Kjenners ubegrunnede anklager skader idrettens anseelse

Gunnar-Martin Kjenner fremsetter i en kommentar i TV2 en rekke påstander om juridisk avdeling i NIF, under tittelen « Er NIFs juridiske avdeling en fare for rettssikkerheten i norsk idrett?».

Mening

Er NIFs juridiske avdeling en fare for rettssikkerheten i norsk idrett?

Kjenner innleder med spørsmålet «De fleste vil nok stusse over spørsmålet, men er det helt ubegrunnet?».

Det korte svaret er «ja» – det er helt ubegrunnet, og langt verre; Å fremsette slike grove anklager basert på sviktende faktisk og juridisk grunnlag er alvorlig, uhøvisk og det skader idrettens anseelse. Kjenner klarer heller ikke å peke på, eller, på noen som helst måte, dokumentere noen sammenheng mellom anklagen som fremsettes og konklusjonen som trekkes.

Med så spinkelt faktagrunnlag som det Kjenner fremviser, er det nesten umulig å ettergå de løse og fragmenterte påstandene - men de kan ikke få stå uimotsagt. Det er de for alvorlige til.

Kjenner burde kontaktet NIF hvis han var i tvil

Kjenners første anførsel er at det er uklart hvem juridisk avdeling skal virke for, om avdelingen er et forvaltningsorgan som gir råd til alle i norsk idrett eller kun skal ivareta idrettsstyrets og andre organisasjonsledds interesser.

Kjenner burde vært godt kjent med at NIF ikke er et forvaltningsorgan, men en autonom forening. Juridisk avdeling er en avdeling i NIFs administrasjon, og dersom Kjenner er i tvil om avdelingen har i oppgave å gi råd til alle i norsk idrett, burde han kontaktet NIF for å få dette avklart. NIF består av tusenvis av organisasjoner med totalt 1,9 millioner medlemskap. Da er det innlysende at avdelingen ikke har som oppgave å gi råd til alle i norsk idrett. Eventuelt kunne han sjekket NIFs organisasjonskart. Der vil det fremgå at avdelingen rapporterer til NIFs generalsekretær, og det fremgår tydelig på NIFs hjemmeside hvilke organisasjonsledd juridisk avdeling bistår.

Gir ingen forklaring

Kjenners andre anførsel er at sekretariatet til NIFs påtalenemnd har en kritikkverdig dobbeltrolle. NIFs påtalenemnd er et tingvalgt og uavhengig organ. Nemnda og dets medlemmer treffer påtaleavgjørelser/vedtak på helt selvstendig grunnlag. For å bistå tillitsvalgte, har samtlige tingvalgte organer i NIF en sekretær fra NIFs administrasjon. Det gjelder også for påtalenemnda, men sekretariatet har verken noen formell eller reell rolle når vedtak treffes. Hvordan mottak av henvendelser til NIFs påtalenemnd kan utgjøre en «kritikkverdig dobbeltrolle» gir ikke Kjenner noen forklaring på.

Alt dette følger av NIFs lov

Den tredje anførselen er at ikke bare NIFs jurister, men også idrettsstyret, skal ha anvendt hjemmelen for å gi midlertidige lovendringer i for stor grad og dermed forrykket maktbalansen mellom lovgivende og utøvende myndighet. Det er uklart hvordan juridisk avdeling kan ha svekket rettssikkerheten her, ettersom det ikke er juridiske avdeling, men Idrettsstyret, som, med hjemmel i NIFs lov, vedtar midlertidige lovendringer. Kjenner fremstiller det som om juridisk avdeling, og Idrettsstyret, har tilegnet seg en myndighet Idrettstinget ikke hadde ment å gi, og at Idrettsstyret kun har en snever adgang til å sikre at NIFs regelverk er i samsvar med WADA-koden. Dette er ikke riktig. Det følger av NIFs lov at midlertidige lovendringer ikke bare omfatter antidopingreglene, men fire bestemte kapitler i NIFs lov, og regelverk gitt med hjemmel i disse. Det følger også av NIFs lov at Idrettsstyret kun kan vedta midlertidige lovendringer når det foreligger særlige hensyn, og Idrettsstyrevedtaket må være enstemmig. Kjenner unnlater også å opplyse at alle de midlertidige lovendringene skal forelegges NIFs lovutvalg for behandling. Alt dette følger av NIFs lov.

