Istedenfor å kutte i vår egen overflod, har regjeringen tatt den enkle utveien
Nå blir Norge, et av verdens mest velstående land, den største mottakeren av norsk bistand.
Sender regningen til verdens fattigste
12.mai la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, som er den årlige justeringen av statsbudsjettet.
Vanligvis inneholder det et par ørsmå endringer. I år er derimot situasjonen en helt annen.
Siden høstens statsbudsjett ble til har vi fått skyhøye strømpriser, omikron-viruset og krig på vårt eget kontinent – og dermed langt større utgifter for staten.
Istedenfor å kutte i vår egen overflod, har regjeringen tatt den enkle utveien. De har sendt regningen til verdens fattigste.
I revidert nasjonalbudsjett foreslår nemlig regjeringen å kutte den internasjonale bistanden med fire milliarder kroner, som tilsvarer nesten 10 prosent av det totale bistandsbudsjettet.
Til sammen omdisponeres 5,8 milliarder for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Dermed blir Norge, et av verdens mest velstående land, den største mottakeren av norsk bistand.
Mens Norge profiterer stort på krigen, går fattigdomstallene i verden oppover. Pandemien har ført 100 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.
Sviktende moral
Økte energipriser og matvarepriser rammer verdens fattigste, og krigen i Ukraina har økt problemene for de som har det vanskeligst fra før. Likevel er Jonas Gahr Støres svar mindre solidaritet. Norges sviktende moral i møte med energi-, matvare-, og klimakrisen, er brutal.
Med et pennestrøk fjerner regjeringen 95 prosent av kjernestøtten til FNs utviklingsprogram UNDP.
Støtten til FNs barnefond UNICEF blir redusert med 73 prosent. Nærmest over natten ble støtten til flere sentrale FN-organisasjoner drastisk rammet av regjeringens kuttforslag – noe FNs generalsekretær Antonio Guterres sterkt kritiserer.
Målet om 1 prosent av BNI til bistand oppfylles ikke. Jenters rett til utdanning, tilgangen på fornybar energi og vaksinearbeidet blir alle rammet av regjeringens kuttforslag.
Vårt svekkede bidrag sender et signal om at andre velstående land kan kutte i bistanden til de som trenger det mest. Norge som foregangsland kan vi se langt etter.
Listhaug: – Vi må øke bistanden med 3 milliarder kroner
Genistrek
Regjeringens kuttforslag er dessuten dårlig sikkerhetspolitikk. Ingen store utviklingsland støtter Vestens sanksjonspolitikk.
Når vi da innfører sterke sanksjoner som rammer utviklingsland i form av økte energi- og matvarepriser – og så kutter bistanden til dem – kan det bidra til større forakt mot Vesten og mer sympati for Russland.
Det er ikke en genistrek i en allerede ustabil verden.
En vanlig innvending er at mange, med rette, frykter at en for høy oljepengebruk kan medføre overoppheting av norsk økonomi, og dermed en brattere rentebane enn forventet.
Det forutsetter imidlertid at kronene over statsbudsjettet faktisk investeres i norsk økonomi.
Støtten som går til jenters utdanning i Somalia og nødhjelp i Bangladesh, vil ikke ha noen effekt på nordmenns lommebok.
Det blir også feil å sette verdens fattigste opp mot Norges fremtidige generasjoner. Vi vil alle tjene på en verden med mindre fattigdom og nød.
Fremover står vi ovenfor store utfordringer. Kampen mot fattigdom, pandemier og klimakrisen vil være avgjørende for vår generasjons ettermæle.
Da må vi velge medmenneskelighet og solidaritet, fremfor alenegang og isolasjon.
Bistandsarbeidet handler i bunn og grunn om å sette andre mennesker like høyt som oss selv.
Alle mennesker er like mye verdt, og fortjener derfor de samme mulighetene til å leve frie og gode liv.
Dersom vi mener alvor med de universelle menneskerettighetene, kan vi ikke kutte i bistanden.
Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no