UNDERPRIORITERT: Norske Kvinners Sanitetsforening mener kvinnesykdommer er underprioritert fordi det har lav prestisje i helsevesenet. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
UNDERPRIORITERT: Norske Kvinners Sanitetsforening mener kvinnesykdommer er underprioritert fordi det har lav prestisje i helsevesenet. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Her er sykdommene ingen vil hjelpe deg med

Sykdommene kvinner lider av, men sjelden dør av, har lavest prestisje i helsevesenet.

Svært få av prosjektene finansiert av Forskningsrådet (NFR) de siste årene har tatt for seg temaer som endometriose, abort, overgangsalder, menstruasjon eller hormon- og stoffskiftesykdommer, ifølge deres egen oppsummering.

Dette er de såkalte «usexy» lidelsene. Dette er temaer som historisk har hatt lav status i forskningsmiljøene.

Prestisjen sitter høyt på kroppen

Ikke overraskende gir det mer status å jobbe med sykdommer som ofte rammer menn.
Norske Kvinners Sanitetsforening

Fra 1990–2014 gjorde en gruppe medisinske sosiologer, med professor Dag Album i spissen, flere undersøkelser der de spurte om hvilke spesialiteter innen medisinfaget de ville rangere som mest og minst prestisjefylte.

Hjernesvulst, hjerteinfarkt og leukemi kom på topp, mens fibromyalgi og nevroser var i bunn.

Jo høyere opp på kroppen sykdommen eller lidelsen sitter, jo høyere prestisje har pasienten i møte med helsevesenet.

KVINNEHELSE: Elisabeth Swärd er seniorrådgiver på kvinnehelse og forskning. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
KVINNEHELSE: Elisabeth Swärd er seniorrådgiver på kvinnehelse og forskning. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Ikke overraskende gir det mer status å jobbe med sykdommer som ofte rammer menn, mens typiske kvinnesykdommer ikke gir samme anerkjennelse.

Både leger og sykepleiere melder dette. For sykepleiere gir det mer status med sykdommer man kan bli frisk av, framfor de kroniske som krever langvarig pleie.

Leger rangerer sykdommer etter prestisje, hvorvidt de er alvorlige, akutte eller faglig interessante.

Sykdommene med lavest prestisje er de kvinner lider av, men sjelden dør av.

Dette er ofte komplekse sykdommer som rammer hele kroppen og fører til store smerter og funksjonstap med betydelig konsekvenser for kvinners hverdagsliv og livskvalitet.

Sykdommer med personlige konsekvenser, men også store samfunnsøkonomiske konsekvenser, for eksempel endometriose.

LAV PRESTISJE: Typiske kvinnesykdommer har lavest prestisje, men gir betydelige konsekvenser for hverdagslivet og livskvaliteten til kvinner. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
LAV PRESTISJE: Typiske kvinnesykdommer har lavest prestisje, men gir betydelige konsekvenser for hverdagslivet og livskvaliteten til kvinner. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Eldre kvinner lavest i hierarkiet

Det er ikke kø til stillinger knyttet til for eksempel hudsykdommer, psykiatri, gikt, demens eller geriatri, ifølge professor Kristian Larsen ved Oslo Met. Larsen har laget en modell over sykdomshierarkiet med utgangspunkt i sitt eget feltarbeid på sykehus, og kollega Dag Albums studier.

I bunnen på prestisjehierarkiet finnes de eldre kvinnene. De som har mange konkurrerende diagnoser, og bruker flere medisiner. Disse er ofte omgitt av lavt utdannet helsepersonale og lavteknologiske redskaper, som krykker, vaskeklut og såpe.

Det er bekymringsfullt i møte med eldrebølgen at rangering kan få konsekvenser for pasienten og være i strid med viktige omsorgsverdier.

Frivillighetens bidrag til forskning

Sanitetskvinnene har vært en forskningsaktør siden 1916 og vi har nylig evaluert nytteverdien av vår forskning de siste ti årene.

Denne rapporten, utarbeidet av analysebyrået Damvad, viser at den N.K.S.-støttede forskningen har fått stor betydning, særlig for å løfte tema som har vært tabubelagt og underprioritert.

Rapporten viser at forskningen har ført til viktige framskritt og gjort livet lettere for flere pasientgrupper.

Men det trengs mer midler enn hva frivilligheten klarer å mobilisere.

Sanitetskvinnene støtter derfor helhjertet NFR sitt ønske om i større grad å øremerke midler, slik at vi sikrer finansiering av forskning på sykdommer og lidelser hvor vi trenger et kunnskapsløft, i tillegg til finansiering innenfor våre egne åpne utlysninger og forskningsfond.

Sanitetskvinnene går gjerne i møte med NFR om å bygge mer kunnskap om sykdommer vi kan for lite om.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no