I tillegg er det slik at alle de midlertidige lovendringene som idrettsstyret vedtar, må fremmes for idrettstinget, som formelt må godkjenne dem som permanente lovendringer. Dette følger også av NIFs lov.

Kjennes oppfatning av at Idrettsstyret nærmest har tatt seg til rette i strid med NIFs lov og idrettstingets ønske, faller på sin egen urimelighet, når man har kjennskap til hva Idrettstinget faktisk har vedtatt. Både på tinget i 2015, 2019 og 2021 ble det fremlagt midlertidige lovendringer som de ulike idrettsstyrene hadde vedtatt i de ulike tingperiodene. Samtlige av disse ble vedtatt av Idrettstinget, uten at det ble reist noen form for kritikk mot Idrettsstyret eller NIFs lovutvalg. Denne informasjonen er lett tilgjengelig på NIFs hjemmeside, og gjennom opptak av Idrettstingene som streames.

Ikke bare har Idrettstinget stilt seg bak de midlertidige lovendringene som er vedtatt, men tinget har også utvidet Idrettsstyrets myndighet. På Idrettstinget 2021 ble det enstemmig besluttet å gi Idrettsstyret myndighet til å selv vedta lovendringer dersom endringen ikke har materiell betydning. Et enstemmig Idrettsting ville ikke gitt Idrettsstyret den tilliten, dersom det var grunn til å betvile at Idrettsstyret benyttet sin myndighet i samsvar med NIFs lov, og til NIFs beste.

Dette er en helt normal oppgave

Kjenner anfører også at det er NIFs egne jurister som står bak et stort antall av de lovforslagene idrettsstyret fremmer på Idrettstinget, hvorav de fleste skal være av rent språklig karakter, og ifølge Kjenner ha svært begrenset realitetsbetydning.

Idrettstinget er lovgivende myndighet i NIF, og Idrettsstyret har også et ansvar for at NIFs regelverk innholdsmessig er konsistent og oppdatert, og med godt språk. Idrettsstyret fremmer de lovendringsforslag styret mener er nødvendige til tinget. Juridisk avdeling er fagavdelingen på juss i NIF, og bistår selvsagt med faglige juridiske råd til styret. Dette er en helt normal oppgave for en juridisk avdeling i en organisasjon.

Som en del av anførselen om at juridisk avdeling er en fare for rettssikkerheten i norsk idrett, hevder Kjenner at juridisk avdeling har sluttet å avholde et juridisk weekend-seminar i etterkant av Idrettstingene, der man blant annet ble oppdatert på lovendringer fra tinget, uten det skal ha blitt gitt noen forklaring på dette. Det påstås at NIFs jurister derfor er ansvarlige for fravær av faglige oppdateringer til et lite fagmiljø, og at dette derfor forvitrer.

NIF gjennomførte et seminar etter Idrettstinget 2019. Kjenner har ikke stilt spørsmål til NIF om hvorfor det ikke ble arrangert noe seminar etter det ordinære idrettstinget i 2021, men gir i sin kronikk inntrykk av at dette er noe han har etterspurt uten å få noen forklaring på. Som Kjenner bør være godt kjent med, medførte Covid-19 begrensninger i adgangen til å arrangere seminarer, noe som også medførte at dette Idrettstinget ble gjennomført digitalt for første gang.

