Jeg skulle bare fjerne en cyste ...

På freda'n skulle jeg «bare» fjerne ei cyste. Enkel biff tenkte jeg, men så våkna jeg opp fra inngrepet og var plutselig en del av en dyster statistikk.

Jeg hadde fått påvist endometriose – og dét skulle vise seg å være som å åpne Pandoras eske full av fortvilte skjebner som lider i det skjulte, smertehelvete, liv i uføre, ufrivillig barnløshet, manglende kompetanse, lite forskning – jeg hadde satt foten i et slags medisinsk synkehull rett og slett.

Som nybakt endo-søster har jeg vært veldig usikker på om jeg er den rette til å skrive dette innlegget siden det er så veldig få dager siden jeg fikk deisa diagnosen rett i fanget.

Og før fredag var mitt eneste forhold til endometriose at jeg hadde hørt at det var no jævlige greier og at alle har ei venninne som har det.

Så jeg tenkte at ute i felten finnes det haugevis av kunnskapsrike kvinner som kan mye mer om endometriose enn meg, som har stått i front lenge og som heller burde si no, men det er her noe av problematikken ligger – de blir ikke hørt!

Så da jeg fredag kveld i trekantpilletåka delte i mine sosiale medier at nå var også jeg en del av statistikken, var det mange jenter som ble glade.

Enorme smerter

Ikke for diagnosen (åpenbart), men for at jeg med min plattform var villig til å dele mine dyrekjøpte erfaringer som nybakt endometriosepasient.

HJÆLP så mye dyster lesing som dukka opp i innboksen min.

Fortvilte jenter som sliter med enorme smerter som er så alvorlige at de ikke fungerer i skole og jobb. Som sliter med fertilitet og ufrivillig barnløshet.

Martine (23) om sjokkbeskjeden: – Herregud, må jeg fryse ned egg?

De opplever å ikke bli trodd i møte med helsepersonell og ender opp som en kasteball i systemet hvor det konkluderes med diffuse symptomer, «sånn er det bare å ha mensen, det gjør litt vondt» og det sitter bare oppi hodet ditt.

Og det er når jeg leser disse meldingene jeg innser at i denne sammenhengen er jeg jo en megaheldig endomentriosepasient som «bare» har slitt med smerter i 2-3 år før diagnosen ble stilt. Når det viser seg at det i gjennomsnittet tar syv år å få stilt en endometriosediagnose.

Det er 456 turer til månen det! Trenger ikke være romturist eller rakettforsker for å skjønne at det er for lang tid å vente på å få riktig behandling på en så smertefull kronisk diagnose?!

Så det da de åpna buken min

At det tar så lang tid å få utredet en diagnose er ikke fordi det er så himla vanskelig å finne ut av det – kirurgen min så det jo med en gang de åpna buken min.

Men det koster jo penger å åpne buken på folk – det gjør jo det. Men det handler også i stor grad om å øke kompetansenivået hos helsepersonell og hos folk generelt sånn at man kan tenke i endo-retning litt tidligere enn det vi gjør nå.

Da tvillingene Julie og Maria fikk mensen, begynte smertehelvete

Vi kan starte med å legge vekk utdaterte forklaringer som at endometriose ER livmorvev på avveie i kroppen – når det egentlig er livmorLIGNENDE vev som vokser steder det ikke skal være – kanskje ikke en vesentlig forskjell tenker du?

Men det er akkurat dét det er, og det er viktig at fagfolk og helsepersonell VET akkurat dette for å kunne sikre den beste behandlinga for pasientgruppen.

Også var det denne viljen til å faktisk gjøre noe. Før valget var det jo flere politikere som mente endometriose og adenomyose måtte opp på prioriteringslista.

Flere enn diabetes

Det var ikke holdbart at en så stor pasientgruppe blei neglisjert på den måten.

Det er manglende vilje til å løfte denne problematikken opp og fram, og jeg forstår virkelig ikke hvorfor når det er 500.000 norske kvinner som til daglig lider i ulik grad av dette – det er flere enn folk med diabetes!

– Nesten så jeg skulle ønske jeg ble påkjørt

Og hold deg fast, det koster samfunnet 13 milliarder årlig at vi har det sånn. Det er jo ikke sånn at alle med en endometriosediagnose ikke kan jobbe og tjene samfunnet på lik linje som alle andre.

De fleste av oss kan jo nettopp det om vi bare får riktig behandling i tide!

Så bare få på plass no mer kompetanse, smell opp en nasjonal behandlingstjeneste for de dårligste pasientene, få på no midler til forskning og informasjonsspredning så er mye gjort.

Det koster mye mindre enn 13 milliarder i året, kan jeg love deg OG det sparer kvinner fra unødvenig mye lidelse, gir samfunnet tilgang på verdifulle resurser, redder vennskap, parforhold og liv.

Endometriose er ikke et kvinnehelseproblem folkens, det er et samfunnsproblem!

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no