Olje- og energiminister Terje Aasland Foto: Beate Oma Dahle
Olje- og energiminister Terje Aasland Foto: Beate Oma Dahle

Hvorfor takker du nei til denne strømgavepakken?

Er det fordi han mener at situasjonen er bra nok i det norske kraftsystemet eller at det grønne skiftet er lett nok?

Den siste uka har det vært en aktiv debatt om det norske energitrilemmaet.

NVEs vassdrags- og energidirektør gikk ut i VG og fastslo at vi ikke kunne få lave strømpriser, reduserte klimagassutslipp og unngå kraftverk i urørt natur.

Lignende toner kom fra Norweas kommunikasjonsdirektør i Nettavisen få dager senere, der han understreker behovet for mer vindkraft på land.

Skal vi tro disse stemmene har politikerne altså malt seg opp i et hjørne der det mest sannsynlige utfallet blir at «å ødelegge naturen for å redde den».

Like etter kom nyheten om at en nystartet bedrift ønsker å bygge små, modulære reaktorer (SMR-er) i Norge - med private midler.

Utenfor regjeringsblokka ser dette ut som en gavepakke til Olje. og energiminister Aasland, der sårt tiltrengt strøm kan bli tilført kraftsystemet uten at en skattekrone blir brukt.

På tross av dette velger Aasland å takke nei.

Er det fordi han mener at situasjonen er bra nok i det norske kraftsystemet eller at det grønne skiftet er lett nok?

Han begrunner det med at «I Norge har vi store naturressurser som kan brukes til produksjon av fornybar energi, og som vi ønsker å utvikle videre».

Væravhengig

Aasland er ærlig når han sier at han vil bruke store naturressurser, vi derimot, ønsker å bruke minst mulig av naturen.

For store naturressurser vil bli brukt hvis Aaslands planer om land- og havvind blir til realitet.

I tillegg er det væravhengig og produserer ikke nødvendigvis strøm der eller når det trengs.

I gjennomsnitt produserer en typisk vindturbin på land full strøm 35 % av tida.

Like populært

Det betyr også at de tilhørende kraftlinjene kun utnytter en brøkdel av sitt fulle potensiale. Natursløsing kan man kalle det.

I motsatt ende av vindkraften finner man et annet type kraftverk.

Det produserer strøm 95 % av tida og utnytter derfor kraftlinjene godt, det kan plasseres relativt nært forbruker med korte kraftlinjer, det tar ikke mer plass enn et par fotballbaner og gir økonomisk gunstige kår for resten av kraftsystemet ved å være forutsigbar.

Denne kraftformen er kjernekraft, og i følge FNs økonomiske kommisjon for Europa er det den kraftformen som krever minst areal og gir minst CO2-utslipp.

Derfor er det vanskelig å forstå Aaslands nei ut fra et klima-, natur- eller økonomisk perspektiv.

Rent politisk er det heller ikke lett å forstå det kategoriske nei-et til kjernekraft og kjempesatsingen på vindkraft, for kjernekraft i Norge er omtrent like populært som vindkraft på land, skal vi tro to nylige spørreundersøkelser.

Vi kommer ikke ut av den Europeiske energikrisa med det første, men med gode valg kan det skje så raskt som mulig.

Kjernekraft bidra på flere måter:

  1. Ta imot gavepakka som løser energitrilemmaet - si ja til norske SMR-er (Små modulære reaktorer)
  2. Legge press på Tyskland slik at de ikke stenger ned de siste tre kjernekraftverkene sine i vinter, og at de heller starter opp de forrige tre. Dette tilsvarer halve Norges kraftproduksjon.
  3. Svenske Vattenfall vurderer å bygge SMR-er ved utenfor Göteborg og forventer at de kan stå klare tidlig på 2030-tallet. Norge kan betale for et par ekstra reaktorer og eie kraften. En slik avtale høres kanskje unaturlig ut, men lignende avtaler har faktisk Norge gjort både med Sverige og Sovjet under tidligere norske strømkriser (Nea- og Boris Gleb-vannkraftverkene). Dagens kraftforbindelse med den delen av Sverige (SE3) inkl. en omvei via Danmark har ledig kapasitet til å håndtere 1 - 4 reaktorer hvilket tilsvarer 2.5 TWh - 10 TWh matet inn i Norge hvert år. I tillegg til at vi får store mengder strøm hvert år vil denne fastlagte importen okkupere mye av utenlandsforbindelsene. Vi kan derfor forvente mindre rom for strømeksport og prissmitte. Selvfølgelig kan det være EU-regler som forhindrer slik tvungen kraftflyt, men avtaler kan forhandles raskere enn kraftverk bygges.
  4. Bygge en SMR på Svalbard slik at vi kan slutte å brenne ting i Arktis
  5. Forske på og utvikle høytemperatursreaktorer. Disse kan gjøre produksjon av hydrogen og CO2-fangst mye lettere

Det kan være at svaret på energikrisa ligger i historiebøkene: Sverige og Frankrikes kjernekraftutbygginger under oljekrisa har verdensrekorden for CO2-fri utbygging, og to tidligere norske strømkriser ble løst med samarbeid om kraftverk med nabolandene.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no