La seksåringene få leke!

Stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde og Margret Hagerup fra Høyre skriveri en mening hos TV 2 den 20. mars at seksåringene bør få gå på skolen slik den er i dag, fordi dette er bra for læring og skoleglede.

Representantene har rett i at den nye læreplanen, som også KrF bidro til, inneholder noen forbedringer, og at det ble tatt nødvendige grep i Kunnskapsløftet for eldre elever.

Men for seksåringene, som den frie leken er så viktig for, er ikke situasjonen god nok.

Evalueringen av seksårsreformen viser at intensjonen om et lekbasert førskoleår ikke er oppfylt.

Den frie leken har fått mindre plass, det foregår mer bokstavlæring og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet.

OECD peker på leken

Høyre trekker frem enkelte studier som belegg for at dagens skole er god for seksåringene, men faktum er at det finnes ikke noe entydig faglig grunnlag for tidlig skolestart.

Ifølge OECDs rapport om skolestart slås det fast at: «Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling».

OECD viser til studier fra New Zealand som sammenlikner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder.

Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.

En annen studie OECD trekker frem så på elever i slutten av sitt sjette skoleår, der de som hadde gått på akademiskorienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen, enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek.

Leken er barnas læringsform

Lekens betydning kan knapt overvurderes.

Den er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling.

Fri lek er avgjørende for å utvikle indre motivasjon, oppleve mestring, lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler.

Gjennom lek lærer barn best å regulere egne følelser, etablere vennskap, komme overens med andre og oppleve glede.

Leken skaper et nødvendig grunnlag for å kunne ta imot den formelle, akademiske læringen i skolen på en god måte og beholde en naturlig lærelyst som hindrer frafall i møte med faglige krav og utfordringer utover i skoleløpet og arbeidslivet.

Leken trengs - psykisk og sosialt

Å ta fra barna leken er med andre ord ikke noe man kan gjøre uten å risikere betydelige negative konsekvenser, slik professor i nevrobiologi Per Brodal og lege Charlotte Lunde understreker i den ferske boken «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst».

Én ting er studiene nevnt over som indikerer mindre leseglede og -forståelse og generelt dårligere skoleresultater når barna blir større som følge av tidlig skolestart, en annen ting er psykiske og sosiale effekter.

Når barnas frie lek begrenses, utvikles ikke deres indre motivasjon fullt ut.

De kan bli mer ytre styrt og mer utsatt for utbrenthet, selvskading og spiseforstyrrelser.

Når det blir mindre lek som innebærer en viss frykt, spenning og utforskning av risiko, kan evnen til å takle motgang og frykt når en blir voksen, bli dårligere.

Den frie leken er under press

Økt læringstrykk i barnehagene, mer organiserte fritidsaktiviteter, økt skjermbruk og frykt for nødvendig risikolek er alle faktorer som trekker i retning av mindre barnestyrt frilek, som er så viktig for barnas sosiale og kognitive utvikling.

Dette understreker behovet for å ta leken tilbake for seksåringene i skolen.

Seksårsreformen har gjort at barna mister nesten et helt år med fri lek i en spesielt sårbar alder preget av stor fysisk og psykisk utvikling.

En lekbasert førskole er mulig

Norge og Island er de eneste nordiske landene som har ordinær skole for seksåringene.

Finland, som er best i Norden og i OECD-toppen på skoleresultater, starter skolen ved fylte syv år.

I Sverige og Danmark er det obligatorisk førskole for seksåringene, mens 1. klasse er for syvåringene.

KrF vil ha en skole på barnas premisser, som tar utgangspunkt i deres modningsnivå og hvordan barn utvikler seg og lærer best.

Derfor har vi fremmet forslag i Stortinget om å ha førskole for seksåringene basert på lek og barnehagepedagogikk og 1. klasse først for syvåringene.

Helt i tråd med intensjonen i seksårsreformen i sin tid.

I førskolen skal læring gjennom lek og utforskning utendørs stå sentralt, og opplegget skal kunne tilpasses barn som ikke er klare for stillesitting og tavleundervisning.

Den frie barnestyrte leken, som barna selv går inn og ut av på eget initiativ, må legges til rette for.

Førskoleklassen skal være leksefri, slik at seksåringene skal slippe å sitte inne med lekser etter skolen i stedet for å leke og være i fysisk aktivitet.

Jeg mener at vi har sviktet seksåringene, ved i for stor grad å ha tatt leken fra dem.

Det haster å rette dette opp. Som OECD sier: «Vi må gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen».

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no