KRIGSPROPAGANDA: Foran et gigantisk lerret med bilde av seg selv og EU-parlamentariker Jessica Stegrud (SD), poserende med eksplosjoner og jagerfly, inviterte Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson til valgmøte i Norrköping. Foto: Aslak M. Eriksrud / TV 2
KRIGSPROPAGANDA: Foran et gigantisk lerret med bilde av seg selv og EU-parlamentariker Jessica Stegrud (SD), poserende med eksplosjoner og jagerfly, inviterte Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson til valgmøte i Norrköping. Foto: Aslak M. Eriksrud / TV 2

Jimmie har allerede vunnet

NORRKÖPING/STOCKHOLM (TV 2): Uansett utfall, er Sverigedemokraternas utskjelte leder, Jimmie Åkesson, en klar valgvinner. Han har lyktes med å forandre svensk politikk.

Det er en stor forskjell på årets valgkamp og tidligere valgkamper i nabolandet vårt, Sverige.

Mens Sverigdedemokraterna (SD) for fire år siden var en pariakaste som ingen andre partier ville sette seg i samme rom som, i hvert fall ikke samarbeide med, er SD denne gangen invitert inn i varmen av flere på høyresiden. I tillegg ser vi klare eksempler på at SD også har tvunget venstresiden, særlig Sosialdemokraterna, til å endre sin retorikk og politikk.

Høyresiden vant valget soleklart for fire år siden, slik de også gjorde i valget for åtte år siden. Like fullt har Sverige vært styrt av sosialdemokratiske regjeringer i alle disse åtte årene. Årsaken er at ingen av de andre partiene på høyresiden ønsket å ta i SD med ildtang, til tross for at hver sjette svenske ga sin stemme til dem ved siste valg.

Etter forrige valg begynte det riktignok å røre litt på seg. Kristdemokraterna (KD) og deres karismatiske leder Ebba Busch var først ute og varslet et ønske om samarbeid med SD, så fulgte Moderaterna og deres statsministerkandidat Ulf Kristersson etter. Men Centerpartiet og Liberalerna nektet. Etter 134 dager med mislykkede forsøk på å danne regjering, hoppet C og L av den borgerlige Alliansen og inngikk i stedet en avtale med Sosialdemokraterna. De sikret en rødgrønn regjering utelukkende for å holde SD unna makt.

Nå har norske Venstres søsterparti, Liberalerna, hoppet tilbake til høyresiden, og vil være med i en regjering som samarbeider med SD, mens C-leder Annie Lööf fortsatt holder fast på at SDs menneskesyn er rasistisk og forblir på rødgrønn side. Det betyr at det er to klare blokker i svensk politikk:

Den rødgrønne siden, med Sosialdemokraterna, Miljøpartiet (Mp), norske SVs søsterparti Vänsterpartiet (V) og det borgerlige partiet Centerpartiet (C).

C-leder Annie Lööf sier rett ut at Senterpartiets svenske søsterparti egentlig er et borgerlig parti, at hun egentlig vil ha Ulf Kristersson (M) som statsminister. Men Moderaternas åpning for SD-samarbeid ødelegger for det. Derfor peker hun på Magdalena Adersson (S). Mye tyder på at kjemien mellom de to sterke kvinnene i svensk politikk er blitt stadig bedre det siste året, også.

Det er uansett en «firerbande» med stort strekk i laget på rødgrønn side, særlig når det gjelder skattepolitikk, profitt i velferden og klassisk naturvern.

På høyresiden har vi Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD), Liberalerna (L) og Sverigedemokraterna (SD).

Også her er det strekk i laget politisk. Men de politiske forskjellene ligger i større grad på hvor de ønsker å hente penger til nye satsninger fra, snarere enn hva man skal satse på, hvilken retning de skal ta landet. Mens SD og M vil kutte i bistandsbudsjettet, så nekter L og KD for det. M vil også kutte i ledighetstrygd og andre trygder, men det er uaktuelt for SD.

Hvis det går som målingene nå antyder, at SD i tillegg blir større enn Moderaterna, vil Jimmie Åkesson ta med seg enormt mye politisk kapital inn i eventuelle regjeringsforhandlinger. Hvis han ikke får være med i en regjering, vil han kreve en skriftlig avtale med en rekke svært konkrete punkter som en ny regjering må innfri. Det kan komme til å bli smertefullt, ikke minst for Liberalerna.

For Liberalerna er en liten joker her. Partiet er svært splittet i synet på Sverigedemokraterna. Hvis de politiske gjennomslagene til SD blir for store, kan partileder Johan Pehrson fort få partiet mot seg, og sende Sverige ut i nytt politisk kaos.

Jimmie Åkesson sier at han er statsministerkandidat. Men han legger lynraskt til at han aksepterer at han ikke blir det. De andre partiene på høyresiden er ikke modne for å sitte i regjering med SD ennå. Men SD er heller ikke klare for regjeringsmakt. Åkesson har ikke gjort den nødvendige forankringen og forberedelsene som Siv Jensen brukte mange år på før hun tok Frp i regjering. Det er fortsatt nok av løse kanoner i partiet, som sprang ut av nynazistiske bevegelser i Sverige på slutten av 1980-tallet. Partiet er rett og slett ikke rigget for regjeringsmakt og ansvar. Det ser nok Åkesson bedre enn noen andre. Nei, da er det langt bedre å holde seg unna regjeringskansliet og heller dyrke enkeltseire fra opposisjon.

Det ligger an til nok et thriller-valg i vårt naboland, men vi kan allerede nå kåre en av valgets store vinnere. Flere partier om å erobre Sverigedemokraternas banehalvdel med politikk som i større og mindre grad ligner på SDs utskjelte politikk. De siste årene har gjengkriminaliteten, volden og problemer rundt utenforskap og parallelsamfunn skutt fart. En etter en har de andre partiene adoptert SDs virkelighetsbeskrivelse, mange har også latt seg inspirere av SDs tidligere så utskjelte tiltak som strengere innvandringspolitikk, mer politi og lengre straffer.

Mens M-leder Ulf Kristersson for fire år siden demoniserte SD, har han nå gitt partiet skryt for å ha vært tidlig ute med sitt syn på innvandringspolitikken.

Når Sosialdemokraternas statsminister, Magdalena Andersson, sier at hun ikke vil ha «somalitowns» i Sverige og migrasjonsminister Anders Ygeman fra samme parti, fire dager før valget, erkjenner at de har mislyktes med integreringen og antyder at ingen områder bør ha mer enn 50 prosent innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn, ja, da er det skjedd en stille revolusjon i svensk politikk. Det ville vært utenkelig for bare noen måneder siden.

Sverigedemokraterna og Jimmie Åkesson har allerede forandret svensk politikk.