Idrettsforbundet trenger fornyelse

Helt siden i fjor høst har det blitt stadig tydeligere at sterke krefter i idretten ønsker en ny idrettspresident, og at mange pekte på Al-Samarai som den beste kandidaten til å ta norsk idrett videre. Hun representerer en ny generasjon i norsk idrett på mer enn en måte.

Flere av de som taler Al-Samarais sak peker på at idretten er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon, men likevel ofte ledes av tillitsvalgte som er langt nærmere pensjonsalder enn russetida. Med alder kommer selvsagt erfaring, men hvis avstanden mellom ledelsen og de man skal representere blir for stor, mister man fort mange viktige perspektiver på veien.

Al-Samarai har tross sin forholdsvis unge alder lang erfaring fra organisasjonslivet. Hun har gått gradene i idrettsbevegelsen og har i tillegg solid politisk erfaring som arbeiderpartipolitiker. Det er en klar styrke.

De siste årene har idrettens behov for politisk kompetanse blitt ekstremt tydelig. Mange av politikerne våre kjenner idretten altfor dårlig. Derfor har idrettspolitikken ofte bare blitt et vedheng til kulturpolitikken. Samtidig må idretten erkjenne at de på sin side ikke kan nok om hvordan politikken fungerer.

Idretten trenger ledere som forstår og behersker det politiske spillet.

Håndteringen av blant annet pandemien og strømkrisen viser hvorfor Idrettsforbundet trenger flere som kan det politiske håndverket, som vet hvordan man vinner fram når stortingspolitikere og statsråder skal veie ulike hensyn og interesser opp mot hverandre.

Her har Al-Samarai en klar fordel fordi hun har sett dette spillet fra innsiden. Håpet er at det nå skal komme idretten til gode og at idretten dermed stiller med sterkere kort på hånda neste gang ressursene skal fordeles.

Blant de som argumenterer for et lederskifte er det flere som etterlyser en idrettspresident som er mer i kontakt med grasrota og som har mer forståelse for hvordan hverdagen ser ut i landets idrettslag og idrettskretser.

Under Berit Kjøll har mange blitt lei av en idrettspresident som oppfører seg mer som en administrerende direktør enn en valgt president.

Hvis Al-Samarai blir valgt som idrettspresident, vil idretten også få en leder som snakker mye mer rett fra levra enn det vi har sett de siste fire årene. 36-åringen fra Holmlia har en langt mer direkte stil enn Kjøll. Mange setter pris på en tydeligere tone med mindre tåkeprat, men det kan også by på utfordringer når det kommer krevende saker med steile fronter.

En av de viktigste sakene den nye idrettspresidenten må ta tak i er økonomi som barriere for deltakelse i idretten. Hvis idretten blir kun for de som har råd, vil de miste posisjonen som Norges viktigste og største folkebevegelse. Det vil være katastrofalt for idrettsbevegelsen, men også for alle de barna og ungdommene som mister idretten som en viktig arena for mestring og fellesskap.

Dette er en av hjertesakene til Al-Samarai, og hun har bedre forutsetninger enn de fleste til å fronte den saken med troverdighet og innsikt. Som flyktningbarn fra Holmlia har hun personlige erfaringer med det å være et av barna med dårlig råd. Det er lettere å skjønne hvor skoen trykker hvis du har gått i dem selv.

For en idrettsbevegelse som fortsatt sliter med å være så mangfoldig som de selv ønsker, vil det være en styrke å ha en leder med minoritetsbakgrunn.

Representasjon er ekstremt viktig. Ikke fordi noen skal velges bare fordi de har en spesifikk bakgrunn, men fordi den du er og det miljøet du kommer fra gir deg unike erfaringer og perspektiver. Levd liv gir innsikt som verken kan kjøpes eller tilegnes av å lese rapporter eller delta på seminar.

Forventningene til Al-Samarai er høye. Dermed blir fallhøyden også stor. Hun har vært en del av et idrettsstyre som har fått mange vanskelige saker i fanget, og hun må ta sin del av ansvaret for hvordan de sakene har blitt håndtert. Hun er i dag en del av et splittet idrettsstyret preget av konflikt og fløyer.

Hvis hun blir valgt, må hun klare å samle troppene uavhengig av hvem som har støttet henne og hvem som har støttet Kjøll. Det blir en krevende øvelse.

Ifølge TV 2s opplysninger er imidlertid kampen ikke over når valgkomiteen legger fram sin innstilling neste uke. Det skal være en dissens i valgkomiteen, noe som vil si at et mindretall ønsker Kjøll som president. Dermed får vi sannsynligvis en heftig valgkamp også fram mot idrettstinget til sommeren.

Jeg tror norsk idrett trenger fornyelse. Det får de med Zaineb Al-Samarai. Derfor bør norsk idrett gi henne en sjanse.