Tre år gamle Fatima Ahmed lider av alvorlig underernæring, og ble innlagt på sykehus i Somalias hovedstad Mogadishu i slutten av september. Foto: Feisal Omar / Reuters
Tre år gamle Fatima Ahmed lider av alvorlig underernæring, og ble innlagt på sykehus i Somalias hovedstad Mogadishu i slutten av september. Foto: Feisal Omar / Reuters

Hvor har klimaforkjemperne blitt av?

Jeg skal være helt ærlig. Klimasaken var aldri min hjertesak.

FNs klimarapport har sagt sitt. Klimakrisen er langt fra over. Vi er langt unna å nå de internasjonale klimamålene.

Hvor har klimaforkjemperne blitt av?

Hvor er klimaforkjemperne når Pakistan ligger under vann?

Hvor er klimaforkjemperne når Somalia tørker?

Hvor er klimastreikerne når verden egentlig trenger dem?

Jeg skal være helt ærlig. Klimasaken var aldri min hjertesak.

Jeg har alltid tenkt at klimaendringene er noe som vil skje om flere år og at det er andre ting vi bør fokusere på nå.

Arina Aamir. Foto: Martin Leigland / TV 2
Arina Aamir. Foto: Martin Leigland / TV 2

Tankevekker

Som å sikre jentene som ikke får utdannelse muligheten til skolegang.

Eller å bekjempe barneekteskap, barnearbeid og sikre tilstrekkelig helsehjelp.

Men flommen i Pakistan ble en tankevekker for meg.

Klimaendringene skjer ikke om 10, 20 eller 50 år. De skjer nå!

Tidligere har jeg hatt klassekamerater som ikke klarte å slutte å snakke om klima. Som skulle klimastreike og ta fri fra skolen.

Som ikke ville shoppe på H&M mer og var klare til å ta en klimadiskusjon når som helst.

Dette gjaldt ikke bare mine venner og klassekamerater, men det gjaldt 30.000 ungdom i Norge.

Hvor er denne ungdommen nå når verden faktisk trenger hjelp? I Somalia i dag er 7,8 millioner mennesker rammet av tørken.

Av dem er 1,8 millioner barn og 350.000 av de barna står i fare for å dø.

Hjemmene ødelagt

I Pakistan er 33 millioner mennesker rammet av flommen. Den har rammet 16 millioner barn og 3,4 millioner barn trenger akutt hjelp.

Disse naturkrisene har katastrofale konsekvenser, langt større enn vi kan forestille oss.

Skoler er ødelagt, hus er under vann, sykdommer dukker opp og stadig flere sulter.

Hvorfor er klimaaktivistene så stille nå som det de har skreket om har blitt til virkelighet?

Hvor er ropene, hvor er skrikene, hvor er tårene? Mennesker dør. Barn sulter i hjel. Folk må flykte. Hjemmene deres er ødelagt. Hvor er dere?

Skremselsfortellingene deres er virkelighet nå. Mennesker er avhengig av deres stemmer.

Jeg trodde aldri at klimaendringene skulle påvirke mennesker på denne måten.

At sakene jeg brenner mest for også avhenger av at vi bidrar til å motvirke klimaendringene og bidrar til klimatilpasning.

At tusenvis av skoler kan bli ødelagt på grunn av en flom og millioner av barn står i fare for å miste sin rett på skolegang.

At små uskyldige barn vil sulte i hjel grunnet tørke og dø lenge før de fortjente å dø. Det er så uvirkelig, og det er så vondt.

Pakistan i dag, oss i morgen?

For vi har hørt om konsekvensene av krig og konflikt.

Vi har hørt om konsekvensene av terrorangrep, og av epidemier.

Men aldri før har vi hørt og sett konsekvensene av klimaendringene. Og de er langt vondere og smertefulle.

For der er det ikke politikk, konflikt og uenigheter som rammer mennesker, men det er tilfeldigheter.

En dag er det Pakistan, den neste kan det bli oss.

I dag er det Somalia og Pakistan som avhenger av vår hjelp.

I dag er det de som lider. Men klimaendringene kjenner ingen landegrenser, og selv om de er rammet nå, vet ikke vi hvem som kan bli neste.

La oss derfor bidra for de rammede på den måten vi skulle ønske at andre ville bidratt for oss om vi var i samme situasjon.

Og klimaaktivister, verden trenger dere nå.

Somalia tørker i hjel og Pakistan drukner. Hvor har dere blitt av?

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no