«Jeg har elleville forventninger»

«Du må ikke ha vært hest for å bli en god jockey!»

Dette er Tom Nordlies legendariske ord da han ble konfrontert med sin manglende spillerbakgrunn før han ble fotballtrener på toppnivå.

Nordlie hadde nemlig sin aktive idrettskarriere i vannpolo, mens de fleste av hans kolleger var tidligere toppspillere med gress under føttene.

Håndballherrenes nye sjef Jonas Wille har heller ingen stor spillerbakgrunn å skryte av.

Men han har i hvert fall noen kamper på elitenivå i egen idrett.

Selv om jeg mistenker at han hovedsakelig fikk disse fordi Follo ikke hadde så bred spillerstall, ikke fordi han var spilleren som skulle løfte klubben til toppen av norsk håndball.

For 26 år gammel var spillerkarrieren over. I stedet satset haldenseren på en trenerkarriere. Og med fasit i hånd så kan en vel si at det var en smart avgjørelse.

Drøyt 20 år senere står han nå øverst i næringskjeden i norsk håndball – som landslagssjef for håndballherrene i VM.

Ser vi nærmere på trenerkarrieren hans, så er det ikke mange nedturer å finne. Han kan til og med slå seg på brystet og ta litt av æren for håndballkvinnenes suksess de siste 15 årene. For det var Wille som løftet Stine Bredal Oftedal og Solberg-tvillingene fra junior- til elitehåndball da han var trener i Stabæk.

Wille er en trener som er kjent for å få det beste ut av spillerne sine. Lagene han har trent på herresiden har hatt en påfallende evne til å overprestere.

• Han løftet Halden fra håndballens skyggedal (også kjent som Østfold) til eliten.
• Wille førte luftslottet HC Midtjylland til toppen av dansk håndball, før noen stakk hull på ballongen og han nesten måtte på banen selv for å klare å stille lag mot slutten av sesongen.
• Han ble kåret til årets trener i Sverige etter å ha løftet evig underpresterende Skövde fra nedrykks- til medaljekamp på en sesong.
• Mors/Thy tok et sensasjonelt cupmesterskap i Danmark med Wille ved roret.
• Han gjenreiste Kristianstad som en av svensk håndballs stormakter.

Så er det rart jeg har elleville forventninger til hva Wille kan gjøre med landslaget? Her er det bare å booke Rådhusplassen 30. januar når håndballherrene skal feires. For dette kan vel ikke ende med annet enn gull?

Nå skal altså Wille gjøre et forsøk på løfte Norge til nye høyder. Men vi skal ikke forvente medalje i det første mesterskapet. Det er litt for mange svakheter i det norske laget til at en kan tro på edelt metall helt ennå. Og veien til en finale er tøff.

Etter at Christian Berge tok håndballherrene helt opp i verdenstoppen, så har det vært store forventninger foran hvert mesterskap.

Og i motsetning til håndballkvinnene, så har spillerne vært med på å skape disse forventningene med å være åpne om deres ambisjoner om gull.

Det blir likevel urettferdig å si at Norge har underprestert, selv om de ikke helt har innfridd forventningene de siste mesterskapene. For Christian Berge fikk nok maksimalt ut av mannskapet sitt da han tok dem til to strake VM-finaler.

Wille er ingen førstereisgutt i mesterskap. Han ble hentet inn som Berges assistent før EM i fjor. Der fikk han ansvaret for forsvarsspillet, og fikk innarbeidet tankene sine den defensive delen av spillet.

Nå er han sjefen over alle sjefer, og det er i angrepsspillet jeg tror man vil se den største endringen i Norges spill.

For Norge ble kanskje litt endimensjonale i de siste mesterskapene. Man hadde verdens beste spiller i Sander Sagosen, som har sin styrke i duellspillet.

Dermed ble plan A at Sagosen skulle vinne duellene sine. Det ble etter hvert veldig mye Sagosen, og det ble litt forutsigbart. Angrepsspillet sto og falt med at Kiel-spilleren lyktes.

Der Berge brukte begrepet «duellspill» mye i intervjuene sine før kampene, så vil årets kandidat til nyord være «ballslipp».

For Wille ønsker at Sagosen nå skal spille ballen videre når han har vunnet duellen sin, fremfor å gå på mål selv. Han vil at ballen skal gå raskere mellom spillerne og på det viset skape rom i motstanders forsvar. Ikke gjennom at Sagosen binder opp to spillere før han får ballen på mål eller videre.

Oppkjøringskampene viser at balltempoet til Norge er høyere enn det har vært de siste årene. Og man har også funnet tilbake til farten i kontringsspillet. Hvis man kan klare å løse koden i forsvar og mellom stengene, så kan dette bli veldig gøy.

Jeg tror det er en fordel at Norge er kommet i en tilsynelatende tøff gruppe. Man skal være bedre enn Argentina, Nederland og Nord-Makedonia, men alle tre er nasjoner som man må være skjerpet for å slå. Det betyr at Norge må prestere fra start, noe jeg tror er en bedre inngang på mesterskapet enn hva for eksempel Sverige får.

Glenn Solberg skal motivere sine europamestere til kamper mot Brasil, Kapp Verde og Uruguay. Da kan plutselig tøffe kamper i hovedrunden komme som et sjokk.

Norge krysser så med Gruppe E, hvor Tyskland, Serbia, Qatar og Algerie spiller. Også fire lag Norge på papiret bør ha gode sjanser til å slå. Så mulighetene for å ta seg til en kvartfinale er veldig gode. Så får Wille ta frem magien sin for å ta laget inn i medaljekampen igjen. Kommer de til semifinale kan alt skje.

Jeg etterlyste rock’n roll og fyrverkeri da Norges Håndballforbund skulle ansette ny landslagssjef i fjor. Jeg synes Norge var blitt litt «grå» de siste årene. Det er litt for mange «snille» gutter.

Det er heller ingen posterboys som man hadde i Kristian Kjelling og Håvard Tvedten.

Skal en lokke gutter til håndballen, så trenger man noen som lager litt liv og røre. Enten på banen eller benken.

NHF valgte kompetanse over rock'n roll, og det tror jeg innerst inne var smart. Til syvende og sist er det resultater som får mest oppmerksomhet, og jeg er ganske sikker på at man nå har rett mann til å lede håndballherrene til topps.

Håndballfaglig er det få som matcher Wille. Han er også en gjennomført bra fyr, som ser menneskene rundt seg. Det er trolig en av årsakene til at han stort sett alltid får lagene sine til å prestere bedre enn det spillermaterialet skulle tilsi.

Wille er nok mer en heavyballade enn rock’n roll. Og noe fyrverkeri er han kanskje ikke, men han kan være nødraketten som viser vei til der Hassan Moustafa har gjemt VM-trofeet. Dette tror jeg blir gøy.