Hjertesukk fra en mor, bestemor og toppleder

Norsk likestillingspolitikk har mistet kursen, og norske kvinner bærer konsekvensene.

KLAR BESKJED TIL REGJERINGEN: KrF-leder Olaug Bollestad vil gi nybakte mødre mer fleksibilitet i tiden etter fødsel. Foto: Yui Mok
KLAR BESKJED TIL REGJERINGEN: KrF-leder Olaug Bollestad vil gi nybakte mødre mer fleksibilitet i tiden etter fødsel. Foto: Yui Mok

Kvinner skal føde barn, men jobbe som om de ikke har noen.

Dagens likestillingspolitikk er preget av en bakstreversk forventning om at alle skal prestere maksimalt på alle arenaer i livet, til alle tider. Heltid hylles som norm og ideal, selv når barna er små. Vi vet hvem som tar støyten – kvinnene. 

Må det være slik?

Kvinner må selv få velge hvordan de ønsker å prioritere sine liv. Noen ønsker å komme raskt tilbake til jobb, men det gjelder ikke alle. Nesten én av tre arbeidstakere, og flere kvinner enn menn, opplever at jobben tar for mye tid og energi, noe som går utover privatlivet ukentlig eller oftere. 

Hvorfor stiller vi ikke spørsmål ved effekten av sykmeldinger og ulønnet permisjon på kvinner, og hvordan vi kan sikre reell valgfrihet?

Kvinner føder barn. Vi sys sammen etter fødselen, og vi er klart mest sykemeldte i etterkant. Dagens likestillingspolitikk fører til høy grad av utbrenthet hos kvinner som opplever høye krav fra jobb og familie. Vi kvinner er klart mest sykemeldte etter at vi får barn

Dagens likestillingspolitikk fører til høy grad av utbrenthet hos kvinner som opplever høye krav fra jobb og familie.

Jeg er også kritisk til venstresidens ensporede feminisme som ser på familiepolitikk som arbeidspolitikk. Det er fortsatt kvinnesaker å kjempe for. Men jeg tror likestilling for denne generasjonens mødre og fedre handler om at arbeidslivet må tilpasses familielivet og ikke omvendt. 

KLAR TALE: Olaug Bollestad mener arbeidslivet må tilpasses familielivet. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
KLAR TALE: Olaug Bollestad mener arbeidslivet må tilpasses familielivet. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Jeg savner en anerkjennelse av at menn og kvinner har ulike behov, særlig etter fødsel og den første tiden med barnet. Vi er ikke like. Det var ikke mannen min som bar frem våre barn, fikk løse hofter, hengemage og pupper ned på knærne.

På tide å utfordre den ensidige vektleggingen av arbeidslinjen.

I dag er det et enormt press på folk til å jobbe fulltid, selv om dette ikke alltid er det beste for kvinnene. De trenger mer fleksibilitet. Dette kan for eksempel være utvidet permisjon, fleksibel arbeidstid, tilrettelegging for hjemmekontor eller bare å jobbe redusert en periode. Det skal ikke jeg bestemme, men jeg vil legge til rette for at kvinner kan velge litt annerledes enn det regjeringen ønsker. 

Det må være rom for ulike valg. 

Kanskje er det mer bruk av hjemmekontor en periode for å ha en bedre balanse mellom jobb og familieliv. Fleksibilitet er nøkkelen, og derfor vil KrF gi foreldre med barn under tre år mulighet til å jobbe 80 prosent med kompensasjon for å få hverdagen til å gå opp. 

Jeg frykter at det bare er noen få som får mulighet til å velge om de skal være mer hjemme med barna sine. 

Dagens politikk fører til at det blir et A- og B-lag, hvor noen har råd til å være hjemme, mens andre ikke har annet valg enn å gå tilbake til jobb, selv når kroppen og barnet hadde trengt litt mer tid hjemme.

Selv valgte jeg å jobbe halv stilling til jeg fikk mitt fjerde barn. Senere tok jeg en hovedoppgave i intensivsykepleie, og jeg har fått muligheter som leder på akutten i Stavanger og som partileder i KrF. Jeg er glad vi hadde muligheten til dette, for det var rett for meg og min familie. 

Som politiker vil jeg være med å skape rom for å velge selv. Jeg vil stå opp imot samfunnets konstante fokus på produktivitet og at foreldre skal velge arbeid fremfor barna sine. Likestilling handler ikke om like valg, men om muligheten til å velge. Det tror jeg ikke denne regjeringen har forstått.

Det er mange kvinnesaker å kjempe for og jeg mener dette er én av dem.

Jeg tror likestilling for denne generasjonens mødre handler om at arbeidslivet må tilpasses familielivet, og ikke omvendt. Vi trenger en hverdagsfeminisme som gir kvinner mulighet til å velge det som er rett for seg.

I en tidligere versjon av dette innlegget sto det at Olaug Bollestad har masteroppgave i intensivsykepleie. Dette er feil. Det riktige er at hun har hovedoppgave, ikke master. Feilen ble rettet mandag 25. mars kl. 08.45.