Fagseminaret Kjenner viser til, hadde en annen funksjon i en tid da dokumenter ble distribuert på papir, og da fysisk tilstedeværelse på Idrettsting og ledermøter var nødvendig for å holde seg oppdatert. Nå er det en digital verden, der tingforhandlingene streames, og ligger tilgjengelig på nettet i etterkant av tinget. Tingdokumentene og protokollene publiseres på NIF hjemmeside, orienteringer og innspillsrunder gjennomføres i digitale møter, lovutvalgets protokoller publiseres og NIF utarbeider veiledere mv. som ligger fritt tilgjengelig på NIFs nettside. Samlet sett er det nå langt bedre mulighet til å holde seg faglig oppdatert på hva som skjer i idretten og på regelverkssiden i NIF, enn det noen gang har vært.

Kjenner anfører også at lovutvalget ser ut til å ha utspilt sin rolle, og det skyldes visstnok at utvalget synes å ha blitt mer knyttet til NIFs juridiske avdeling, ved at advokater fra juridisk avdeling deltar på lovutvalgets møter. Hvordan dette i så fall skulle kunne utgjøre en fare for rettssikkerheten nevnes det ingenting om. Uansett er det et faktum at idretten profesjonaliseres i alle ledd. NIF har i dag en juridisk avdeling med fem advokater som håndterer langt flere juridiske oppgaver enn de som tidligere ble håndtert av NIFs lovutvalg. Lovutvalgets oppgaver er regulert på følgende måte i NIFs lov: «Lovutvalget skal avgi uttalelser om innkomne lovforslag og om fortolkningsspørsmål som Idrettsstyret forelegger. Lovutvalget kan også selv fremkomme med forslag.» Den som gjennomgår protokollene fra Lovutvalgets møter, vil raskt se at dette er oppgaver NIFs lovutvalg i høyeste grad utfører, og at utvalget ikke på noen måte har utspilt sin rolle. At NIFs juridiske avdeling deltar på møter i lovutvalget er naturlig, ettersom det er juridisk avdeling som er utvalgets sekretariat.

Avslutningsvis i sin kommentar anfører Kjenner at NIF har sluttet å offentliggjøre dommer fra doms- og appellutvalget på Lovdata fordi NIFs egne jurister angivelig mente å kunne gjøre det rimeligere og vel så bra selv med publisering på NIFs egen nettside. Det har, ifølge Kjenner, ikke vært noen suksess fordi noen dommer kunngjøres summarisk, og enda færre i sin helhet.

Alvorlig og beklagelig

Denne siste anførselen har Kjenner også tidligere fremmet, og han fikk et fyldig svar fra juridisk avdeling, som det er behov for å gjenta. Årsaken til at det ble besluttet å ikke lenger benytte Lovdata, var fordi Lovdata ikke ville tilrettelegge for at alle i norsk idrett kunne få gratis tilgang til avgjørelsene. Kun betalende abonnenter til Lovdata fikk slik tilgang. NIF måtte i tillegg betale for at Lovdata skulle ha NIFs avgjørelser på Lovdatas hjemmeside. NIF fant det derfor ikke riktig å benytte idrettens begrensede midler til dette formålet.

Årsaken til at NIF ikke kan publisere dommer i sin helhet på nettsiden, er personvernregelverket. NIF kan ikke heve seg over norsk lov. Dette er Kjenner tidligere blitt informert om i svaret han fikk, og også at NIF har vært i møter med Datatilsynet om dette, og at NIFs juridiske vurdering av personvernregelverket er i samsvar med Datatilsynets.

Kjenner fremmer alvorlige og ugrunnede anklager, til tross for at han, som tidligere praktiserende jurist innen idrettsfeltet, må være kjent med at disse mangler et forsvarlig grunnlag. For de med innsikt i NIF og idrettenes regelverk, er Kjenners ytringer først og fremst egnet til å svekke hans egen troverdighet og omdømme. For den leseren som ikke har tilstrekkelig kunnskap til å forstå hvor fri for substans anklagene er, vil uttalelsene dessverre først og fremst være til skade for idrettens omdømme. Dette er alvorlig og beklagelig.