KAMPLYSTEN: Under en tale i Nashville sist fredag gjentok Donald Trump sine løgner om valgjuks og kalte komitéen som gransker ham «en gjeng med svindlere». Foto: NTB Scanpix.
KAMPLYSTEN: Under en tale i Nashville sist fredag gjentok Donald Trump sine løgner om valgjuks og kalte komitéen som gransker ham «en gjeng med svindlere». Foto: NTB Scanpix.

Løgnene lever videre

Mer enn en tredel av alle amerikanere tror fortsatt på Donald Trumps løgner om at juks fratok ham valgseieren i 2020. Demokratiet i USA står foran store prøvelser, for nå kommer Trump tilbake.

WASHINGTON D. C. ( TV 2): 61 rettsinstanser, tidligere justisminister Bill Barr og et flertall i den amerikanske kongressen har for lengst konkludert:

Presidentvalget i 2020 gikk riktig for seg og eventuelle uregelmessigheter var så minimale at de ikke påvirket resultatet.

Men fortsatt reiser tidligere president Donald Trump rundt på den amerikanske landsbygda og sprer løgner om det motsatte. Og minst 30 prosent av befolkningen tror på ham, viser en ny meningsmåling.

Samtidig vedtok årsmøtet i Det republikanske partiet i Texas sist helg en oppsiktsvekkende uttalelse, der de hevder at Joe Biden ikke er landets legitimt valgte president.

– Avskåret fra virkeligheten

Representanthusets komité for gransking av kongress-stormingen 6. januar 2021 har de siste to ukene lagt frem solide bevis for at Donald Trump forsto eller burde forstått at han hadde tapt valget.

Likevel valgte presidenten fortsatt å hevde det motsatte.

Trump fremstod som «avskåret fra virkeligheten», som tidligere justisminister Bill Barr uttrykte det under høringen forrige uke.

I to måneder forsøkte Trump å presse delstatsmyndigheter og sin egen visepresident til å se bort fra valgresultatet.

Til slutt egget han, i følge komitéen opp tusenvis av tilhengere til å storme Kongressen.

Likevel mener bare rundt 19 prosent av republikanerne at Trump fortjener å bli holdt strafferettslig ansvarlig for sine handlinger.

FARLIG NÆR: USAs tidligere president Donald Trump handlinger forut for stormingen av Kongressen var et forsøk på statskupp, mener granskingskomitéen etter 6. januar 2021. Foto: NTB Scanpix
FARLIG NÆR: USAs tidligere president Donald Trump handlinger forut for stormingen av Kongressen var et forsøk på statskupp, mener granskingskomitéen etter 6. januar 2021. Foto: NTB Scanpix

Farlig splittelse

USA var farlig nær å oppleve et statskupp 6. januar 2021, ifølge granskingskomitéen.

Blant dem som i dagene etter angrepet på Capitol fordømte Trump, var de republikanske lederne Kevin McCarthy og Mitch McConnell.

Men i dag danser de aller fleste republikanerne i Kongressen igjen lydig etter eks-presidentens pipe.

De liker ikke nødvendigvis Trump, men er redde for at grasrota i deres eget parti skal stemme dem ut i kongressvalget i november.

I stedet for å bli skjøvet ut i det ytterste politiske mørke, slik mange trodde, er dermed Trump på vei tilbake. Høyst sannsynlig vil han stille som kandidat mot Joe Biden i presidentvalget i 2024.

To ensomme stemmer på høyresiden, Liz Cheney og Adam Kinzinger, som begge er medlemmer i granskingskomitéen, går samtidig en usikker politisk fremtid i møte.

Kinzinger mener det republikanske partiets løgner har skapt en eksplosiv situasjon i landet.

– Dette kommer til å bli voldelig, det lover jeg dere, advarte han på TV-kanalen ABC sist helg.

– Inntil vi skjerper oss og begynner å snakke sant til folk, er det dette vi må forvente.

FROSSET UT: Liz Cheney og Adam Kinzinger er de to eneste republikanerne ii granskingskomitéen. Deres vedvarende krasse kritikk av Donald Trump har gjort at de nå er i ferd med å bli frosset ut av sitt eget parti. Foto: NTB Scanpix
FROSSET UT: Liz Cheney og Adam Kinzinger er de to eneste republikanerne ii granskingskomitéen. Deres vedvarende krasse kritikk av Donald Trump har gjort at de nå er i ferd med å bli frosset ut av sitt eget parti. Foto: NTB Scanpix

Tiltale eller ikke?

Dersom en stor andel av befolkningen fortsatt ikke har tiltro til sitt eget valgsystem når november kommer, er dette svært alvorlig for det amerikanske demokratiet.

Granskingskomitéen i Kongressen vil de neste to ukene fortsette å bygge sin sak mot tidligere president Trump, åpenbart med det for øye å få påtalemyndigheten til å sikte ham.

Det vil sannsynligvis være eneste måte å torpedere Trumps sjanser til gjenvalg, og samtidig få det republikanske partiet på rett kjøl igjen.

MØRKE SKYER: Fredelig sommerstemning på The Mall i Washington, der tusenvis av Trump-tilhengere samlet seg før de stormet Kongressen. Men nå øker frykten for mer politisk vold i USA. Foto: Øystein Bogen, TV 2.
MØRKE SKYER: Fredelig sommerstemning på The Mall i Washington, der tusenvis av Trump-tilhengere samlet seg før de stormet Kongressen. Men nå øker frykten for mer politisk vold i USA. Foto: Øystein Bogen, TV 2.

Men så langt har komitéen nektet å overlevere bevisene den har samlet til Justisdepartementet. Det vil etter alt å dømme skje først i september, når komitéens arbeid er avsluttet.

Deretter må påtalejuristene selv vurdere de mange hundre tusen sidene med vitneavhør og andre bevis, en prosess som kan ta lang tid.

Innen en tiltale eventuell er klar, kan presidentvalgkampen allerede være i gang, og da vil justisminister Merrick Garland stå overfor et stort dilemma.

Vil en strafferettslig inngripen mot en presidentkandidat på oppløpet være spiselig og forsvarlig, eller vil dette kun tjene til å polarisere USA ytterligere og øke faren for mer politisk vold?