– Likestilling er ikke en selvfølge i journalistikken

Jeg er stolt far til tre barn.

Vanlig pappa-stolthet, men også kry av at mine barn og deres venner, og de fleste unge mennesker i dag, har et reflektert syn på likestilling og makt.

I oppdragelsen har jeg i likhet med de aller fleste, vært opptatt av at de skal ha like muligheter.

Og for ungene er akkurat det en selvfølge.

Gode og dårlige holdninger

Samtidig ser vi at noen unge gutter holder seg med forbilder som på en aggressiv måte idoliserer et kvinnefiendtlig samfunn og som vil sette likestillingen langt tilbake.

Nylig kom det også en rapport som kunne fortelle at én av fem norske kvinner er blitt voldtatt.

Halvparten var under 18 år da overgrepet skjedde.

Dette er sjokkerende tall, og det er et samfunnsproblem.

Som redaktør og medieleder kjenner jeg på et stort ansvar for å belyse bredden av dette.

Og som far blir jeg både redd og sint.

Men det er ikke bare kvinnefiendtlige holdninger og handlinger som står i veien for likestillingen.

Den største bremsen er at vi sovner på post og tar ting for gitt.

For der like muligheter – uansett kjønn, seksualitet og identitet – er en selvfølge for mange unge mennesker, er det ikke det i arbeidslivet.

Det vet jeg, for jeg har vært her lenge.

De siste årene som leder og med ansvar for å øke akselerasjonen på likestillingsarbeidet.

Det går for sakte

Tall fra Core Topplederbarometer og SSBs statistikk for rolleinnehavere i næringslivet viser at 84,5 prosent av de administrerende direktørene og 87 prosent av styrelederne i de 200 største selskapene i Norge er menn.

I allmennaksjeselskaper notert på børs er bare ni prosent av de daglige lederne kvinner.

I øvrige aksjeselskaper er 17 prosent av de daglige lederne kvinner.

Kun 1 av 4 gründere er kvinner.

Journalistikken bringer også historier om urettferdig og kvinnediskriminerende praksis som opprører meg.

Kvinner som går ut i fødselspermisjon mister plassen i køen til viktige lederstillinger til fordel for mannlige kolleger, selv om de har høyere ansiennitet.

Diskriminering er et dokumentert og fortsatt utbredt problem i samfunnet.

Derfor er erkjennelse og bevissthet vår plikt, for å sikre at alle får like muligheter.

Fremgang, men ikke i mål

Regjeringen har foreslått å innføre krav om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper.

Likestilling blir en stadig viktigere styringsverdi i næringslivet.

Noen innfører dette fordi de må, de fleste tror jeg fordi de forstår at det er riktig og lønnsomt.

I TV 2 legger vi lista høyere for hvert år.

I 2018 besluttet at vi skulle øke vår andel kvinnelige ledere, med et mål om 50/50 kjønnsbalanse.

Det gleder meg at har vi hatt en jevn stigning, og vi har nå stabilisert oss tett oppunder målet, med 48,4 prosent kvinnelige ledere i 2022.

Likestillingsarbeidet synes i konkrete beslutninger.

Vår tidligere TV 2-reporter Karen Anna Kleppe (26) tiltrådte som redaksjonssjef for Hub2 i februar.

En ny redaksjon som skal lage innhold rettet mot yngre målgrupper.

Like etter kunne vi også fortelle at Tara Salarinezhad Nilsen, også 26 år gammel, konstitueres som kommunikasjonssjef.

Tara startet i TV 2 som praktikant, har jobbet hardt, vært nysgjerrig og på kort tid gått gradene.

Dette er to unge ledere, som også er forbilder for andre.

Før jul hadde vi også gleden av å kunngjøre at Lene Eltvik Vindfeld blir ny organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i TV 2.

Som mediehus har vi et dobbelt ansvar

Kjønnsbalanse i ledelsen er viktig, men det er minst like viktig at vi lykkes i redaksjonene og i staben.

Vi ønsker å rekruttere flere kvinnelige medarbeidere, selv om vi har økt kvinneandelen noe de siste årene.

Kvinner er fortsatt noe underrepresentert i redaksjoner, og dessverre også i mediebildet.

VGs kommentator, Shazia Majid, var gjesteforsker i Oxford for noen år siden, og viste at minoritetskvinner var omtalt eller sitert i under én prosent av dekningen i landets to største aviser.

Vi må være bevisste kildebruken, og mangfoldet i redaksjonene må speile mangfoldet i befolkningen.

Først da klarer vi å speile samfunnet.

Og bare da får vi tilgang på informasjon og kilder fra miljøer som ellers ikke blir prioritert eller som kanskje ikke har tillit nok til mediene.

Likestilling er et lagarbeid

I fjorårets 8. mars-hilsen trakk jeg frem gode eksempler på viktige saker, prosjekter, rekrutteringer og suksesshistorier som er med på å skape større likestilling.

Flere kvinnelige fotballkommentatorer på våre sendinger og flere sendinger av kvinneidrett var blant de eksemplene jeg brukte.

«Slike initiativer heier jeg på», skrev jeg et år tilbake.

Jeg fikk da tilbakemelding om at det ikke holder å heie. Det er for passivt.

Vi må aktivt støtte, ivareta og kjempe sammen med de kvinnene som går foran.

Fordi kvinnelige fotballkommentatorer for eksempel, fortsatt kan bli møtt med latterliggjøring, hets eller seksuell trakassering, bare fordi de er kvinner i en mannsdominert kultur.

Det er vårt felles ansvar å jobbe med våre egne fordommer og å bryte ned stereotypiske forestillinger.

Det går ikke av seg selv

Det går heldigvis i riktig retning.

Jeg er stolt pappa, men utålmodig medieleder.

Jeg har en dobbel tittel, redaktør og direktør, og derfor har jeg et dobbelt ansvar.

Likestilling og mangfold i organisasjonen, men også i journalistikken.

Solidaritet, rettferdighet og likestilling er ikke som markedet.

Det går ikke av seg selv.

Det må kjempes frem.

Det er en kamp vi må stå sammen i.

Gratulerer med dagen!

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no