Donald Trump. Foto: CHANDAN KHANNA
Donald Trump. Foto: CHANDAN KHANNA

I 2024 handler det ikke om å vinne. Trump har en annen plan

Donald Trump sin plan for å vinne i 2024 handler ikke om å vinne flest stemmer, men om å rigge et valgsystem der han ikke kan tape.

Siden valget i 2000, da Al Gore fikk flere stemmer enn George W. Bush, men Bush vant valget, har Det republikanske partiet vært opptatt av at velgerjuks er grunnen til at demokratene får flere stemmer enn republikanerne.

Republikanerne sier at man må ha strenge krav på plass, slik at ingen kan late som om de er noen andre når de stemmer, slik at ingen stemmer flere ganger i samme valg – eller slik at ingen stemmer selv om de ikke er juridisk kvalifisert til å stemme.

Dette kalles in-person voter fraud – velgerjuks – og er selvsagt viktig å forhindre.

I lys av dette undersøkte Bush-administrasjonen hvor utbredt velgerjuks faktisk var.

Etter en fem år lang undersøkelse fant den svært få tilfeller, og den konkluderte med at velgerjuks var uvanlig.

Da Barack Obama vant presidentvalget i 2008, ble det igjen hevdet at seieren var på grunn av velgerjuks.

I 2009 fant det demokratiske meningsmålingsinstituttet Public Policy Polling at bare 27 prosent av republikanere mente at seieren var legitim.

Da Donald Trump ble president, nedsatte også han en kommisjon som skulle undersøke velgerjuks, denne gangen for å bevise at han ikke hadde tapt nesten 3 millioner stemmer overfor Hillary Clinton.

Kommisjonen møttes kun to ganger, og den produserte ingen rapport. Ekspertene har med andre ord konkludert at velgerjuks er uvanlig i USA.

Velgerjuks

Det man derimot er bekymret for, er at regler som skal hindre dette ikke-eksisterende problemet, kan føre til lavere valgdeltakelse blant visse grupper – særlig minoriteter.

Selv om velgerjuks ikke er et problem i USA, ser vi at republikanske delstatsforsamlinger i økende grad vedtar regler som i teorien skal forhindre velgerjuks, men som i realiteten gjør det vanskeligere å stemme.

Dette kan være å innskrenke forhåndsstemming, nekte innføring av brevstemming, fjerne valglokaler i visse nabolag etc.

Mistanken hos demokratene er at slike regler vedtas av republikanske delstatsforsamlinger med overlegg, fordi de som rammes av slike innskrenkninger i hovedsak er demokratiske velgere.

I april 2020 uttalte president Trump at dersom man i forbindelse med covid-19-pandemien skulle tillate alle som ville, å stemme via posten heller enn å måtte møte opp personlig i et valglokale, ville man aldri se en republikaner valgt igjen («you’d never have a Republican elected in this country again»).

Dette var en kontroversiell uttalelse, av flere grunner. En av grunnene var at han selv har stemt via post.

Trump modererte seg i ettertid på Twitter, da han skrev at det å sende inn valgseddelen sin via posten var «en flott måte å stemme på for mange eldre, militære og andre som ikke kan møte opp i valglokalene på valgdagen.»

Svekker tilliten

Men, la han til, allmenn brevstemming «burde ikke være lov»! Trumps uttalelser var også nye toner fra Det republikanske partiet, som offentlig har hevdet at det er for strengere regler i forbindelse med valg fordi partiet er bekymret for velgerjuks – ikke fordi det er redd for at det skal tape valg dersom alle kan stemme.

Velgerjuks-løgnen er altså farlig av flere grunner.

Den mest grunnleggende er at den svekker tilliten til det amerikanske politiske systemet hos republikanske velgere.

Den største valgløgnen av den alle – at det var Trump, og ikke Joe Biden, som vant valget i 2020, godtas av rundt 70 prosent av republikanske velgere.



Men den er også farlig av mer prosaiske grunner – den gir legitimitet til et vell av ulike nye regler og prosedyrer i republikanske delstater som gjør det vanskeligere å stemme og øker sjansen for at republikanere vinner valg.

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor Trump – siden han åpenbart ønsker å stille til valg igjen i 2024 – ikke forsøker å appellere bredere til flere velgere.

Svaret mitt er at hans plan for å vinne i 2024 ikke handler om å vinne flest stemmer, men om å designe et valgsystem der han ikke kan tape.

Dette innlegget er basert på boken Det amerikanske paradokset – politikk, samfunn, historie (Cappelen Damm) som kommer ut i dag.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no