Svensker skutt i Brussel:

Hvorfor drepe svensker?

Koranbrenning har gjort Sverige til et av de fremste målene for ekstreme islamister over hele verden.

FORTVILELSE: Svenske fotballsupportere er i sjokk etter terrorangrepet i Belgia. To personer er drept, mens en tredje er skadet. Foto: JOHN THYS
FORTVILELSE: Svenske fotballsupportere er i sjokk etter terrorangrepet i Belgia. To personer er drept, mens en tredje er skadet. Foto: JOHN THYS

Det skulle være en herlig fotballkveld i Brussel.

Slik ble det ikke. Svenske fotballsupportere på vei til EM kvalifiseringskamp ble plutselig angrepet av en tunisier med automatvåpen.

Han drepte to, mens en tredje overlevde terrorangrepet.

Koranbrenning

Mannen som skjøt, Abdesalem Lassoued, lastet selv opp en video der han sverget troskap til terrororganisasjonen IS.

Motivet var ifølge belgisk politi å hevne koranbrenning i Sverige. Derfor gikk terroristen målrettet etter svensker.

Drapene i Brussel viser at trusselen fra IS ikke er over. Selv om det såkalte kalifatet deres i Syria og Irak ble bombet sønder og sammen, lever ideologien i beste velgående. Og den kan fortsette å ramme byer i Europa.

Det så vi fra 2015 til 2017. Da mistet mer enn 300 mennesker livet i IS-angrep mot Paris, Brussel, Nice, Berlin, London og Barcelona. Jeg dekket selv flere av disse terrorangrepene.

Internasjonal oppmerksomhet

Det siste året har Sverige vært en sentral del av fiendebildet til ekstreme islamister. Det startet for alvor i januar.

Da brant høyreekstreme Rasmus Paludan en koran utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm. Handlingen utløste heftige protester i Tyrkia og en rekke andre muslimske land.

At president Tayyip Erdogan engasjerte seg personlig og fordømte skjendingen av muslimenes hellige bok ga saken mer internasjonal oppmerksomhet. Kanskje ikke så rart når Sverige står midt i en prosess om å bli NATO-medlem og hvor Tyrkia er det største hinderet.

Bekymret statsminister

Situasjonen eskalerte og i sommer holdt 57 muslimske land et ekstraordinært møte om koranbrenningene. Reaksjonene var så sterke at i Irak ble den svenske ambassaden stormet og ambassadøren bedt om å forlate landet.

I slutten av juli sa Sveriges statsminister at landet var i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig.

Konfliktnivået økte enda mer i omfang når også Irans øverste religiøse leder kom med en kraftig uttalelse: «Sverige ruster seg til krig mot den muslimske verden». Men det var ikke bare i Midtøsten at man så et enormt raseri. I september satte et hundretalls ungdommer fyr på biler i Malmö og kastet stein mot politiet. Årsak: Koranbrenning. Ikke overraskende skjedde dette i en av Sveriges verste gettoer, Rosengård.

Derfor hjelper det ikke på situasjonen at kriminelle bander herjer i vårt naboland. De hater politiet og vet å utnytte situasjoner som kan sette bydeler i brann. Stakkars Sverige!

Koranbrenning i Norge

Hvordan er så situasjonen i Norge? Er vi også en del av fiendebildet av IS? Absolutt, det har vi vært i mange år. Men vi er ikke i nærheten av det Sverige opplever.

Muslimenes hellige bok brennes med jevnlig mellomrom i Norge. Men handlingene, heldigvis vil mange si, har ikke fått like stor internasjonal oppmerksomhet. Det kan fort endre seg i en tid hvor bilder og video plutselig går viralt.

I Norge er det først og fremst Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) som står bak koranbrenningene. Siden sommeren har de trappet opp aktiviteten og nå er også retorikken deres blitt hardere.

Krenkelse av muslimer

I Norge, Sverige og Danmark er det lov å brenne hellige bøker. Det er en del av ytringsfriheten. Men det betyr ikke at handlingene er uproblematiske for de som skal beskytte landet. I trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste står det:

«Ytringer eller handlinger som oppleves som krenkelser av muslimer og religionen Islam kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terror».

Mens våre tanker går til Sverige får vi krysse fingrene her hjemme.