I morgen kan alt bli mye lettere for Donald Trump
Svært mye står på spill for både Republikanerne og Demokratene.
Ved stort sett hvert mellomvalg i USA på 2000-tallet har det blitt gjentatt at dette valget er et av historiens viktigste.
I år er det mer sant enn noen gang før i dette århundret. Polariseringen mellom Demokratene og Republikanerne synes sterkere enn noen gang før, og Demokratenes knepne flertall er under sterkt press både i Senatet og i Representantenes hus.
Mellomvalgene i november 2022 vil få avgjørende betydning for Biden-administrasjonens muligheter til politisk gjennomslag de to neste årene, og kan få avgjørende betydning for presidentvalget i 2024.
Større spørsmål om fremtiden til demokratiet i USA trekkes også ofte inn, ved dette første valget etter at protester mot Joe Bidens valgseier utløste et voldelig angrep på Kongressen 6. januar 2021.
Mørke skygger fra forrige presidentvalg preger mellomvalgene i 2022, særlig i de avgjørende delstatene som demokratene da vant med knepen margin.
Duellen mellom Demokratene og Republikanerne om Det hvite hus og Kongressen har pågått siden 1850-tallet, men hardnet til ytterligere fra og med det fortsatt sterkt omstridte presidentvalget i 2000.
Valget i 2020 ga utfordreren Joe Biden sju millioner flere stemmer enn den sittende presidenten Donald Trump, men selv om Biden fikk 51.3 % av stemmene hang valgseieren på svært jevne opptellinger i vippestatene Arizona, Georgia og Pennsylvania.
Vippestaten Georgia
Valget til Representantenes hus ga en viss fremgang for Republikanerne, men Demokratene fikk 50.8 % av stemmene og beholdt et knepent flertall med 222 av de 435 representantene.
På valgnatten så det ut til at Republikanerne ville beholde flertallet i Senatet.
Trump: – Sannsynlig at jeg stiller til gjenvalg i 2024
Spesialregler for vippestaten Georgia gjorde imidlertid at kampen om begge senatsplassene der fortsatte til en andre valgomgang.
Demokratene vant med knepen margin disse omvalgene og utlignet dermed balansen i Senatet til 50–50.
Dette gir Demokratene et skjørt flertall, siden visepresident Kamala Harris har den avgjørende stemmen ved uavgjorte avstemninger i Senatet.
Det har i USA nærmest blitt en politisk naturlov at mellomvalgene gir en tilbakegang for partiet til den sittende presidenten.
George W. Bush i 2002 er den eneste presidenten fra de siste 50 årene som etter to år har klart å gi partiet sitt økt oppslutning ved mellomvalgene til Representantenes hus.
Selvbestemt abort
I april 2022 syntes det overveiende sannsynlig at den politiske naturloven ville slå til igjen og at Republikanerne ville overta flertallet både i Senatet og i Representantenes hus.
President Bidens lave popularitetstall trakk oppslutningen om Demokratenes kongresskandidater ned på meningsmålingene, og høy prisstigning skapte misnøye blant mange av deres velgere fra 2020.
Republikanerne feiret det som en stor seier da det konservative flertallet i høyesterett i juni satte til side Roe mot Wade-dommen, som siden 1973 hadde sikret kvinner i USA rett til selvbestemt abort.
Selvbestemt abort har imidlertid støtte fra et klart flertall av velgerne, og demokratenes valgkamp fikk dermed en hardt etterlengtet mobiliseringssak.
Demokratene overtok etter dette initiativet i valgkampen frem til starten av oktober, selv om Republikanerne beholdt en knepen ledelse.
Målingene fra de siste ukene tilsier at Republikanerne i innspurten har fått litt mer vind i seilene, mye fordi partiet de siste fire årene har hatt en fremgang i den store gruppen av velgere med bakgrunn fra Latin-Amerika.
Dårlig nytt for Demokratene
Økonomien og særlig da prisstigningen har kommet mer frem igjen i innspurten.
Det er dårlig nytt for partiet som har makten, men det er usikkerhet knyttet til målingene og åpent om utfallet mange steder.
En del av mellomvalgene i USA som tidvis undervurderes i Norge er guvernørvalgene, som innebærer et direkte valg av den øverste politiske lederen på delstatsnivå.
Trenden der har lenge vært at Republikanerne, som har størst oppslutning på landsbygda, har flertallet av de 50 guvernørene, mens Demokratene med sin sterkere stilling i storbyene har guvernøren i de fleste av de mest folkerike delstatene.
Republikanerne holder i øyeblikket guvernøren i 28 delstater.
De vil mest sannsynlig øke dette antallet litt ved årets valg, siden flere av Demokratene som stiller til valg nå står i fare for å tape.
Republikanernes mest utsatte post her er trolig Arizona, med den kontroversielle og mye omtalte Trump-tilhengeren Kari Lake.
Demokratene forsøker på sin side å forsvare utsatte guvernørposter i Nevada, Wisconsin og Oregon. Ser man fremover mot presidentvalget i 2024 knytter det seg størst interesse til den republikanske guvernøren Ron DeSantis i Florida og den demokratiske guvernøren Gretchen Whitmer i Michigan.
