ENDRING: Vi har flere ganger hørt vonde historier om hvordan barnevernet har ødelagt barn. Da sier det seg selv at noe må endres i systemet. Foto: Martin Leigland / TV 2
ENDRING: Vi har flere ganger hørt vonde historier om hvordan barnevernet har ødelagt barn. Da sier det seg selv at noe må endres i systemet. Foto: Martin Leigland / TV 2

Kan vi lære noe av «Mrs. Chatterjee vs. Norway»?

Vi sier at vi er ferdig med fornorskningspolitikken i Norge, men flere av tilfellene hvor barnevernet griper inn, er på grunn av manglende kulturkompetanse.

Filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway» har skapt en stor debatt i Norge, men er det noe vi kan lære av den?

Det skal ikke være tvil om at denne filmen var overdrevet og dramafylt, akkurat slik Bollywood er ment å være.

Likevel viser filmen oss hvor viktig det er med kulturkompetanse hos barnevernansatte.

Det er jeg stolt av at mitt parti, Oslo Unge Høyre allerede har vedtatt for programmet vi går til valg på i år.

Tidligere i uken var jeg på et interessant og spennende besøk hos «Somali Selvhjelp Kvinneforening».

Der møtte jeg noen utrolig flotte damer med et enormt engasjement.

Manglende kompetanse

En av damene jeg snakket med var veldig opptatt av barnevernet og deres manglende kompetanse på ulike kulturer.

Hun mente at i det norske samfunnet oppdrar vi barna til å bli selvhjulpne og selvstendige, mens i flere av minoritetsmiljøene ligger vi-kulturen og omsorgen sentral.

Derfor mater de blant annet barna sine med hendene, istedenfor at barna skal søle maten over seg når de er små.

I et flerkulturelt samfunn som det norske, hvor vi heier på mangfoldet, bør det kunne være mulig å ta med seg kulturen inn i oppdragelsen av sine barn.

Vi sier at vi er ferdig med fornorskningspolitikken i Norge, men flere av tilfellene hvor barnevernet griper inn, er på grunn av manglende kulturkompetanse, og at innvandrerforeldre ikke skal få lov til å oppdra barna sine i sin kultur.

Forskjell på kultur og ukultur

La det være helt klart at ukulturer som vold i hjemmet, konebanking og overgrep er alt annet enn greit, men det er igjen ikke kultur, det er ukultur.

I sånne tilfeller sier det seg selv at barnevernet skal gripe inn.

Det samme gjelder tilfeller av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Der må barnevernet gripe inn for barnets vern og beskyttelse.

Men saker som å mate barna sine med hendene eller gi dem krydret mat i matpakken er ikke annet enn kulturforskjeller.

Det er nok mange saker som også går på dette med at mor har slått sine barn, men det er en del av mange kulturer.

Og når det kommer innvandrere til Norge kan ikke vi tro at de vil klare å legge fra seg slike ukulturer uten at noen har fortalt dem at det ikke er greit i Norge.

Da er det vårt ansvar som samfunn å lære disse foreldrene hva som er greit å gjøre i Norge og hva som anses som et lovbrudd.

Slik er det også med ting som likestilling i hjemmet. I flere kulturer er det svært vanlig at mannen jobber og kona er hjemme og forsørger familien.

I Norge ser vi på det som diskriminering, men vi kan ikke tro at innvandrerne vil klare å tilpasse oss våre verdier og vår kultur, hvis ikke noen forteller dem om dette.

«Står på ski og spiser brunost»

Derfor har vi i dag to utfordringer å ta tak i.

På den ene siden så må innvandrerne integreres bedre.

Det holder ikke å kun lære dem å snakke litt norsk, fortelle dem at nordmenn står på ski og spiser brunost.

Vi er også nødt til å lære dem våre verdier og normer. For de har lyst til å lære og de har lyst til å bli inkludert, men det er vår oppgave å sørge for at de faktisk blir det.

På den andre siden er vi nødt til å sørge for at barnevernet får en økt kulturkompetanse, for i altfor mange tilfeller er den for dårlig i dag.

Ved å sørge for en bedre kulturkompetanse vil de ansatte i barnevernet i større grad forstå innvandrerfamilienes situasjon, i tillegg til at det vil være mulighet å mekle på en bedre måte mellom familiene og barnevernet.

Endre systemet

Målet til både innvandrerforeldrene og barnevernet, er å sikre de beste mulighetene for barna.

Målet er å beskytte dem og sikre dem en trygg og god oppvekst.

Noen ganger kan misforståelsene som følge av kulturforskjeller forårsake splittelse av hele familier.

Ikke bare er det synd for foreldrene, men aller mest for barna som blir utsatt for et enormt psykisk press i ung alder.

Vi har flere ganger hørt vonde historier om hvordan barnevernet har ødelagt barn.

Det norske barnevernet har i tillegg flere ganger blitt felt i internasjonale domstoler.

Da sier det seg selv at noe må endres i systemet.

Kulturkompetansen vil være et godt steg på veien.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no