Hijabdagen:

Hijab er også sosial kontroll

Hijabdagen bør brukes på å hylle kvinnesakskvinnene som kaster hijaben, skriver Silje Hjemdal (FrP).

HIJABDAGEN: Torsdag er den internasjonale hijabdagen. Bildet over er et illustrasjonsfoto.
HIJABDAGEN: Torsdag er den internasjonale hijabdagen. Bildet over er et illustrasjonsfoto. Foto: Graham Hughes / The Canadian Press / NTB

Det å påtvinge unge jenter «sømmelige» klesplagg som markerer avstand fra storsamfunnet er sosial kontroll.

Hijabdagen bør brukes på å hylle kvinnesakskvinnene som kaster hijaben i protest mot patriarkalsk holdninger og seksualisering av barn og kvinner.

Hijab er ikke frihet

Media, poltikk og akademia har tilsynelatende fokusert mest på voksne og ressurssterke kvinner som bruker hijab frivillig, og undervurdert hijab som et verktøy for sosial kontroll.

Ifølge Store Norske Leksikon betyr hijab «å skjule, glemme», og brukes om alle former for slør eller forheng som skjuler en person eller gjenstand».

Hijaben skal skjule kvinnene og deres hår mot seksuell oppmerksomhet fra menn.

Dette er et verdisyn som er totalt motsatt av hvordan vi ser på kvinner i Norge, både i samfunnet og i lovverket. I norsk rett er det aldri kvinnen eller hennes bekledning som er skyld i at hun blir utsatt for trakassering, seksuelle overgrep eller voldtekt.

Ansvaret ligger hos overgriperen, ikke kvinnens klær.

I Norge kan voksne kvinner kle seg som de vil. Selv om Fremskrittspartiet mener at hijab, burka og niquab er grunnleggende kvinneundertrykkende, hverken vil eller kan vi forby voksne kvinner å kle seg som de vil på fritiden.

For barn- og ungdom under offentlig omsorg stiller dette seg helt annerledes. FrP vil forby bruk av at hijab, burka og niquab i norsk barnehage og grunnskole. Syv år gamle jenter skal ikke komme på skolen i et plagg som skal «skjule dem for menns seksualiserende blikk» og markere avstand fra storsamfunnet.

Unge muslimske kvinner skal ha de samme rettighetene og mulighetene som etnisk norske kvinner.

Hijab, ære og sosial kontroll

I NRK har journalist Victoria Wilden fortalt om «Jasmin» som måtte flytte på hemmelig adresse fordi hun nekter å bære hijab:

«Jasmin var i tenåra da hun en dag fikk utlevert tre-fire hijaber med én enkel beskjed: Alltid ta på en hijab når du skal ut av huset.

Jeg ville jo ikke gjøre det, men det var aldri rom for diskusjon. Hvis jeg ikke ville høre på dem, kom de til å drepe meg.

Jasmins familie er ikke veldig religiøs, likevel ble hun tvunget til å bære hodeplagget. Jasmin tror det er fordi muslimske familier ofte setter æresfrykta høyere enn selve religionen.»

Historien til «Jasmin» er ikke unik. Gerd Fleischer, leder for Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger har liknende erfaringer:

«På mitt kontor har kvinner grått sine modige tårer over å måtte gå med hijab. Utallige unge jenter har fortvilet fortalt meg at hvis de ikke har hijaben på seg til enhver tid, får de juling. Disse våger ikke å stå fram i den offentlige debatten.»

Hijaben er ofte en del av kontrollregimet for jenter og kvinner som lever under ulovlig og streng sosial kontroll. Det er derfor farlig å bagatellisere dette plaget som skal skjule kvinnene for menns blikk og markere avstand til det norske samfunnet.

Hvem tar debatten?

For en måned siden utfordret jeg barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) om hvorfor Opptrappingsplanen for vold og overgrep mangler fokus på innvandrermiljøer.

Jeg ble sjokkert over svaret: ministeren ville ikke kommentere spørsmålet fra Stortingets talerstol!

Dette viser at vi har en lang vei og gå, og at vi dessverre har en regjering som syntes det er direkte ubehagelig å ta de vanskelige debattene om innvandrerkvinners rettigheter.

Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet forslag om hijabforbud i grunnskolen, og klare tiltak og krav mot innvandrermiljøer der kvinner er spesielt utsatt for sosial kontroll, vold og overgrep. Dessverre har forslagene bare fått FrPs stemmer på Stortinget.

Det betyr ikke at jeg gir opp kampen for innvandrerjentene og -kvinnene som i dag ikke har den samme friheten vi etnisk norske kvinner tar for gitt.

Noe av det første det islamistiske Ayatolla-regimet i Iran gjorde når de fikk makten i Iran, var å innføre hijabplikt for kvinner. I Norge bør vi som et minimum skjerme småjenter i skolen fra å gå i Iran-islamistenes uniform.

Fredsprisvinner Narges Mohammadi er fengslet for sin kvinnekamp i Iran. Hun er kritisk til hijab-loven, som hun mener er utformet for å «begrense kvinners rettigheter, negradere oss og utdype undertrykkelsen mot oss.»

Jina (22) ble drept i Iransk fengsel for å bruke hijaben «feil».

Hijab handler ikke bare om valgene til ressurssterke kvinner som forfatter Sumaya Jirde Ali, modell Rawdah Muhammed, skuespiller Iman Meskini eller SV-politiker Marian Hussein.

Hijab handler også om tvangen som gjorde at «Jasmin» måtte flytte på hemmelig adresse. Hijab handler om kontroll og undertrykkelse.

Dette er viktige perspektiver å ta med seg på den «Internasjonale hijabdagen».