Hvor er vi på vei?

Oppgjøret mellom FC København og Manchester United i Parken onsdag var en av disse fotballkampene som trosser all logikk og gjør alle som er til stede fullstendig trollbundet.

Det er ikke mulig! Det går ikke an!

Kampen snudde åpenbart da Marcus Rashford fikk det røde kortet like før pause. Men var det rødt? Det var slående hvor ulikt ekspertene vurderte situasjonen. Klart rødt etter regelverket, mente enkelte. Aldri i verden rødt, mente andre.

Da er det all mulig grunn til å gå situasjonen nærmere etter i sømmene. For uansett hvor mye som er galt i Manchester United om dagen, de hadde full kontroll på en livsviktig Champions League kamp før utvisningen.

Elias Jelert, den 19 år gamle backen som fikk kjørt ankelen sin da Rashford stemplet ham, var outstanding resten av kampen. Han tok åpenbart ingen skade av det som skjedde. Men spørsmålet som må besvares er: Utsatte Rashford Jelert for fare da han plantet foten i danskens ankel. Det så ut som et forsøk på å skjerme ballen, virket utilsiktet og uskyldig. Dommer Rumsas så ingenting galt og lot spillet gå. Protestene fra FCK-spillerne var beskjedne.

Dette sier TV 2-studio: – Korrekt dømt

En avklaring først: Rashfords intensjon har ingenting med saken å gjøre. Dersom hans aksjon setter motspiller i fare, skal han ut. Han må ta konsekvensen av sin egen handling, og hva han tenkte i øyeblikket spiller ingen rolle.

Jeg har vært i kontakt med kompetente leger siden kampen onsdag kveld for å få en faglig vurdering av hvor alvorlig den type kontakt er. Tilbakemeldingene er klare: Jelerts ankel er i fare, spesielt om den er litt ute av stilling når traumet inntreffer. Så viser jo historien at svært få spillere blir satt på sidelinjen av slike situasjoner – ergo er det grunn til å hevde at en stempling i ankelen er noe ankelen er konstruert for å tåle.

Så handler det mye om hvilke bilder dommeren får se når han tar turen ut for å sjekke monitor. Bilder som fryses idet kontakten inntreffer, gir dommeren lite valg. Da ser det stygt ut, Men er det representativt? Burde ikke dommerens vurdering når spillet flyter tillegges større vekt? VAR skal rette ut feilene, men faren er at videodommerne skal rettferdiggjøre sin eksistens og blander seg for mye inn i moroa.

Poenget her er ikke om Manchester United ble urettferdig behandlet. Poenget er om dømmingen svikter – om avgjørelsene som tas krasjer med fotballhjertene. At spillet vi elsker blir skadelidende.

Og det er absolutt grunn til å forfølge spørsmålet, for jeg tror alle som er glad i fotball, gremmes over straffesparkene som ble delt ut i Parken. Sånn sett er den episke kvelden i København et barometer på hvor vi står. To straffespark pga hands – to straffespark som gnager i hjertet, fordi forsvarsspillere har armer og bruker dem i duellspillet.

Der har VAR sviktet fotballen fullstendig. Det burde være enkelt å lytte til alle stemmene som advarer mot denne trenden. For å sitere kollega Morten Langli: «Alt er hands».

Her renner det over for Langli: – Helt jævlig å se på

VAR er – og har vært – omdiskutert. De fleste var vel enige om at tiden var inne. At dommerne trengte hjelp fordi tempoet øker, og pengene blir større. Derfor er det interessant å registrere at stadig flere forballeksperter (fotballelskere) flagger at VAR bør fjernes.

Det er en helt essensiell diskusjon fordi spillet stoppes i lange minutter, spontaniteten forsvinner, og alle som elsker sporten merker at dette er noe nytt, og annerledes. Noe som faktisk kan sette fotballen – idretten ingen kan kludre til - i fare.

Er det for mye forlangt? At fornuften skal seire, at VAR trekker seg tilbake og velger med større omhu hvilke situasjoner som skal bli gjenstand for granskning? Hvordan er det med selvransakelsen etter nok en uke med europacup – som betyr enormt mye for klubbene som deltar? Vi vet ikke, men det er slutt på resignasjonen rundt VAR – motstanden øker for hver kamp, og med rette.

Det handler om fotballens sjel. Erik ten Hag står i stormen nå – en exit i gruppespillet i Champions League kan besegle hans skjebne. Enda en mislykket manager i post Ferguson-æraen. Så mye ligger i potten – så viktig er det at dommerne på banen og i bussen treffer planken i de avgjørende situasjonene. Hundrevis av millioner, en fagmanns jobb og ettermæle. Fotballens sjel.

Savnet begynner å merkes. Savnet etter Collina som borret øynene i spillerne og var sjef. Feil ble gjort, men kunne alltid kvitteres ut som menneskelige feil. Nå forventer vi feilfri dømming, men det er like mye skjønn i kampledelsen nå som før. Og endeløse VAR-sjekker. Tilleggstid på 15-20 minutter i hver omgang.

Det tapper oss for glede og den umiddelbare ekstasen en scoring i en fotballkamp alltid har sørget for. VAR leter og VAR finner. Men fotballen lider – og nå er det alvor.