Hundrevis av rusbehandlings-plasser kan forsvinne

Vil pasienter og brukere kunne fortsette å få behandlingen de ønsker og trenger på det offentliges regning?

Kan behandlingsinstitusjoner fortsette å drive?

Vil ventetiden for å få rusbehandling igjen bli lang?

Fritt behandlingsvalg ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Ordningen gir pasienter muligheten til å velge mellom behandling på offentlige sykehus, og ved private og ideelle – på statens regning.

Men nå skal regjeringen fjerne ordningen allerede fra neste år. Det er intet mindre enn en historisk svekkelse av pasientenes valgfrihet.

Nå er jeg dypt bekymret for at mange pasienter kan stå uten skikkelig behandlingstilbud fra 2023. Den siste tiden har det stormet rundt avviklingen av fritt behandlingsvalg, spesielt i Vestland.

I Kvinnheringen kunne man lese om rusavhengige Steffen (25) som fikk livet sitt snudd opp ned med fritt behandlingsvalg og som frykter at liv kan gå tapt når ordningen skrotes.

Han har nå valgt å flytte til Østlandet, for å være trygg på å få den hjelpen han trenger.

I Bergens Tidende kan man lese at Mestringshusene på Tysnes og WeCare på Sotra frykter nedleggelse fordi regjeringen skal fjerne fritt behandlingsvalg.

De to klinikkene, som begge åpnet i fjor, har ikke fått avtale med Helse Vest og dermed står de uten offentlig finansiering.

Katastrofe

Totalt kan mer enn 130 døgnbehandlingsplasser forsvinne i Vestland. Psykologspesialist Kari Lossius har arbeidet innen rusfeltet i Bergen et helt yrkesliv, og sier til Bergens Tidende at hun frykter at behandlingstilbudet til rusavhengige på Vestlandet er i ferd med å forvitre. «Dette likner mer og mer på en helsepolitisk katastrofe», sa Lossius til avisen, og mener det fremstår som at «regjeringens ideologi trumfer god behandling».

Siden Høyre i regjering fikk på plass fritt behandlingsvalg i 2015, har mer enn 60.000 pasienter benyttet seg av ordningen.

Mange av de som benytter seg av fritt behandlingsvalg trenger nettopp rusbehandling eller psykisk helsehjelp.

Med fritt behandlingsvalg er ventetiden for rusbehandling blitt halvert og mangfoldet av behandlingssteder har økt.

Ap ønsker radikalt grep i helsevesenet – Høyre raser

Når man sliter med rusavhengighet eller psykisk uhelse, finnes det ikke bare ÉN riktig behandling.

Dette er lidelser som må møtes med individuell hjelp.

For det som er riktig behandling for en person er ikke nødvendigvis riktig for en annen.

Derfor trenger vi et mangfoldig behandlingstilbud, og derfor trenger vi valgfrihet for pasientene.

Hvis langt over 100 behandlingsplasser kan forsvinne bare i Vestland, lurer jeg på hvilke planer regjeringen har for kapasiteten og hvordan pasienter skal sikres hjelp.

Varsko

Mener regjeringen at det er mindre behov for døgn- og langtidsbehandling av rusavhengige nå, og i så fall hvorfor?

Er planen at helseregionene skal skalere opp egen kapasitet og hva vil det koste?

Det er i det hele tatt mange store og ubesvarte spørsmål. Og mens man venter på svarene, kan det verste skje.

For det å vente på rusbehandling og psykisk helsehjelp, kan være livsfarlig.

Høyre mener at alle pasienter fortjener muligheten til å få bestemme over egen behandling, til å velge mellom et mangfold av behandlingstilbud og finne det behandlingsstedet og de behandlingsmetodene som passer best for seg.

Opphetet debatt: – Dette blir useriøst

Dette med trygghet for at staten betaler og at valgfrihet ikke bare skal være forbeholdt de med svært god økonomi.

Dessverre har vi en regjering, som i sin ideologiske kamp mot private aktører, nå tar fra pasienter denne livsviktige valgfriheten – med mindre de har råd til å betale selv.

Det kan ikke vi i Høyre sitte stille i båten og se på. Sammen med fagfolk, pasienter og pårørende roper vi varsko nå.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no