La seksåringene få gå på skolen!

Store nysgjerrige øyne. Litt for stor ryggsekk. Navnet leses opp og de små bena går over skolegården for å hilse på læreren sin.

Første skoledag er en litt magisk dag, både for barna, men også for nervøse foreldre.

Vil barnet mitt ha det bra? Er barnet mitt klar for skolen?

Nylig fikk vi den første evalueringsrapporten om seksårsreformen. Den burde egentlig berolige mange foreldre til skolestartere.

Den viser nesten et overraskende positivt bilde av hvordan førsteklasselærere underviser i klasserommene i dag.

Lærere bruker mye tid på å skape gode og trygge klassemiljø. Det er fortsatt mye lek i skolehverdagen.

Lærere tar i bruk mer lekbaserte og kreative undervisningsformer og mer fysisk aktivitet.

Samtidig jobber lærere mer med fag enn tidligere, og 97 prosent av lærerne setter i gang med bokstavlæring før jul.

Sistnevnte har fått flere til å reagere. Evalueringsutvalgets leder Elisabeth Bjørnestad, er redd det vil føre til at elevene vil «kjede seg på skolen» og bli «skoletrøtte.»

KrF har nettopp fremmet forslag på Stortinget om å gå tilbake og gjøre førsteklasse om til en «førskole.»

VG skriver på lederplass at det er «oppsiktsvekkende,” fordi førsteklassingene trenger ikke «å lære å lese og skrive før sin første jul på skolen. De trenger å finne skolegleden.»

Jeg blir nesten litt paff. For når ble det en motsetning mellom læring og skoleglede?

Det er mange barn som gleder seg til å begynne på skolen. Hele 92 prosent av 5- og 6-åringene kan skrive navnet sitt når de begynner på skolen.

Så lenge undervisningen er variert og utforskende, kan bokstaver og tall være viktig for at de minste elevene opplever mestring og skoleglede.

Mange lærere forteller nettopp at tidlig bokstavlæring gjør det lettere for dem å se de elevene som sliter tidlig, og gi dem god hjelp.

Det gjør at flere av disse elevene opplever deltakelse og mestring gjennom hele skoleløpet. Nyere forskning viser også at raskere bokstavlæring gjør at elevene lærer å lese bedre.

Var skolen bedre før?

Det virker av og til som de største kritikerne av dagens første klasse har glemt hvordan skolen var i 1997.

Reform 97 («seksårsreformen») gjorde det obligatorisk for seksåringene å starte på skolen i et førskolelignende program som vektla frilek.

Det fantes lite informasjon om hva elevene faktisk lærte og det var uklare faglige mål.

På begynnelsen av 2000-tallet fikk man mye dokumentasjon om store forskjeller i læringsutbytte, mye uro og bråk i klasserommet og at for mange barn slet med grunnleggende lesing og regning.

De ulikhetene elevene hadde med seg hjemmefra, ble i stor grad reprodusert på skolen.

Bruken av lekbasert læring ble evaluert av Forskningsrådet i 2003. De fant at lærerne i liten grad brukte lek som et pedagogisk virkemiddel for at barna skulle lære i fagene eller utvikle språket sitt.

I 2012 konkluderte SSB med at tidligere skolestart med «førskolepreg» ikke hadde hatt en effekt på elevenes læring.

De understreket nettopp at en mulig årsak var at «programmet var lite intensivt og strukturert.»

Lek er fortsatt et viktig pedagogisk virkemiddel, både når det gjelder faglig og sosial læring.

Samtidig må gode skoler ha strukturer på plass for å følge opp elevenes læring og rettigheter.

De som taper mest på en ustrukturert skolehverdag med mindre fokus på lesing og skriving er elever med lærevansker og elever fra ressurssvake hjem.

Kunnskapsløftet som kom i 2006, med mer fokus på god lese- og skriveundervisning, var derfor en riktig snuoperasjon.

Mye tyder på at den har vært viktig for å gi flere barn like muligheter.

Den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS viser for eksempel nå at 4- og 5-klassinger leser mye bedre, særlig barn med minoritetsbakgrunn.

Det er flere elever som har fullført videregående skole de siste årene, særlig gjelder dette elever som har foreldre med lav utdanning.

Ifølge professor og senterleder ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning på UiS, Kjersti Lundetræ, er det elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart som vinner mest på at man introduserer bokstaver tidlig, og gutter har større fremgang enn jenter i første klasse.

Ingen motsetning

For oss i Høyre er det ingen tvil.

Skolehverdagen til de minste skal bestå av både frilek og lekbaserte aktiviteter og variert og utforskende undervisning.

Førsteklassinger er veldig ulike, og mange barn er ikke modne til å sitte i ro ved en pult, ta imot beskjeder eller følge tavleundervisning. Skolen må klare å ta imot hele spennet.

Derfor tok vi flere grep i regjering. Vi har gjort det lettere for foreldre å utsette skolestart om det er riktig for deres barn.

De nye læreplanene i Fagfornyelsen gir mer rom for lek, undring og utforskning for de yngste elevene.

I den nye femårige lærerutdanning er temaer som lek, begynneropplæring og kreativ læring fremhevet, og lærerstudenter skal nå ha praksis i barnehagen.

Vi har innført en plikt for skole og barnehage til å samarbeide om en trygg overgang for alle førsteklassinger. Og vi har fått over 5000 nye lærere i klasserommet de siste årene.

Men skal vi gi alle barn like muligheter, må dyktige lærere også få drive god lese- og skriveundervisning.

Det er ingen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek.

Ja takk til alle tre.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no