forståelig. Først og fremst handler det om såkalt operasjonssikkerhet. Det vil si at fienden ikke skal få informasjon av betydning gjennom media, verken om framskritt eller tilbakeslag i motoffensiven.

Dermed sitter vi igjen med svært lite nøyaktig informasjon om hvordan sommeroffensiven i Ukraina egentlig foregår.

I denne videoen, som skal være fra et kjøretøy i den ukrainske 58. brigade, ser vi at mannskapet klarer å evakuere selv om de kjører på en mine. Kjøretøyet var en USA-produsert Hummer-jeep som er laget for å kunne beskytte soldatene i slike situasjoner.

Videoen er en av svært få som har blitt sluppet gjennom den strenge sensuren som media opplever.

Med dette som bakgrunn, er 35. marinebrigades videobilder fra frigjøringen av Urozhaine svært viktig og kan markere at situasjonen er i ferd med å bedre seg for de ukrainske styrkene på den sørlige fronten.

22. august ble det sluppet en annen video fra den ukrainske 47. brigade som viste evakueringen av sivile med vestlige panservogner fra landsbyen Robotyne. I forkant av nasjonaldagen 24. august, er det et godt PR-framstøt for å vise at ukrainerne nå kan by på litt positive nyheter.

I den dirrende augustheten i Donbass, langs hele den lange, vanskelige fronten, håper alle her at Ukraina kan få noen hardt tilkjempede seire før høsten setter inn.

Det en kamp for mer enn bare noen støvete, små landsbyer i Ukrainas sørlige distrikter. Det handler om landets eksistens og frie framtid. En sjelden motivasjon i vår tid.