NESTEMANN UT: Hugo Vetlesen har storspilt i Glimt-drakten. Foto: Mats Torbergsen
NESTEMANN UT: Hugo Vetlesen har storspilt i Glimt-drakten. Foto: Mats Torbergsen

Hvor gode er Glimt-spillerne uten Knutsen?

I dag kan Bodø/Glimt ta enda et stort steg mot Champions League. Bodøværingene har i sommer skrevet nye imponerende kapitler i sitt fascinerende eventyr. På benker rundt omkring i Europa sitter gamle helter fra Aspmyra og ser det hele fra sidelinjen.

Da Jens Petter Hauge fikk sjansen til å dra til den sovende giganten AC Milan for to år siden var det en mulighet det var umulig å si nei til. Salget var et bevis på hva det kan bety for norske klubber og spillere å møte store lag ute i Europa.

Med Europa League og Conference League som utstillingsvindu åpnet det seg et helt nytt marked. Jens Petter Hauge herjet på San Siro i Glimt-drakta, og plutselig var Paolo Maldini på tråden.

Glimt-eksportene sliter

Nå har italienerne solgt ham til Eintracht Frankfurt, som sender ham videre på lån til Belgia. Han er ikke den eneste Glimt-spilleren som har opplevd at overgangen fra Bodø til Europa kan være vanskelig. Patrick Berg har startet to av 22 kamper siden han dro til Lens for å prøve seg i Frankrike, mens Marius Lode og Fredrik Bjørkan sliter i Tyskland.

Alle fire var nøkkelspillere i Glimt som hadde verden for sine føtter. De burde ha vært nærmest uerstattelige på Aspmyra. I stedet ser vi at Kjetil Knutsens lag fosser videre, mens de gamle heltene sliter med å finne seg til rette i sine nye klubber.

Nå sitter spillerne som forlot Glimt for å søke lykken i større klubber og ligaer på sidelinjen og ser gamle lagkamerater og sine egne erstattere nærme seg Champions League. Å stå ute på gressmatta og høre den ikoniske Champions League-hymnen ljome over høyttaleranlegget er en drøm for alle fotballspillere, men de færreste ville våget å drømme om at det skulle skje på Aspmyra.

For noen år siden ville en slik drøm nærmest ha vært virkelighetsfjerne feberfantasier. Nå er den innen rekkevidde. Bodø/Glimt er to kamper unna å ta steget helt opp blant den ypperste fotballeliten i Europa. For dagens Glimt-spillere er det karrierens høydepunkt. For de som har forlatt Bodø de siste årene, er det en tapt mulighet.

Dette er ikke ment som kritikk av de spillerne som fikk muligheten til å prøve seg ute i Europa og grep den med begge hender. Det er fullt forståelig at de ønsket seg ut. Glimts suksess i Europa har gjort at man plutselig kan selge direkte til store ligaer og store klubber. De slipper i utgangspunktet å ta det berømte mellomsteget i Belgia, Østerrike, Danmark eller Sveits.

Det er en viktig del av gevinsten ved at norske klubber viser seg frem i europeiske turneringer. Man får muligheten til å hoppe over et ledd i næringskjeden. Dermed blir også steget ut enda mye større.

Hvor gode er spillerne uten Knutsen?

Spørsmålet vi nå sitter med er om det er kollektivet Bodø/Glimt, et nøye smurt system der spillerne er håndplukket i sine respektive roller, som er nøkkelen til suksessen, eller om spillerne kan stole på at de har ferdigheter som også gjør at de kan lykkes når de forlater redet. Hvor gode er Glimt-spilleren uten Kjetil Knutsen og uten hverandre? Kan prestasjonene i Glimt-drakta overføres til et nytt land, en ny liga, en ny trener og nye lagkamerater?

Dilemmaet spillere som Hugo Vetlesen, Joel Mvuka, Elias Hagen og Brice Wembangomo kommer til å stå i, er om de skal gripe sjansen til å dra utenlands når den dukker opp, eller om de skal bli værende for å se hvor langt dette spinnville Glimt-eventyret kan ta dem. En fotballkarriere er kort og preget av mange tilfeldigheter du ikke rår over selv. Hvordan skal du da få maksimalt ut av talentet ditt? Hva gir deg best mulig forutsetninger til å lykkes?

Ting endrer seg fort i norsk fotball

En del av dilemmaet er også hva klubbvalg betyr for mulighetene på det norske landslaget. Flere av Glimt-spillerne som nå spiller ute i Europa ble tatt ut på landslaget mens de fortsatt holdt til i Bodø. Alle vet imidlertid at det ikke er nok å varme benken i en stor liga hvis du vil spille for Ståle Solbakken. Ikke en gang en strålende treningshverdag med lagkamerater på toppnivå kan erstatte det å spille kamper når det gjelder å utvikle deg som fotballspiller.

Skal spillerne da gamble på at hard jobbing på feltet vil gi dem spilletid på sikt? Eller skal de satse på at de å briljere for Bodø/Glimt i Eliteserien kronet med gode prestasjoner i europeiske turneringer er nok til å overbevise Ståle Solbakken om at de fortjener en plass på landslaget?

Vi vet at ting endrer seg fort i norsk fotball. Det er fem år siden Sarpsborg 08 spilte i Europa League. Nå ligger de på 14. plass i Eliteserien. Selv om Bodø/Glimt akkurat nå ser ut som en million, har man ingen garanti for at det skal vare evig. Det vet selvsagt også spillerne. Både muligheten til å spille Champions League og muligheten til å gå til en stor europeisk liga kan være noe du kun får denne ene gangen i livet. Hva skal du velge?