«Infantino og hans allierte holder fotballen som gissel»

FIFA visste eller burde ha visst at de risikerte å bidra til økt omfang av menneskerettighetsbrudd da de ga Qatar VM. De har hatt utallige muligheter til å trekke i nødbremsen i løpet av de tolv årene som har gått siden Qatar fikk VM. Hver eneste gang har de valgt å se en annen vei.

Fotballens øverste ledere har valgt blind naivitet fordi det er det mest komfortable. Med årene har Infantino i stadig større grad blitt et talerør for Qatarske myndigheter. På gårsdagens pressekonferanse så vi hvordan han gikk til frontalangrep på alle som våger å kritisere forholdene i Qatar.

Jeg skulle oppriktig ønske at gårsdagens hårreisende tale kom som et sjokk på meg. Dessverre er det få ting som kan overraske meg fra den kanten nå. All tillit til Infantino er borte. For meg er fotballens øverste leder en av fotballens største fiender.

Infantino vil helst ikke blande fotball og politikk, men han og hans forgjengere har gjort fotballen til et mektig og ettertraktet politisk våpen for autoritære regimer som ønsker å utnytte fotballens globale kraft og popularitet.

Qatar har endret fotballen og FIFA

De som forsvarer Qatar-VM snakket lenge om hvordan et fotball-VM kunne være en positiv kraft for endring. Sannheten er at Qatar har endret fotballen og FIFA, langt mer enn FIFA og fotball-VM har endret Qatar.

Vi som mener regimer som Qatar, Kina og og Saudi-Arabia ikke bør få være vertskap for store internasjonale mesterskap blir gjerne møtt med spørsmål om hvor grensene skal gå og hvem som skal bestemme hvilke land som er verdige nok. Jeg har ikke fasiten, men det må være mulig å bli enig om noen minstekrav til grunnleggende menneskerettigheter.

Ytringsfrihet. Organisasjonsfrihet. Retten til å protestere mot urett. Lovverk som ikke kriminaliserer eller diskriminerer folk for ting de ER, ikke ting de velger å gjøre. Som å være skeiv. Eller være kvinne. Grunnleggende rettigheter og et trygt arbeidsliv for de som skal gjøre landet klart for VM.

Det er sant at migrantarbeidere behandles dårlig i mange land. Sosial dumping er et stort problem i hele verden, også her i Norge. Men i Qatar er dette selve systemet. Hele samfunnet er bygd på en grunnmur av grov utnyttelse av migrantarbeidere fra fattige land. It’s the system, not a flaw. Forutsetningen er et ekstremt skeivt maktforhold mellom arbeidsgiver og migrantarbeiderne. Hvis migrantarbeiderne får bedre rettigheter og dermed mer makt, faller systemet sammen.

Fotballen kan ikke ta ansvar for alle menneskerettighetsbrudd i verden eller all urett som skjer i land som arrangerer fotballturneringer. Men fotballen og FIFA har et ansvar for menneskerettighetsbrudd som skjer i fotballens navn, eller på grunn av fotballens mesterskap. Fotballen har et ansvar for hva som skjer når de lar seg bruke i et politisk spill. Det ansvaret har ikke fotballens ledere tatt på alvor.

Slik har de stjålet fotballen

For meg er dette mesterskapet det endelige beviset på hvor langt fotballen var villig til å gå for å tekkes de rike og mektige. Hvor mange av de verdiene man snakker så vakkert om i festtalene på FIFA-kongressen man har vært villig til å ofre på det kommersielle alteret.

Slik har de stjålet fotballen. Slik har de stjålet VM, mesterskapet som har vært inngangen til en livslang kjærlighet til det vakre spillet for så mange av oss. De har tatt våre beste barndomsminner, den rene uskyldige fotballgleden og gjort det til noe stygt og mørkt som erstatter entusiasme med en vond smak i munnen.

Infantino og hans mektige allierte holder fotballen som gissel. Håpet er at motkreftene nå mobiliseres til kamp. At Lise Klaveness og likesinnede fotballedere, kritiske journalister, illsinte fotballsupportere og fotballspillere til sammen skaper et så stort trykk at FIFA aldri tør å gjøre det samme igjen. At man blir enige om hvilke minimumskrav som skal stilles til søkere før søknaden i det hele tatt vurderes. At Saudi-Arabias VM-søknad stoppes lenge før den når FIFA-kongressens votering. Jeg velger å være optimist. Fordi jeg må.