Psykiatridrapene:

Hvem blir den neste Sigrid?

Redselen for åpenhet, og manglende vilje til å lære, er en oppskrift på at historien gjentar seg.

TILFELDIG OFFER: 16 år gamle Sigrid Giskegjerde Schjetne ble drept i 2012. Saken ble et nasjonalt traume. Foto: Privat
TILFELDIG OFFER: 16 år gamle Sigrid Giskegjerde Schjetne ble drept i 2012. Saken ble et nasjonalt traume. Foto: Privat

I august 2012 sto Norge stille.

Hundrevis av frivillige lette etter 16 år gamle Sigrid Giskegjerde Schjetne. Ei helt vanlig jente som forsvant på vei hjem fra en venninne på Østensjø i Oslo.

Natt og dag gikk frivillige manngard, før hun etter fire uker ble funnet drept.

TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud
KOMMENTATOR: Aslak Matre Eriksrud. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Leteaksjonen ble et nasjonalt traume.

Det skapte engstelse og frykt. Det var så lett å identifisere seg med den 16 år gamle jenta og hennes fortvilte foreldre.

Det kunne vært hvem som helst av oss.

Unge jenter skal ikke bare forsvinne i sitt eget, trygge nabolag.

Vi delte foreldrenes håp om at hun skulle dukke opp i live. Vi delte deres sorg og fortvilelse da hun ble funnet, mishandlet og drept.

Gjerningsmannen viste seg å være en kjenning av både politi og helsevesen.

Vi har hørt det før. Dessverre.

En drapsmann som hadde gått inn og ut av psykiatrien. Som ble tatt av politiet og sluppet ut igjen.

En mann som ble vurdert som så farlig av sykehuset at han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk.

Men Chris, som han heter, klagde, fikk medhold av Kontrollkommisjonen i psykisk helsevern og kunne spasere ut i frihet.

GJERNINGSMANN: Sigrids drapsmann, som fortsatt er underlagt tvungent helsevern, ønsker å bidra til åpenhet rundt sin sykdomshistorie. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
GJERNINGSMANN: Sigrids drapsmann, som fortsatt er underlagt tvungent helsevern, ønsker å bidra til åpenhet rundt sin sykdomshistorie. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Noen måneder etterpå bortførte han 16 år gamle Sigrid Giskegjerde Schjetne, tok henne med til en campingvogn, mishandlet og til slutt drepte henne.

Gjerningsmannen var syk. Han trengte hjelp og beskyttelse mot seg selv.

Samfunnet trengte beskyttelse mot ham.

Han måtte altså drepe en 16 år gammel jente før det skjedde.

Hvordan kunne det gå så galt?

Det vet vi lite om. Blant annet fordi verken helsevesenet eller politiets håndtering av drapsmannen er gransket eller evaluert.

Manglende granskning har også vært tilfellet i mange andre drapssaker.

Forstå det den som kan.

Chris var en drapsmann som i årevis var godt kjent for politi og helsevesen som en psykisk syk, voldelig fyr.

TV 2 har i en serie reportasjer satt søkelyset på et av de mest krevende områdene for politi og helsevesen: Håndtering av farlige personer med psykiske lidelser.

TVUNGET HELSEVERN: Sigrids drapsmann fritok helsevesenet for taushetsplikten i spørsmål rundt håndteringen av ham. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
TVUNGET HELSEVERN: Sigrids drapsmann fritok helsevesenet for taushetsplikten i spørsmål rundt håndteringen av ham. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

19 psykisk syke drapsmenn og -kvinner som det siste tiåret er dømt til tvungent psykisk helsevern for drap er kartlagt.

Alle ble anmeldt for vold eller annen kriminalitet i forkant av drapene.

Men politiet henla sakene fordi gjerningsmannen var for syk til å dømmes til fengsel, og fordi loven har svært strenge krav til hvem som kan dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Alle personene endte med å drepe.

Chris, som drepte Sigrid Giskegjerde Schjetne i 2012, er en av dem.

Christine savner broren sin Kristian hver eneste dag, han ble drept utenfor Bergen i 2013.

Gjerningsmannen var blitt anmeldt for 74 lovbrudd før drapet, blant annet for trusler, vold og trakassering. Alle sakene ble henlagt.

Det går ikke en dag uten at Are Godager tenker på kona si. Hun ble knivstukket på et NAV-kontor i 2013.

I en hvit enebolig i Bærum sitter enkemannen Lars og sønnen Lars Johan Hereid. På veggen henger bilder av Bjørg Marie, som ble hugget ned med øks i 2019.

Felles for de etterlatte er at de ikke har kjent til hele historikken til gjerningspersonen som tok livet til en av deres kjære.

I årevis har foreldrene til Sigrid forgjeves forsøkt å få svar på hvorfor gjerningsmannen slapp ut av den psykiatriske institusjonen kort tid før drapet.

Først etter å ha sett TV 2s reportasje, fikk de svar.

Sigrids drapsmann, som fortsatt er underlagt tvungent helsevern, ønsker å bidra til åpenhet rundt sin sykdomshistorie. Han fritok helsevesenet for taushetsplikten i spørsmål rundt håndteringen av ham.

Men i stedet for å bidra til åpenhet avviser Helse Møre og Romsdal å gi intervjuer om saken, og viser til et brev de sendte foreldrene tilbake i 2014.

Les hva Helse Møre og Romsdal uttaler her.

Hvordan vi skal beskytte samfunnet mot psykisk syke voldsutøvere, og samtidig sikre dem behandling, er et sammensatt og vanskelig spørsmål.

I hvert fall i et åpent og liberalt demokrati som vårt.

Vi ønsker ikke et overvåkingssamfunn, vi skal ha rett til et privatliv, og enkeltmennesket skal beskyttes mot maktovergrep.

Men det som burde være enkelt for offentlige myndigheter, er å sette seg ned i ettertid og granske håndteringen av hvert enkelt psykiatridrap.

Det som kjennetegner de 19 drapsdømte TV 2 har gransket, er at de før drapene hadde oamfattende kontakt med politi, helsevesen eller andre offentlige instanser.

Fraværet av åpenhet og vilje til å granske og lære er som et dystert ekko.

Vi har hørt det før. Det er en oppskrift på at historien gjentar seg.

Hvem blir den neste Sigrid?

Se hele dokumentaren på TV 2 Play her.