Ikke glem hva han sa når du skal stemme til høsten

Så skjedde det omsider - 14 måneder etter resten av partiene på Stortinget, snur endelig partiet Rødt og åpner for norsk våpenstøtte til Ukraina. Det er bra og på høy tid.

Jeg vil likevel at Oslos velgere ikke skal glemme at Oslo Rødt og deres førstekandidat, Siavash Mobasheri, kjempet hardt imot våpenstøtten.

Ikke nok med det, han presterte å kalle Jens Stoltenberg for en krigsforbryter mens han gjorde det.

I helgen vedtok også Rødt at de vil inn i byråd til høsten. Da håper jeg velgerne forstår hva valgmulighetene deres egentlig er.

Det er nå over et år siden starten på en styrketest av Europas liberale og demokratiske verdier.

På ettårsdagen for invasjonen, den 24. februar i år, stod et nesten samlet storting sammen i lagmannssalen og viste hvor verdifullt europeisk samarbeid kan være.

Rødt glimret likevel med sitt fravær.

Det er ikke bare uenighet om å sende våpen til Ukraina som skiller partiet Rødt fra resten av partiene på Stortinget.

Det handler om et fundamentalt forskjellig virkelighetsbilde.

Det handler om dem som tror på et liberalt, demokratisk fellesskap – og dem som ikke gjør det.

Rødt har brukt tiden etter invasjonen på å vise velgerne, for åpen scene, at slike verdier ikke er så viktig for dem.

For folk og partier flest er det ikke lengre noe tvil om at det eneste som fungerer mot Russlands terrorkrig er våpenbistand.

Vi i Venstre forstod det allerede noen timer etter invasjonen.

For noen tok det litt lengre tid, men de landet likevel på det eneste rette.

I Rødt tok det 14 måneder. Da handler det ikke lengre om enkel politisk uenighet, men om to verdensbilder som ikke passer sammen.

Også blant dem som holder i makten i Oslo har denne skillelinjen blitt tydelig. Oslo Rødt, som er kjent som en radikal fløy av partiet, er nemlig byrådets foretrukne samarbeidspartner.

Marxistisk tidsskrift

Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor. Siavash Mobasheri, gruppeleder i Oslo Rødt, holder til i den mest ytterliggående delen av sitt parti.

Det er ingen hemmelighet at byrådsleder Raymond Johansen og Oslo Rødt-leder Siavash Mobasheri har en totalt forskjellig forståelse av krigen på vårt kontinent.

Det har Raymond ikke vært redd for å gjøre klart.

Likevel velger han gang på gang å fortsette sitt samarbeid med sin meningsmotstander, senest i budsjettforhandlingene i desember.

Det er lite som tyder på at han ikke vil prøve det samme når kommunebudsjettet skal revideres i sommer.

Det er å gi makt til det ytterste venstre. Det er heller ikke slik at Siavash Mobasheris holdninger til det liberale demokratiet har vært en hemmelighet.

Mobasheris uttalelser i det marxistiske tidsskriftet Gnist har, forståelig nok, fått mye oppmerksomhet etter at han ble gruppeleder.

Varsellampene blinker

Her uttrykker han blant annet at «staten grovt sett er et redskap kapitalismen», at det er «få i Rødt som mener sosialismen kan innføres gjennom kommune eller storingsvalg. Vi er derfor tydelige på at makta til å forandre samfunnet ligger i bevegelser utenfor de folkevalgte organene», i tillegg til flere sitater som er farlig nære det rent konspiratoriske.

Rødts gruppeleder i Oslo kaller Jens Stoltenberg for krigsforbryter

Når jeg selv spurte han direkte i budsjettdebatten i et bystyremøte i desember om han er tilhenger av det liberale og representative demokratiet – et etter min mening ganske enkelt spørsmål - klarte han rett og slett ikke å svare på det.

Det burde få varsellampene til å blinke både hos byrådet og velgerne.

De siste årene har Rødt klart å vokse fra å være et radikalt og grumsete kommunistisk parti til et parti som er representert på Stortinget og som gjør det godt på målingene.

Rødts håndtering av krigen i Ukraina viser at det ikke er fortjent.

At det rødgrønne byrådet har gitt partiet lov til å være med på å styre landets hovedstad de siste syv årene har uten tvil bistått kommunistpartiet i denne forvandlingen.

Jeg er spent på å se om smertegrensen for samarbeid snart er nådd for byrådslederen.

Det er på høy tid at Raymond snart åpner øynene for hvem han deler hånden på rattet med.

Det har i hvert fall vi i Venstre forstått for lenge siden.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no