Krever at Støre tar PST-grep

Denne uken kom en rapport fra stiftelsen Nordic Safe Cities om debattklimaet på Facebook. De fant over 40.000 kommentarer som kan defineres som hatprat. En tredjedel av kommentarene var rettet mot muslimer. Kvinner er vesentlig mer utsatt enn menn.

Selv om det overveldende flertallet av folk oppfører seg skikkelig både på internett og ellers, så bidrar hatefulle kommentarer til å øke kostnaden for å delta i offentligheten for mange.

– Mister mange

Funnene er nedslående, men ikke overraskende. Det er ingen nyhet at debattklimaet i sosiale medier kan svekke demokratiet. Hatefulle ytringer, hets og trusler mot folkevalgte har økt markant de siste årene. Det har en nedkjølende effekt, og bidrar også til at mange som kanskje kunne vært flotte folkevalgte representanter holder seg unna det offentlige liv. Det triste er at de som er mest utsatt representerer stemmer som vi som samfunn trenger og vil høre mer fra. Vi kan ikke ha en offentlig debatt der muslimer og unge kvinner er fritt vilt.

De siste årene har vi sett at flere lokalpolitikere og samfunnsdebattanter har trukket seg unna offentligheten fordi de opplever at kostnaden blir for høy.

Poeten og dramatikeren Sumaya Jirde Ali er en av de unge kvinnelige offentlige personlighetene som har mottatt mest av alt: tusenvis av kommentarer med hatefullt dritt og også mange direkte trusler – fordi hun er ung, kvinne, muslim og født i Somalia.

En giftig cocktail for netthaterne og de som føler seg truet av hennes tilstedeværelse. Men Jirde Ali er ikke først og fremst viktig på grunn av det hun representerer. Hun er en av de mest talentfulle kunstnerne og skarptenkte intellektuelle vi har i Norge i dag.

Alene mot mobben

Første gang vi hørte fra Jirde Ali var hun bare 19 år. Allerede da brukte nettsteder på ytre høyre henne som «hat-agn», og de lyktes i å få mange til å bite på. Det er ikke én enkelt hendelse som gjør at det blir for mye, men summen av tusenvis av kommentarer og trusler, i innboksen, på gata, i hverdagen. De rammer hardt i seg selv, og ripper i tillegg opp i gamle sår for de som allerede har følt rasisme og diskriminering på kroppen.

Som de fleste som ikke sitter på Stortinget, er i regjering eller høyesterett, har Jirde Ali stått alene mot mobben. De som ikke er såkalte «nasjonale myndighetspersoner» må selv fange opp hatefulle ytringer og trusler, og egenhendig anmelde dem på politistasjonen. PST har ikke ansvar, og ingen gjør en helhetlig vurdering av trusselsituasjonen.

Dette oppdaget jeg selv da jeg var lokalpolitiker, en gruppe som ikke er regnet som nasjonale myndighetspersoner. Kunne ikke gjøre jobben min Det sier seg selv at det er umulig for de enkeltpersonene som mottar store mengder slike kommentarer å gjøre den jobben. For meg som lokalpolitiker ville det å i det hele tatt forsøke å kartlegge eller egenhendig anmelde bare en brøkdel, gått utover min evne til å utføre vervet som jeg var valgt for å gjøre.

Som byråd var jeg likevel privilegert i forhold til Jirde Ali og andre uavhengige samfunnsdebattanter. Det kom etter hvert på plass noen tiltak, som at Rådhuset kunne anmelde for meg hvis jeg oppdaget en truende kommentar slik at jeg slapp å gå til politistasjonen selv. I noen situasjoner fikk jeg låne ordførerens bil slik at jeg kunne komme meg til jobb. Mine rådgivere brukte noe av sin tid til å gå gjennom de verste kommentarene eller brevene jeg fikk for meg. Denne typen hjelp og oppfølging kan ikke forfattere, offentlige debattanter eller andre regne med.

Flere trenger PST-hjelp

Det første regjeringen burde gjøre er å utvide mandatet til PST slik at de kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av også andre samfunnsdebattanter og lokalpolitikere som trenger de. De må også få mer ressurser.

Dette har Miljøpartiet de Grønne foreslått på Stortinget. I tillegg foreslår vi en nettbasert løsning slik at det blir lettere å anmelde hatytringer og trusler. Vi ønsker at regjeringen skal utarbeide et forslag om å regulere bruk av sosiale medier etter samme prinsipper som medieansvarsloven og at politiets arbeid mot hatefulle ytringer og trusler på internett får mer ressurser.

Det må også få større konsekvenser å komme med hatefulle ytringer. Det er veldig bra at regjeringspartiene har engasjert seg i disse sakene i opposisjon og i Stortinget, men nå haster det. Det harde ytringsklimaet og omkostningene ved å ytre seg offentlig, rammer demokratiet. Jeg er bekymret for alle stemmene vi ikke får høre. For ungdommer som er engasjert i rasisme, eller asylsøkeres rettigheter, eller i klima og miljø.

– Står vanvittig alene

Det er ikke uten grunn at flere samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn har trukket seg unna den offentlige debatten de siste årene, eller har måttet ta seg en pause. Mange har stått så vanvittig alene i sin kamp for sin frihet til å ytre seg, helt alene mot en vegg av mennesker som ønsker å forsøke å skremme dem til taushet. Det er et nederlag for vårt demokrati hver gang personer som deltar i den offentlige debatten opplever å bli hetset og hatet til taushet. Det skjer nå. Derfor haster det for regjeringen å ta grep.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no