FUSKE-SAKEN

Jo, Nord universitet avgjør om statsråden blir sittende

Nord universitets konklusjon vil avgjøre om Ingvild Kjerkol (Ap) beholder mastergraden sin. Begrunnelsen vil avgjøre om hun beholder jobben som helseminister.

TRØBBEL I NORD: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sliter med utfordringer i Helse Nord og men det er Nord universitet som kan besegle hennes skjebne, ifølge TV 2s kommentator . Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
TRØBBEL I NORD: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sliter med utfordringer i Helse Nord og men det er Nord universitet som kan besegle hennes skjebne, ifølge TV 2s kommentator . Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2 Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Ingvild Kjerkols fremtid som helseminister er usikker. Hun har fortsatt tillit fra sin sjef, statsminister Jonas Gahr Støre. Men tilliten fra Støre har en betingelse, og det er Nord universitets behandling av saken.

«Jeg vil (...) ikke gjøre noen videre vurdering av denne saken før vi har kjennskap til Nord universitet sin behandling», sa statsministeren til TV 2 kort tid etter at tekstlikhetene fra Kjerkols mastergrad begynte å strømme ut i offentligheten.

TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud
TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Støre skal ikke ha endret holdning i løpet av de siste dagene, hvor mengden av nye eksempler på tekstlikhet nærmest har flommet over. 

Ifølge Aftenposten er det nå funnet et hundretall tekstlikheter, alt fra lengre avsnitt som henviser til det som skal være eksklusive informant-intervjuer, til bagatellmessige og generelle enkeltsetninger. Kjerkol har med andre ord en del å svare for i møte med Nord universitets granskere.

Fredag rykket rektoren ut og poengterte at de ikke skal ta stilling til Kjerkols egnethet som statsråd. Det har hun helt rett i. De skal på vanlig måte ta stilling til en mistanke om fusk i masteroppgaven til studenten Kjerkol og en medstudent av henne.

Beslutningen om tillit er det statsministeren som tar. Men likevel har han indirekte lagt helseministerens skjebne i hendene på Nord universitet.

En konklusjon om nedsatt karakter, annullering av oppgaven eller annen type straff trenger ikke nødvendigvis bety at Kjerkol er ferdig som statsråd. Nords begrunnelse for en eventuell sanksjon vil bli avgjørende.

Kjerkols strategi er åpenbart å la Nord universitet håndtere dette ferdig, for så å offentliggjøre både konklusjoner og begrunnelse, før hun gir uttømmende intervjuer og svarer ut alt.

Kjerkol og Støres utfordring er at det kan ta lang tid og at det samtidig foregår en folkelig og veldig offentlig saksbehandling parallelt, en dugnad blant studenter og andre om å finne flere eksempler på tekstlikhet i oppgaven hennes, og eksemplene renner inn. Strategien er avhengig av at folk aksepterer at de kjøper seg tid med å vente på Nord universitets håndtering.

Kjerkols lovnader om full åpenhet gjelder ikke underveis i saksbehandlingen. Hun vil hverken offentliggjøre spørsmålene hun får fra Nord universitets granskere, eller svarene hun gir.

Det er på en måte forståelig. Hun risikerer å miste fullstendig kontroll, og i hvert fall ikke klare å gjøre jobben som helseminister, hvis hun jevnlig skal svare på nye eksempler av tekstlikhet og ha en pågående offentlig debatt med akademikere og andre som uttaler seg med store bokstaver om hennes mastergrad. 

Kjerkol brant seg også på den strategien i en tidlig fase. Hennes spontane reaksjon på de første juksepåstandene var at de ikke hadde kopiert, men kun brukt samme metode og metodebeskrivelse som andre studenter. Det var en forklaring som ikke stod seg. Dagen etter måtte hun erkjenne at de faktisk hadde kopiert inn sitater fra andre, men at det var gjort nærmest ved en slurvefeil. Hun avviser derimot alle beskyldninger om forskningsjuks forfalskninger. De har gjort en unik forskningsoppgave med egne informanter og konklusjoner. 

Kjerkols forsvarsstrategi er dermed flyttet fra «vi har ikke kopiert» til «vi har ikke drevet forkningsjuks». 

Hun står sånn sett på kanten av stupet. Hun kan ikke rygge lenger nå, uten å falle. Kjerkol er avhengig av at konklusjonen til Nord universitet i verste fall blir at hun «kun» har slurvet og gjort feil. Selv om det skulle bety nedsatt karakter, annullering av oppgaven eller annen type straff, trenger ikke det bety at hun er uegnet til å være statsråd. Forglemmelser og tabber kan tilgis, selv om det ilegges straff. 

Men hvis begrunnelsen for Nords konklusjoner inneholder ord som forskningsjuks, faglig uredelighet, usannheter eller andre alvorlige forhold, er det svært vanskelig å se for seg at Støre lar henne bli sittende.

Slik sett har Støre langt på vei plassert Kjerkols skjebne i hendene til Nord universitets granskere. Det er forståelig at rektoren misliker det ansvaret. Der er riktignok en krevende sak å håndtere for Støre, som naturlig nok vegrer seg for å sparke enda en statsråd mot sin vilje. Men det fremstår som ugreit å legge ansvaret for en statsråds skjebne på et universitet som finansieres over statsbudsjettet. 

Da daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) ble beskyldt for å ha forsøkt å få en nær venninne til å bli barneombud i 2008, uttrykte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) full tillit til henne, basert på hva hun fortalte ham. Dagen etter kom det frem at hun ikke hadde fortalt hele sannheten til sjefen sin, og hun fikk umiddelbart sparken. 

Støre kunne vel hatt en god og grundig samtale med Ingvild Kjerkol og deretter uttrykt at han, basert på det hun forteller om arbeidet med mastergraden, har tillit til henne. Og ikke lagt inn et forbehold om universitetets behandling av saken. Da hadde han ikke lagt ansvaret for hennes politiske skjebne i universitets hender, men på Kjerkol selv. Hvis Nord universitet senere hadde dokumentert alvorligere juks enn det Kjerkol hadde erkjent overfor ham, så ville spørsmålet om tillit sett annerledes ut. 

For du trenger ikke mastergrad for å være statsråd. Du behøver tillit.