Begge stiller i viktige vippestater og er inne i diskusjonene om nye president- og visepresidentkandidater for 2024 – men begge ser da også ut til å bli gjenvalgt.
Polariseringen
I Representantenes hus er samtlige 435 representanter på valg for en ny toårsperiode.
En del av polariseringen på 2000-tallet har vært såkalt gerrymandering, hvor partiet som har politisk flertall i en delstat forsøker å endre valgdistriktene der for å bedre eget partis sjanser. Republikanerne har lyktes bedre med dette enn Demokratene.
Endringer i stemmerettsregler har i noen delstater også styrket deres sjanser, selv om effekten ofte overvurderes.
Slik reagerer amerikanere på Trump-hint
De siste meningsmålingene tilsier at Republikanerne vil få 3–5 % flere stemmer enn Demokratene.
I så fall vil de også komme godt over de 218 representantene som trengs for et flertall.
Demokratene kan neppe gå frem nok på slutten til å redde flertallet her.
Det er likevel betydelig usikkerhet om hvor stort og operativt det republikanske flertallet vil bli – og om hvem som kommer inn fra 30–40 usikre valgdistrikter spredt ut over USA.
Sarah Palin
En av de mest interessante duellene finner vi i Alaska, hvor Trump-tilhenger og tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin forsøker å overta setet til den sittende demokratiske representanten Mary S. Peltola.
I Senatet er valgperiodene på hele seks år, og bare 35 av de 100 plassene der står på spill.
Av dem vil minst 25 ende med en trygg seier for partiet som har hatt plassen den forrige perioden.
Det sitter mange svært erfarne politikere i Senatet.
En oppsiktsvekkende illustrasjon av det kommer nå i Iowa, hvor den 89 år gamle republikaneren Chuck Grassley etter 42 år i Senatet ser ut til å gå mot et trygt gjenvalg. Sjansene til å overta en senatsplass øker vanligvis hvis den sittende senatoren ikke stiller til gjenvalg.
Demokratenes klart beste sjanse til å vinne en ny senatsplass kommer med en slik situasjon i Pennsylvania, hvor Republikanerne stiller med en politisk uerfaren og kontroversiell ny kandidat i form av legen og TV-kjendisen Mehmet Oz.
Demokratenes kandidat, viseguvernøren John Fetterman, er imidlertid svekket av helseproblemer.
Utsatt kandidat
Utfallet står helt åpent. Demokratene håper fortsatt også på å vinne utsatte senatsplasser i vippestatene Wisconsin og North Carolina, men Republikanernes kandidater har der et lite overtak på meningsmålingene.
Dersom en av Republikanernes senatorer blir vraket av velgerne er det ganske sikkert Trump-tilhengeren Ron Johnson i Wisconsin.
Mer utsatt er imidlertid da den sittende demokraten Catherine Cortez Masto i vippestaten Nevada, hvor den unge Trump-tilhengeren Adam Laxalt ligger litt foran på snittet av meningsmålinger.
Etter knapt to år som senator sitter også den afroamerikanske aktivisten Raphael Warnock svært utsatt til i den sterkt polariserte vippestaten Georgia.
Den republikanske utfordreren Herschel Walker var tidligere mest kjent som idrettsmann og ble nominert mye på grunn av støtten fra eks-president Trump.
Walker har vært en løs kanon på dekk og fått mye negativ oppmerksomhet på skandaleoppslag i valgkampen, men mobiliseringen de aller siste dagene vil trolig bli avgjørende også der.
Seier på to av tre i Pennsylvania, Nevada og Georgia kan bringe både Demokratene og Republikanerne svært nær et flertall i Senatet, og tre av tre der vil nok avgjøre.
Presidentvalget i 2024
Demokratene har imidlertid også sittende senatorer under press i Arizona og New Hampshire, og har flere utsatte senatsplasser enn Republikanerne.
For president Biden vil det være en stor lettelse om Demokratene holder stand med 50–50 i Senatet.
Kan de vinne Pennsylvania og samtidig redde sine egne utsatte senatorer vil det øke presidentens handlingsrom i Senatet, siden Demokratenes ledere der lever med en stadig uro for at deres konservative senator Joe Manchin fra West Virginia skal bryte ut.
Det synes mer sannsynlig at Republikanerne kan overta flertallet i Senatet enn at Demokratene kan øke det.
Et ventet republikansk flertall i Representantenes hus vil uansett begrense Biden-administrasjonens muligheter til gjennomslag i Kongressen frem mot presidentvalget i 2024.
Samtidig står mye på spill også for eks-president Donald Trump. Trump-vennlige kandidater godt ut på partiets høyrefløy har vunnet Republikanernes senatsnominasjon i nesten alle de viktigste vippestatene, og Trump har drevet aktiv valgkamp for dem.
Det vil være en stor fremgang for ham dersom seire for slike kandidater nå sikrer et flertall for Republikanerne, men dersom flertallet glipper der vil det svekke ham både internt i partiet og ute blant velgerne.
Betydningen av utfallet her blir særlig viktig fordi avklaringen av om Trump forsøker å stille igjen i 2024 trolig er nær forestående.
Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no