Hvem står igjen som best av Bjørndalen og Thingnes Bø?

Tallenes tale er klare: Ole Einar Bjørndalen er tidenes mestvinnende skiskytter. 95 seire på øverste nivå i skiskyting og vinner av et verdenscuprenn i langrenn.

Til sammen 58 OL- og VM-medaljer hvorav åtte gull i lekene mens 20 av edleste sort i VM. Thingnes Bø har stått øverst på pallen etter individuelle renn 69 ganger og har totalt 38 medaljer i seniormesterskapene.

Skal han passere 58 OL- og VM -medaljer, må han gå alt og stå igjen på pallen i alle sine 21 gjenværende mesterskapsløp. Det virker usannsynlig. Bjørndalen hadde også 179 individuelle pallplasser i skiskyting i karrieren. Thingnes Bø er nå 72 bak. Han må nesten flytte inn på seierspallen karrieren ut om det skal overgås. Og en rekord vil han ikke klare å ta: Ole Einar Bjørndalen tok medalje i mesterskap 21 år på rad. For å slå det, må Johannes Thingnes Bø forlenge karrieren med et desennium lenger enn planlagt sluttdato i 2026.

Vi snakker uansett om to giganter. Hvem som tallmessig vil stå igjen som den største, vil tiden vise. Min spådom er at det blir ganske jevnt, de kommer antagelig til å dele på rekordene. Men den viktigste er kanskje antall seire på øverste nivå, og den rekorden tror jeg flytter seg fra Simostranda til Stryn.

Johannes Thingnes Bø har en eneste konkurrent om dagen: Seg selv. Vi må ikke glemme at skiskyting fremdeles er en idrett med små marginer. Det bare ser ikke sånn ut lenger. Andreplass er første taper heter det. Akkurat nå er sølv det nye gullet for de øvrige. For den store predator Johannes «T-Rex» Bø nekter å bli slått. Vi må til skiskytingens fortid for å finne noen å sammenligne dette med.

Før og nå

Ole Einar Bjørndalen er kongen av skiskiskyting, og han definerte idretten til det den er i dag. Han profesjonaliserte den og gjorde den populær. Ole Einar Bjørndalen er en internasjonal stjerne. Det er snart 30 år siden skiskytterkongen debuterte i verdenscupen, snaut to måneder før Thingnes Bø ble født.

I 1993 grunnpreppet Ole Einar og verdenscupløperne skiene selv, og fikk hjelp av et smøreteam bestående av én (!) person til å legge på sluttproduktet. Johannes Thingnes Bø har verdens beste smøreteam i ryggen.

Tidlig på 90-tallet betalte Skiskytterforbundets hovedsponsor også en frilansjournalist for å reise på skiskyting, slik at det ble sendt hjem saker til Bygdeposten, Romsdals Budstikke og andre lokale medier. Nå er det kø for å snakke med Thingnes Bø på pressetreffene i Oberhof.

Dette skaper intet skille i merittene mellom disse to stjernene, det indikerer bare snaut 20 års forskjell på datoen i passet, og det indikerer nok at den ene la igjen en arv til den andre. Ole Einar var helt til han la opp en drivende produktuvikler av treningsmetoder og utstyr.

Den største forskjellen med tanke på denne sammenligningen er at rennprogrammet er endret betydelig. Det har blitt flere verdenscupdestinasjoner med flere renn, og flere øvelser i mesterskap. I Bjørndalens første mesterskap var det tre og fire øvelser, siden 2019 har det vært syv gullsjanser i VM. Ole Einar Bjørndalen holdt på lenge, men fikk færre sjanser i sine beste skiskytterår til å vinne mer. For eksempel var det ikke jaktstart i Nagano OL i 1998, det var synd for Bjørndalen som vant sprinten med over ett minutts margin.

La en ting være klinkende klart, uavhengig av epoker og antall renn, det Johannes Thingnes Bø driver med denne sesongen har vi aldri sett før i skiskyttersporten. Han er fullstendig overlegen.

Forskjeller og likheter

Enere av dette kaliberet har langt flere likheter enn forskjeller. Begge er unike talenter fra naturens side, men kanskje aller viktigst er den ustoppelige lysten til å vinne som trigger en helt spesiell dedikasjon.

Vi kan pirke på Johannes Thingnes Bø sin manglende logg av treningen han utfører eller det som utad virker som mangel på en mal. Han trener mindre enn flere av konkurrentene, men han trener tydeligvis mye bedre, faktisk tilnærmet perfekt. Han har rett og slett full kontroll. Ole Einar Bjørndalen søkte alltid etter de ørsmå mulighetene til å bli litt bedre. Det samme gjør garantert Thingnes Bø.

Nøyaktighet og kvalitet i treningsarbeidet er fellesnevner for de to. Her var og er begge historiske råtasser. Det gjelder faktisk å dyrke det som gjør deg selv best, noe begge har og hadde selvtilliten til å gjøre.

Den største forskjellen idrettslig, er kanskje Bjørndalens behov for å sette langrennsløperne på plass. Han ville vise at skiskytterne hadde mer enn middels fart i sporet. Det kostet noen skiskytterrenn og litt spesifikk trening. Bjørndalen fikk god hjelp av Lars Berger, Frode Andresen og Ronny Hafsås til å sette det skapet på plass. Sammenlignet med langrenn gikk skiskytterne trolig fortere før, disse to idrettene har beveget seg fra hverandre. For det skytes litt raskere, det gås på en annen måte. Minus Thingnes Bø selvsagt, for han tror jeg kunne slått alle som ikke har samme fornavn, hvis han hadde satt fra seg geværet for en kortere periode.

Så hvem står igjen som den råeste?

Det enkleste er å lene seg på tallene og trekke frem Bjørndalen som fortsatt har vunnet mest. Samtidig har Johannes Thingnes Bø sanket seirene raskere. Faktisk er han nesten tre år foran Bjørndalen sitt skjema med tanke på antall triumfer og alder. Dessuten er dette en reise i tid og utvikling. De har vært definitivt størst i hver sine epoker.

Jeg vil utrope Johannes Thingnes Bø til den jevneste, treffprosentene på skytebanen er litt bedre og ingen har vunnet oftere per år enn Johannes. Men jeg tror Ole Einar Bjørndalen var bittelitt råere på sitt aller beste. Når alle brikker i perfeksjonistens puslespill passet på samme dag, da var det kunst. Motstanden var også sterk fra typer som Berger, Fischer, Andresen, Poiree, Svendsen, Fourcade med flere. Og; på 90- og 2000- tallet ble også noen utøvere tatt i juks, det er det trolig mindre av i dag.

Et aller siste element i denne sammenligningen, med fare for å kjøre over tærne til verdens øvrige skiskyttere med dampveivals: Johannes Thingnes Bø mangler akkurat nå det Bjørndalen hadde mange av, en skikkelig rival eller tre. Vi har tidenes landslag, men jeg er raus hvis jeg ramser opp fem navn fra andre nasjoner som kan slå oss.

For å trigge den yngste, velger jeg den eldste. På målfoto.

Leve skiskytterkongen, snart kommer Bø.