Jeg har sikkert vært 100 ganger mer i kontakt med lege enn mannen min

Hvilket kjønn vi har, har betydning for vår helse og hvilke helseutfordringer vi har.

Det handler mye om biologi, men også om kulturelle, sosiale og strukturelle forhold, samt manglende likestilling mellom kjønnene.

Den siste tiden har det stormet i sosiale og tradisjonelle medier etter at det ble kjent at tre kjendiskvinner skulle bli eiere av en skjønnhetsklinikk på Frogner og kalte det en klinikk for «kvinnehelse».

Bare etter et par dager, hadde kritikken blitt så massiv at kjendistrioen ikke klarte å stå i stormen lenger og bestemte seg for å trekke seg fra klinikken.

Kritikken har stort sett handlet om hva som ble sagt og hvordan klinikken ble fremstilt, ikke om selve klinikken eller eierandelene til trioen.

Og det med rette. For det er ikke noe galt med skjønnhetsklinikker som sådan, det ble bare så galt å kalle det en klinikk for «kvinnehelse».

Så hva er kvinnehelse, da, hvis det ikke er å hjelpe kvinner med estetiske og kosmetiske utfordringer de opplever at de har knyttet til kropp og utseende?

Jo, det er selvsagt medisinske utfordringer og helseutfordringer som gjelder særskilt, eller bare for, kvinner.

Kontroller, besøk og oppfølging

Her kan det se ut som vi har en folkeopplysningsjobb å gjøre.

Jeg har sikkert vært 100 ganger mer i kontakt med fastlege og helsetjeneste enn mannen min. Det skyldes ikke bare at han har god helse.

At jeg har vært oftere på fastlegens venterom og i spesialisthelsetjenesten, handler også om at jeg har født tre barn.

Fortviler over underprioritert kvinnehelse: – Må skje mer

Det blir mange kontroller, besøk og oppfølging gjennom en årrekke.

Og det stopper jo ikke der.

For nå har jeg den utsøkte gleden av å være i overgangsalderen (!), og er fortsatt å finne på venterommet til legen min innimellom.

Det finnes mange sykdommer og plager som kun rammes av kvinner, eller som veldig mange kvinner opplever i løpet av livet.

Kvinner har menstruasjon, og det er vanlig med både fysiske og psykiske plager knyttet til syklusen, for eksempel PMS, kraftige blødninger og smerter.

Hos noen kan smertene skyldes endometriose eller bekkeninfeksjon.

Så godt som alle kvinner vil også før eller senere oppleve plager i underlivet, som skjedekatarr og underlivssopp.

I tillegg skal kvinnekroppen som nevnt gå gjennom overgangsalderen med sine utfordringer.

Sammensatte helseproblemer

Graviditet kan også føre til plager i ulik grad.

Svangerskapskvalme, halsbrann, forstoppelse og bekkenløsning er vanlig.

Malin fikk påvist endometriose: Fikk nesten ingen informasjon

Noen får store og alvorlige plager som krever tett oppfølging og behandling, som for eksempel svangerskapsforgiftning.

Etter fødsel kan følelsene svinge, og for noen nybakte mødre blir det så alvorlig at det kalles fødselsdepresjon.

Noen kreftformer er også spesifikke for kvinnekroppen, som livmorhalskreft – en type kreft som særlig rammer unge kvinner.

Og brystkreft er en av de vanligste kreftformene for kvinner.

Til tross for at vi bor i Norge, som er et av landene som har kommet lengst på likestilling mellom kjønnene, er vi ikke kommet like langt på likestilling når det gjelder helseforskning.

Malene er rammet av lipødem: – Jeg klarer ikke å jobbe

Samtidig som det forskes mindre på kvinners helse, har kvinner gjerne mer sammensatte helseproblemer.

Dette fører ikke bare til en vanskeligere hverdag for kvinnene som opplever disse helseutfordringene, men det er også et samfunnsproblem.

Kvinner opplever mer sykdom enn menn, får mer kroniske sykdommer og blir oftere langtidssykemeldte og uføre.

Fyr og flamme

Kvinnehelse er også at flere kvinner enn menn opplever muskel- og skjelettplager, og at sykdommer som rammer hjerte- og kar arter seg annerledes for kvinner enn for menn, hvor kvinner ofte har andre og svakere symptomer.

Her setter Siri (18) kroppen i kunstig overgangsalder

Dette handler om at kroppene til kvinner er annerledes enn menns.

Derfor trenger vi annen type kunnskap for å ivareta kvinners helse.

I 1999 overleverte Kvinnehelseutvalget utredningen Kvinners helse i Norge. Den avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiver i medisinsk forskning.

Rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» fra 2018 konkluderte også med at forskningen ofte ser på mannen som norm.

Selv om det har blitt gjort en del grep de siste årene, som mer forskning og nye pakkeforløp for bedre kvinnehelse og kreftbehandling, er det fortsatt et stort behov for mer forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse.

Derfor er jeg glad for at det nå er et så stort engasjement for hva som faktisk er kvinnehelse.

Vi politikere hadde aldri klart å sette fyr og flamme på temaet på samme måte som vi ser nå.

Kanskje var støyet rundt skjønnshetsklinikken til kjendistrioen akkurat det vi trengte for å virkelig løfte kvinnehelse på dagsorden.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no