Katastrofal dom over en presset regjering

«Brutal dom over Støres lederskap», hadde jeg tenkt å ha som tittel på denne kommentaren. Men det er akkurat samme tittel som jeg brukte om Kantars november-måling i fjor høst. Da klokket Ap inn på kun 19 prosent hos Kantar, og var nede i 15-16 prosent hos andre meningsmålingsbyråer. Folk i Ap snakket om at de lå nede på grunnfjellet og pustet lettet ut da de gikk sakte opp på målingene over nyttår.

FERSK MÅLING: Ny bunnotering for Arbeiderpartiet

Men nå har partiet kollapset igjen og mistet ytterligere tre prosentpoeng av velgerne, og jeg lurer på hvilke ord jeg nå skal bruke for å illustrere situasjonen denne gang. De fleste adjektiver er brukt opp. Det endte med «katastrofal dom», det er vel litt verre enn «brutal dom».

Det ser ut som den gamle ørnen i norsk politikk har krasjlandet i en vindturbin

Blir det verre nå, er det snart bare «dødsdom» igjen av adjektiver som kan beskrive den begredelige situasjonen til partiet. Målingen er tatt opp i forrige uke, midt i kaoset rundt samiske protestaksjoner mot Statens menneskerettighetsbrudd mot reindriftssamene på Fosen. Det ser ut som den gamle ørnen i norsk politikk har krasjlandet i en vindturbin og ligger vingeklippet igjen blant reinsdyr og mose på viddene langs trøndelagskysten.

Færre enn halvparten av velgerne fra halvannet år siden (48 prosent) sier at de vil stemme på Ap igjen. Det er oppsiktsvekkende dårlige tall for Arbeiderpartiet å være. Den totale mangelen lojalitet fra tidligere velgere er på et nivå som kun partiet Venstre har vært vant med. Det sier litt. Venstre er kjent for notorisk utro velgere, men har klart å holde seg over sperregrensen fordi de ha hentet nye velgere til seg. Det klarer ikke Støre.

Tre av ti Ap-velgere har satt seg på gjerdet. En av ti går til Høyre. SV plukker også med seg en slump med velgere. Når Støre knapt klarer å hente nye velgere, ender det med ny bunnotering. Kantar har gjennomført månedlige meningsmålinger siden 1964. De har aldri målt Ap så lavt som 16,5 prosent. Dermed blir det en ny negativ «rekord» for andre måned på rad for Støre. Den forrige bunnoteringen kom i februar, med 16,9 prosent. Og denne svir nok langt mer enn de 0,4 prosentpoengene som skiller fra sist måneds kollaps, rett og slett fordi den kraftfulle nedturen fra sist er ut til å vedvare. Det er ikke uvanlig at en svært dårlig måling for et parti korrigeres litt opp igjen måneden etter. Denne gangen biter nedturen seg fast for Støre og hans mannskap.

Det er et alvorlig sykdomstegn for et parti som har ambisjoner om å ligge dobbelt så høyt.

Det er bare ett parti som har lavere velgerlojalitet enn Ap, og det er regjeringspartner Senterpartiet. Av de 400.000 velgerne som stemte på dem sist, er det snaut 150.000 igjen. Senterpartiet har mistet nesten 2 av 3 velgere siden valget sist. En drøy firedel har satt seg på gjerdet. Omtrent like mange har gått til de to hovedfiendene Høyre og Frp. Ikke mye å rope hurra for hos et parti som skal ha landsmøte om to uker.

Men Sp har tross alt løftet seg fra målinger nede på sperregrensen, og trøster seg med at kommunevalg-tallene tross alt er noe bedre. Et resultat på åtte-ti prosent er godt innenfor rekkevidde og vil være et greit valg for Vedum i et historisk perspektiv.

Det ser dermed langt verre ut for Ap, som har landsmøte om to måneder. Et kommunevalg under 20 prosent, vil være en nedgang på fem prosentpoeng fra sist valg i 2019 (som igjen var en nedgang på åtte prosentpoeng fra valget i 2015). Det vil kunne bety et brutalt fall i antall ordførere og kommunestyrerepresentanter i et parti som har hatt sin styrke i en sterk organisasjon bygget rundt «folkerike» kommunestyregrupper. Aps suksess (eller mangel på sådan) i valget til høsten vil avgjøres av antallet ordførerkjeder de klarer på beholde.

Hvis disse målingene befester seg inn i landsmøtesesongen som er på trappene, kan diskusjonen om partiledelse fort bli mer omfattende enn kun å sette Tonje Brenna inn i den ledige nestlederposisjonen. Hadia Tajiks støttespillere har lenge pekt på Brenna som mulig ny partisekretær for at Tajik skal få sin gamle posisjon tilbake. Det skjer ikke. Jeg tror Ap samler seg om Brenna som nestleder, og at Tajik må se langt etter et comeback i lederkvartetten. Men det trenger ikke bety at diskusjonen rundt de andre i partiledelsen legges død. Snarere tvert imot. Nå snakkes det høyt på sosiale medier om større utskiftninger i partiledelsen. Partisekretær Kjersti Stenseng har tross alt hatt vervet i åtte år, og er med det den tredje lengstsittende partisekretæren i Aps historie.

En fornyelse av partiledelsen kan virke vitaliserende og friskt for et parti som trenger å komme på offensiven. Men om partiet ikke makter å håndtere en potensiell maktkamp i kjølvannet av en større rokade av ledelsen, kan det forsterke nedturen.

Ap har fortsatt over fire hundre tusen velgere igjen å miste.